Revolusjonsturisme: Harrytur til Bahrain

I Norge drar folk på harrytur. Enten over Svinesund eller med båt fra Norge til Danmark. Harrytur er vist begrepet for slikt, når man drar fra sitt eget land til et annet land for å nyte livets glade forfriskninger billigere enn man kan hjemme. I Saudi finnes ikke alkohol eller svin. Ergo; det en vanlig norsk harrytur ofte har som mål om å skaffe: Billig alkohol, billig svin. Det er heller ikke lov å ta med seg slikt inn i landet. Derfor er harrytur i norsk forstand noe man ikke finner her i Saudi. 

Men ellers er det mye likt. Eller helt likt. For fem og en halv times kjøretur fra Riyadh, der ligger Bahrain. På en liten øy ute i havet finnes det som mange saudiere ser på som en oase fylt med fristelser og gleder deres eget land ikke kan tilby. For en drøy uke siden så hadde vi vært innestengt i Riyadh i over to måneder. Kanskje til og med tre. Og når man bor så lenge i ørkenen av gangen, da blir man litt koko i toppen. Så vi bestemte oss for å gjøre det alle saudiere en gang har gjort, nemlig ta en helgetur til Bahrain. Og vi var vist ikke alene om det. Det er mange, mange saudiere som vist trenger å komme seg vekk i helgene, for det var mange som hadde tenkt samme tanke som oss.

Etter 4 timers kjøring, saudistyle (120-180 km i timen) så dukket plutselig vannet opp foran oss. Et hint om at Bahrain nærmer seg. Saudi har vært så snille å bygget en 22 km lang Causeway eller bro over til Bahrain slik at man slipper å ta ferge som i gamle dager. Og på midten av denne broen er det en øy, med fast-food og passkontroll. Der tilbrakte vi en time i kø, sammen med mange andre saudiere før vi kunne kjøre inn i et av verdens minste land, Bahrain. Og ja forresten, det har vist vært opptøyer her også. Kommer tilbake til det.

Bahrain trenger Saudi like mye som Saudi trenger Bahrain. Saudi bringer inn penger, turister, investering og sikkerhet til miniputtlandet, og tilbake gir Bahrain en liten oase saudiere kan flykte til når de får sitt eget land opp i halsen. I Bahrain kan man gå i shorts og jentene kan vise hud. Det finnes kino. Badeland for begge kjønn. En trafikk som ikke er kaos. Alkohol. Svin. Barer. Nattklubber. Drinker. Sjø. Frisk luft. Og sånn kan jeg fortsette. Det er nesten ubeskrivelig deilig å kjenne sjøluften når man kjører inn i landet, isteden for den tørre sandete luften som finnes her i Riyadh. (mens jeg nå skriver så har det vært sandstorm her i byen, og vi har glemt å lukke et vindu. Noe som har ført til et sandlag på ALT inne i leiligheten. Sand altså. Det finnes kulere ting). Jeg tror rett og slett myndighetene i Saudi priser seg lykkelige for at deres innbyggere kan dra til Bahrain for å få utløp for litt av sine ønsker, ellers hadde jo faren vært større for at de ville forlangt slikt hjemme. Og det er jo HARAM

Så hva gjør man i Bahrain. Og er det opptøyer der ennå? Kort fortalt, og pedagogisk, så får dere svarene gjennom kulepunkter.

• Taxisjåfører kjører med taksameter i Bahrain. Det skjer sjeldent i resten av Midtøsten. Det er til og med slik at glemmer de å slå det på, så får du turen gratis! Resten av Midtøsten, følg den trenden.
• Det er ikke tegn til noe opprør i landet. Ikke på overflaten iallefall. Alt var stille og rolig. Satte du deg derimot inn i en taxi, som oftest kjørt av en mann fra Bahrain med shia bakgrunn, da skjønte man fort at opprøret ikke var over. De var forbanna og det kommer nok ikke til å endre seg med det første. 
• Trafikken går av og til litt sent. Vi måtte vente 10 minutter i et veikryss for å få grønt lys. 10 minutter! Og det er ikke en overdrivelse en gang.
• Jeg fikk for første gang på 5 måneder både spilt biljard og drukket øl på samme tid. Sykt!
• Alle som jobber i utebransjen i Bahrain er fra Filipinene. Litt som svensker i Norge.
• Det er så mange tomme leilighetsbygg i Bahrain at de leies ut som hotell. Vi bodde i en to etasjesleilighet med 3 STORE soverom, 4 bad og en enorm stue. Vi betalte cirka 200 kr hver for to netter. 
• Bahrain sliter økonomisk. De har mange flotte bygg, men alle står tomme.
• Det er nesten ikke turister i landet. Dermed sliter de ennå mer økonomisk.
• Midtøstens beste drinker har de på Traders Vic i Bahrain. Jeg smakte en mojito som smakte bedre enn jeg noen gang har smakt.
• Ja forresten. Det er mulig å kjøpe drinker i Bahrain.
• Saudiere drar til Bahrain for å drikke. Saudiere flest kan ikke drikke. Saudiere oppfører seg dermed litt som nordmenn på danskebåten eller på harrytur skjærtorsdag. Saudiere som oppfører seg pent er veldig flaue over å være saudier når de ser sine landsmenn.
• Bahrain har mange rare bygninger.
• Bahrain er ikke stort. Det er vist et land, men landet fremstår som en middels stor by.
• Bahrain er verdt et besøk

Ja det var vel det. Jeg var det tross alt bare en helg. Eller en ting til føler jeg må fortelles. For det var en opplevelse å komme seg ut av Bahrain en fredag formiddag. Av to grunner. Saudiere og sand.

Vi begynner med saudierne.

Det sies at verdens farligste veistrekning en fredag ettermiddag er strekningen mellom Bahrain og Riyadh. For da skal alle saudiere som har vært på harrytur hjem igjen. Problemet er at alle ikke respekterer 24 timers regelen. Altså de kjører selv om de har glemt å avslutte festen. På vei ut av landet i passkontrollen så var det flere litt større biler, hvor passasjerene ramlet ut av døren for å tisse og så vidt kunne stå på beina. Som sagt, saudiere kan ikke alltid kontrollere sitt inntak av alkohol. Der og da så det veldig artig ut. Vi lo ganske mye. Like artig er det ikke at noen av disse karene setter seg bak rattet.

Så var det dette med sand. Jeg har kjørt bil noen ganger når det er snøstorm i Norge. Hvor sikten er maks 50 meter og man må konsentrere seg veldig for å holde seg å veien. I Saudi er det ikke snø, men sand. Og da får man av og til sandstormer. Vi møtte på en skikkelig kraftig en på vei hjem. Så kraftig at sikten var rundt 50 meter og hvor bilen nesten blåste av veien et par ganger. En artig opplevelse. Det er ikke bare bare å kjøre igjennom ørkenen når det blåser.

Jeg hiver med noen bilder under slik at dere kan se hvordan en tur til Bahrain, en harrytur, kan se ut. Så kommer det nok en siste bloggpost før jeg drar hjem. Har bare tre uker igjen i sanddynene!

  

Slik ser det ofte ut når man kikker ut av bilvinduet på vei gjennom ørkenen. Isteden for kyr, hester og sauer som vi er vant med hjemme, så sprader kamelene rundt og koser seg!

 Starten på «causewayen» eller broen som fører oss over til Bahrain. Sett fra baksetet som dere kanskje forstår. 

 

 

Langt der borte ser dere øyen fylt med fast-food og passkontroll. Der er jo slik i Saudi at det er like vanskelig å komme ut av landet som inn, så det tar ofte litt tid. Ennå lenger bak der, kan dere kanskje skimte paradiset, Bahrain.

 

Slik ser en handlegate ut i den litt eldre delen av Manama. For dere som ikke er helt med så er det hovedstaden i Bahrain.

 

Det å gå på sightseeing i sol, 40 grader og HØY luftfuktighet gjør at man svetter litt. Eller det var en underdrivelse. Det renner og renner og renner og renner. Da er det deilig å kunne stoppe på en kafe, med aircondition og ferskpresset juice fylt med isbiter. Ahhh.

 

Taggingen i Bahrain er litt mer konstruktiv. Har ennå ikke sjekket ut nettsiden men tipper du kan få løst de fleste problemer her. På norsk står det altså kjapt oversatt: «Om du har noen problemer, gjerne fortell meg. Min hjemmeside er, www.anyproblem.com». Check it out!

Det er vannvittig mange stilige bygg i Bahrain. Dette bygget tar vel allikevel kaka! For som dere ser så har de bygget vindmøller inn i bygget slik at de skal generere energi til alt som skjer der inne. Utrolig bra ide og utrolig miljøvennlig. Er bare et problem. De har aldri virket. Og der falt ideen fra fantastisk til idioti! (Det har skjedd noe galt med formatering her, men trykker du på bildet så får du det frem slik det skal se ut. Og da får du et ennå bedre inntrykk av bygget!)

Bab al-Bahrain, inngangen til Souqen i Manama, med Harbour towers i bakgrunnen. Også et utrolig tøft bygg, som er bygget der havnen tidligere lå. Høye tårn på begge sider og det står majestetisk og kikker ut over Manama.

Et ennå bedre bilde av Harbour Towers. Men er et lite problem med dette bygget også. Svaret kommer til neste bilde.......... (Trykk også på dette bildet for å se det ordentlig)

Hele bygget var tomt! Vi måtte jo ta en tur bort for å kikke på det vi trodde var Bahrains største kjøpesenter og kanskje også få en tur opp i tårnene. Men neida. Tårnene var stengt og det fantes En, EN kafe i hele senteret som var på 7 etasjer. Den økonomiske krisen har rammet Bahrain hardt, noe som fører til mange mange mange tomme bygninger. 

Også i Bahrain er de «glad» i sin kongefamilie, Al-Khalifa. Her er iallefall en bitte liten plakat av kongen på en bitte liten bygning.

Enda et av de litt spesielle byggene. Ser ut som underrennet på en skibakke. Men that's Bahrain!

Her er vi på vei hjem til Riyadh. Og vanligvis så er det bare kameler som er faren på veien. (I tillegg til litt berusete saudiere) Men som du sikkert ser så er det greit med sand i luften, noe som gjør både sikten og kjøringen vanskeligere for vår saudiske venn som kjører.

Sikten er som dere sikkert ser, ikke helt topp. Mye sand over alt og etterhvert kom det til og med inn i bilen gjennom aircondition. Sand altså. Ikke bare kos, klemz og sommer det altså.

 Ennå sandstorm. Og fortsatt dårlig sikt. Slik var det de første tre timene på biltur. Litt artig og da, det må sies! 

 

Vi ble kjørt av vår saudiske venn. Her kjører han i 150 km/t, i sandstorm, på autopilot. Slik gjør man det i Saudi når man koser seg og kjører bil. Når man ikke har beina på dashbordet, så sitter man i lotusstilling i stolen og skriver meldinger mens bilen kjører på autopilot i 140 km/t. Men kvinner, de kan ikke kjøre. «Er fali det»!

Rett før vi kom til Riyadh så lettet det, vinden løyet og solen var på vei ned. Slik ser det da ut. Ganske idyllisk sett fra bilvinduet.

Observasjoner fra en flyplass, mens makten rår og småguttene dundrer forbi!

Det er i Saudi det skjer! Eller det er det jo ikke. Men i ekte tabloid ånd så skal en alltid starte med løgnen og så modifisere den etterhvert. Det er vel det de gjør i avisene så vidt jeg forstår. Jeg lovet å være litt mer aktiv på bloggfronten (fordi noen av dere, uvisst hvorfor, har bedt om flere poster, noe som igjen innebærer at dere bruker tid på lese disse postene, som igjen innebærer at det skjer ennå mindre hos dere enn i Saudi, som igjen innebærer at første setning iallefall har litt sannhet i seg siden du tross alt nå leser dette og ikke har noe bedre å gjøre) og dette er mitt bidrag til å være mer aktiv.

Varmen fikk jeg uttrykt min frustrasjon mot så det får ligge denne gangen. Denne gangen tenkte jeg å bevege meg litt inn på utrygg grunn. Kritikk! Eller ikke kritikk, men i større grad observasjon. Observasjon av et samfunn som ikke alltid er like positivt. Nøkkelord: makt og kjønn. Men husk, jeg har ingen meninger om noe som helst, jeg bare observerer. Dere kan mene akkurat det dere føler for (tipper dere blir greit kritiske, men det er opp til dere) mens jeg altså ikke har meninger. Der var liksom jeg reddet om noen plutselig skulle mene at jeg har meninger, noe som jeg for tredje gang nå understreker at jeg ikke har. Punktum. (Her skulle det vel stått ironi eller enda bedre «ironi» for å forvirre ennå mer. Det gjør det altså ikke.. )

For en liten uke siden var jeg på flyplassen i Riyadh for å hente en kollega. Slikt gjør man her. Og flyplassen er et meget artig sted å observere ting på. Den første observasjonen jeg gjorde var hvor utrolig godt alle kjenner sine kvinnelige slektninger. For ut av avgangshallen, der hvor bagasjen hentes, går det ut kvinne på kvinne, alle kledd i AKKURAT samme klær. Heldekkende drakt, slør og niqab. Altså en ser bare øynene (Og selvfølgelig høyden og til en viss grad bredden på damene) Hadde noen av mine familiemedlemmer eller venner for den slags skyld kommet gående i denne bekledningen, så hadde jeg slitt med å skille kjent fra ukjent. Men ikke her i Saudi. Selv der hvor man så vidt ser det en øyenvipp, så greier hele slekten å oppdage mor før mor oppdager slekten. Ikke mindre enn imponerende! Et tips er å bruke folk herfra for å avdekke forkledninger, de kjenner folk igjen selv uten noen kjennetegn! Imponerende.

Det skjer da også andre mindre imponerende ting på flyplassen. Det er slikt her i landet at man har et greit klasseskille. Saudiere på topp, oss andre under. Men oss andre er også rangert. Vi europeere og vestlig ligger ganske høyt sammen med andre arabere. På bunn ligger asiatene, og da i størst grad pakistanere, indere, filippinere, indonesiere osv. Det innebærer at jo lavere du er rangert, jo mer er det greit å trakassere deg. Mens jeg satt å ventet, så kom det titt og ofte asiater, altså dem lavest på rangstigen her i Saudi, ut fra avgangshallen som deretter satt seg og ventet i ventehallen på sine venner, kollegaer, familie og andre. Men det å sitte å vente i Saudi er ikke bare å sitte og vente. Eller for oss vestlig er det nettopp det, men ikke for disse stakkars karene. For det var en, EN politimann som jeg tror sto opp på feil fot eller kanskje han våknet med hodet godt plantet i sin egen rævsprekk for alt jeg vet. Irritert var han iallefall, uten å ha noen grunn til det. Og når man er irritert så må det jo gå ut over noen. Når man da i tillegg har makt til å la det gå ut over noen, så er det ofte de lavest på rangstigen som får smellen.

For Mister «Jeg har på meg en grønn uniform og kan derfor behandle alle mennesker som kveg» fant derfor ut at alle asiater ikke kunne vente i ventehallen, (du ser paradokset der håper jeg) de måtte vente utenfor. Og istedenfor å be pent om at de som ventet måtte flytte seg utenfor, så måtte Mister «jeg har verdens kjedeligste liv og må derfor uttrykke min frustrasjon på folk jeg anser som under min verdighet» begynne å hyle og tilnærmet piske folk til å gå utenfor. Det som egentlig er enda verre er at folk ikke protesterer, for dette er de vant til. De bare himlet med øynebrynene og beveget seg demonstrativt sent mens Mister «Jeg er så maktsykt og elsker å herske med alle jeg kan» tilnærmet dyttet dem ut døren. Jeg derimot, han smilte til meg. Jeg er jo hvit, vestlig og pent kledd, og da sitter man i fred. Etterhvert var det nesten bare jeg igjen i ventehallen. Eller nesten. 

For det var en kar, tipper han var sjåfør, som enda stod og ventet på sin passasjer som nok kom med et fly. Problemet til vår sjåfør var at han, ja var asiat. Og da måtte han jo vente utenfor i følge Mister «Jeg blir helt opphisset av å ha så mye makt som jeg har over disse asiatene, jeg greier ikke stoppe å trakassere dem». Så vår lokale helt i politiuniform gav klar beskjed om at han måtte vente utenfor, mens vår venn sjåføren, prøvde å forklare at han ventet på en og gjerne ville ringe å høre om han var på vei. Vår helt i politiuniform synes det var en helt fryktelig ide og ba vår venn sjåføren legge ned telefonen og pelle seg ut. Vår venn sjåføren begynner å gå demonstrativt sakte mot utgangen mens han igjen tar opp telefonene for å ringe. Vår helt i politiuniform blir helt vill og løper bort for å ta fra vår venn sjåføren telefonen, noe vår venn sjåføren ikke setter stor pris på siden det tross alt er eneste mulighet han har for å nå den han skal hente. Vår venn sjåføren ber deretter vår lokale helt i politiuniform om å få telefonen tilbake flere ganger, mens vår helt Mister «Jeg har all makt og du må i det minste slikke skoene mine og deretter kysse meg bak mens du tilber meg og danser rundt meg, bare fordi jeg har makt» nekter å gi den tilbake. Etter at vår venn sjåføren har bedt litt for mange ganger om telefonen så får vår helt i uniform nok og tar tak i armen til vår venn og nesten brekker den. Vår venn sjåføren går i bakken, lager litt lyd (ikke lyd man liker å høre) og akkurat da kommer min kollega ut av avgangshallen. Så vi går forbi Mister «Herregud å mektig jeg egentlig er, jeg kan trakassere og utøve vold mot akkurat de jeg vil, det føles helt sykt digg» når han nå sitter opp på vår venn sjåføren. Min kollega spør litt i skjul hva som egentlig har hendt og jeg svarer tørt: "Han politimannen fikk det plutselig for seg at han ikke ville ha asiater på flyplassen og dette er den ene som mente det var litt rasistisk. Slik gikk det med han"

Hvordan det gikk med vår venn sjåføren og vår lokale helt i politiuniform vet jeg ikke, men skal jeg tippe så går vår lokale helt enda rundt og blir opphisset av sine egenskaper som førsteklasses trakassør, mens vår venn sjåføren kanskje er i fengsel eller slapp unna med en advarsel for å reagere på at han ble behandlet rasistisk.

Og før vi slipper Saudi helt, så har kanskje noen fått med seg at det skal arrangeres en liten markering 17 Juni, hvor kvinner i Saudi oppfordres til å sette seg bak rattet å kjøre. For det har de altså ikke lov til her. Det som derimot er artig er at alle menn, og da mener jeg ALLE som har en «blindtarm hengende ut foran» (slik sier de her) de får lov til å kjøre. For noen dager siden skulle vi kjøre til trening og for å komme dit så må vi gjennom et trafikkryss, noe som innebærer at alle biler selvfølgelig må stå så nærme starten på krysset som mulig, for kø skjønner de lite av her. Vi har skjønt dette og smetter forbi et par biler for å legge oss i den køen (vi kaller det kø selv om det strengt tatt ikke er det) som det var minst biler i. Plutselig kommer det en rød SUV som kjører inn rett foran oss, slik at vi må bråbremse og svinge unna. Mr Saudi som etter fire måneder i landet sjeldent blir provosert, ble rett og slett litt forbanna. Han løfter opp hånden og hytter mot bilen, og det er godt mulig det kommer både en finger eller to. I bilen smiler sjåføren tilbake. Og ler. Og plutselig begynner Mr Saudi å le han også. En oppgitt latter. For sjåføren og passasjeren i den andre bilen kan ikke være mer en 11-12 år. Og der sitter han og såvidt kan kikke over rattet, med smilet rundt munnen og røyken i høyrehånden. Kvinner kan ikke kjøre i dette landet for det vil være en trafikkfare og det vil føre til mange farlige situasjoner på veien sier de her. Jeg sier ikke mer jeg. Den kan dere vel tolke selv!

Som dere sikkert husker så la jeg med en liten video som tok Saudi på kornet sist gang. Og denne gangen følger jeg opp vår nye helt Mutawwa Bakheet Al Anzi. I anledning 17 Juni så får dere nå fortellingen om hvorfor kvinner ikke kan kjøre bil, fortalt av Bakheel selvfølgelig! Kos dere med den rasjonelle og helt naturlige forklaringen. Og husk, jeg har ikke ment noe av det jeg har skrevet, bare observert! 

Et svett bursdagsbarn i varmen. Og heiande så VARMT!

Det har blitt en god stund siden sist jeg hadde noe fornuftig å si. Og det har sine grunner. For det er ofte slik at når man reiser til et nytt sted, så er alt spennende og eksotisk, og en finner historier å fortelle bare man tar en tur inn på kjøkkenet eller surfer på nettet. Men så etterhvert så begynner en å tilpasse seg og alt det eksotiske blir normalt og alle historiene blir hverdagen. Og slik er det i Saudi fortiden. Det skjer masse, men lite som er verdt å fortelle om egentlig. Etter å ha vært her i fire måneder så er det meste blitt normalt. Ingenting overrasker. Selv damer i Niqab på løpetur (ja det ser morsomt ut) blir liksom bare en del av hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg har bursdag i dag. Blir et år eldre enn sist bursdag, og det er jo en hendelse som i utgangspunktet burde føre til litt fyrverkeri og hurrarop. Hadde jeg vært Konge hadde det nok hendt, men det er jeg jo ikke (iallefall ikke offisielt, bare i mitt eget hode) og da blir det lite feiring. I dag har jeg jobbet, siden det er søndag og arbeidsdag, og spilte tennis noen timer. I tillegg til å spandere på meg en liten sjokoladekake til dessert. Det er mye man kan skryte av i Saudi, men bursdagsfeiring er ikke en av dem. Men så driter jeg vel egentlig i dette med bursdag, så skal ikke klage. Men siden jeg allikevel sitter her å skriver så kan jeg jo nevne et par ting som jeg bryr meg litt mer om, eller rettere sagt ikke helt greier å takle.

Det er altså ting jeg ikke helt greier å venne meg til. Eller forsåvidt, en venner seg til det, men det er allikevel verdt å si noen ord om det. Nemlig, VARMEN. Jeg bor som de fleste har fått med seg midt i ørkenen, noe som medfører at det er ganske varmt her. For en uke siden var vi nede i byen og på vei hjem så kjører vi forbi en sånn lysgreie over veien som viser hvor mye klokken er og temperaturen. 47! 47 grader. (I dag var det btw 49,2) Det er ganske varmt det. Og det som da gjør det ekstra moro er at det ikke blir kaldere utover kvelden, neida. Det holder seg på samme temperatur. Dobbel tropenatt, 20 ganger 20, hele døgnet. Det er ganske varmt det....

For første gang har jeg skjønt viktigheten av aircondition. Det er rett og slett livsviktig. Mens man i Norge fyrer med ved og holder seg innendørs om vinteren, så dundrer man på aircondition og holder seg innendørs om sommeren her nede. For det er for varmt å være ute i lengre perioder. En dag kom vi hjem og plutselig var strømmen borte. Dette fordi strømselskapet hadde glemt å gi oss regning, og istedenfor å informere oss om at de var tilbakestående, så kuttet de likså godt strømmen. Slik gjør man i Saudi. Ops, jeg gjorde en feil, men du får betale for det. I Norge er det liksom ikke krise at strømmen går om sommeren. Det er lange lyse dager, varmt og en greier seg egentlig ganske bra. Men her er det krise. For leiligheten var varmere og tettere enn ute, det var klamt og mørkt. Og ingen steder å flykte for å finne frisk luft. Ute var det klamt, inne var det klamt, klamt klamt klamt. Strømmen kom tilbake etter 4 timer, med det er de klammeste timene jeg har hatt på en stund.

Og angående klamhet. Av og til er det tilstelninger og ting som blir arrangert utendørs. Vi var på en slik tilstelning der hvor det serveres mat og god drikke, utendørs, og hvor det er dansegulv innendørs. Da må man møte opp i finklær. I godt over 40 grader. Det er varmt. Det er varmt å gå, det er varmt å sitte, det er varmt å være. Kjøper man et glass med «brus», så er isklumpene smeltet før man er tilbake på bordet man sitter. I Norge tar man ofte turen ut i frisk luft om man blir litt for varm på en fest. I Saudi tar man turen inn. Inn under aircondition. Og blir det mot formodning for mange folk innendørs grunnet dans eller lignende, ja da har man en god gammeldags svettefest. Folk danser inne og gjør rommet varmt. En varm Mr Saudi må ut å få seg frisk luft. En varm Mr Saudi finner kjapt ut at han er i Saudi og at det er varmere ute enn inne. En enda varmere Mr Saudi går inn igjen og finner ut at varmen bare fortsetter å stige innendørs fordi alle plutselig skal danse. En mildt sagt svett Mr Saudi gir bare opp og svetter. MYE. Og slik går dagene. En ting jeg gleder meg til i Norge er frisk, kald luft.

Heldigvis må en si, så er det ikke høy luftfuktighet her. Bare tørr tørr luft. Noe som gjør at man blir mindre varm enn man ville blitt om bostedet var kysten, som Qatar eller Oman. Det er en mager trøst.

Som mange vet, så prøver jeg å ta meg noen løpeturer. Så også i Saudi. Å løpe i solen er uaktuelt, det er på mange måter forsøk på selvmord. Men når solen går ned så har jeg forsøkt noen ganger. I rundt 40 grader. Det er ganske varmt. Og tørt. Og klamt. Men merkelig nok så går det bra. Jeg har greid å holdt ut en løpetur i 45 min i 40 grader, så jeg begynner å venne meg til klimaet. Til gjengjeld er jeg greit varm når jeg kommer hjem, og da er det jo alltid digg med en kald avkjølende dusj... Men neida.

For enda en ting som er morsomt med Saudi er temperaturen på vannet. I Norge klager vi ofte over at varmtvannet tar slutt. Her klager jeg over at det ikke finnes kaldt vann. Skrur man på dusjen så må du først vente et par minutter slik at vannet får renne. For vannet er ofte oppbevart på taket, slik at man får trykk når man åpner kranene. Og på taket skinner solen. Og da blir det ofte litt varmt. Blander du da soloppvarmet vann med varmtvannstank vann, så blir det greit varmt skal jeg si deg. Setter jeg da vannet på det kaldeste som finnes og lar det renne i to tre minutter så er det nede i kun 35- 40 grader. Hmmm, deilig og avkjølende. Eller like varmt som ute! Varmt! Pusse tenner i 50 grader er også en opplevelse, men det får bli en annen historie. 

Varmen det gjennomsyrer da også mye av det man gjør her. Mye av tiden oppholdes på steder med aircondition. Som kjøpesentre. Og i varmen så ønske mange å kjøpe klær som er luftige og kanskje til og med ikke dekker hele kroppen. Da går man i klesbutikk. Det i seg selv er en artig opplevelse. For det første man må spørre om er «har dere prøverom»?. En selvfølge i Norge, ingen selvfølge her. Noen av butikkene har prøverom, men da bare for menn. Det finnes ikke prøverom for kvinner. Så skal kvinner kjøpe klær, så må de forhåndsbetales, tas med hjem, prøves og returneres om de ikke passer. Tungvint. Hvorfor ingen prøverom spør du? Fordi da er det en fare for at andre menn kan se hud og bli ville og gale. Så derfor beskytter man kvinnene med å nekte dem å prøve klær.

Og apropos varme, det er ofte deilig å bade når det er varmt. Det er litt vanskelig midt i ørkenen, men det finnes iallefall masse svømmebassenger. Og da trenger man ofte badetøy. For kvinner er nok det en ekstra gøy opplevelse å kjøpe slikt. For det jobber bare menn i alle butikker, så det vil si at man som kvinne må gå å spørre en kar om hjelp til å kjøpe bikini. Høyst sannsynlig har denne mannen aldri sett en dame naken andre steder enn i lugubre blader eller filmer, og han skal da hjelpe til med passform og BH størrelse. Og prøve kan man jo heller ikke, det må damene vente med til de kommer hjem bærende på bikinien som jomfrukaren hadde anbefalt.

Slik ser besinpumpene ut. Literene går fortere enn pengene! 

Og før jeg gir meg så har sikkert mange fått med seg at vi kjører mye bil. Fra kjøpesenter, til jobb, til matbutikk, til trening, ja til alt. Det er rett og slett for varmt å gå på grunn av, ja VARMEN. Den siste måneden har vi følt at bensintanken har blitt tømt veldig fort, uten at vi kjører så mye. Og vi var redde for bensinlekkasje eller det som verre er. Men neida, det var en forklaring på bensinbruken. Aircondition på full guffe i bilen hele tiden! For det må man ha, ellers svetter vi alle ihjel. Nå tenker kanskje du at det må bli dyrt å fylle full tank hver eneste uke. Hahahaha, sier jeg da. En liter bensin koster 60 halala, altså cirka 90 øre. Full tank på vår bil koster rundt 25 SAR, altså ca 35-40 kroner. Slik er det i et land som har nok av olje og som deler broderlig med sin befolkning. Og prisen den er fast, den har ikke endret seg noe det siste halve året. Bensinprisforkjempere dere bør bare komme dere ned til Saudi, her er det paradis. Eller det er en del slike muslimer her da, som jeg har en følelse dere er redde for, men bensin er billig så det får dere bare tåle!

Mens vi er inne på bil, så har det jo vært en liten sak herfra Saudi om en dame som kjørte bil. Noe de ikke er så glad i her i landet. Så hun ble arrestert. Det politiske skal ikke jeg ta stilling til, men Youtube har flere morsomme videoer som tar Saudi ganske på kornet, når det kommer til det religiøse politiet her og kvinnelig bilkjøring. Her er en av dem, enjoy og le litt for dere selv, det gjør iallefall jeg.

Bursdagsbarnet hilser fra Riyadh!

Revolusjonsturisme: Flyturer i Saudi-Arabia er spesielle. Veldig spesielle.

Revolusjonsturisme er vel et begrep som ikke brukes for ofte, men det kan vel settes som merkeslapp på min lille tur til Jemen. For ja, jeg har vært en liten svipptur til Sana'a, hovedstaden i Jemen, hvor det fortiden er litt uro. Det politiske skal jeg overlate til andre å vurdere, men jeg tenkte å ta dere trofaste blogglesere med på en liten tur til et land som på mange måter er den rake motsetningen av Saudi-Arabia. Fattige, men genuine. Genuinitet er noe en ikke finner her i Saudi, men som man finner i store magedrag i Jemen. Men før lysebildeshowet kan begynne (ikke hver redd, ingen bilder av meg i lite klær på en badestrand som det oftest er i slike feriepresentasjoner) så må det fortelles et par hverdagshistorier fra Saudi-Arabia. Og det å reise med fly i dette landet det er pokker meg noe for seg selv.

Vi møtte opp på flyplassen her i Riaydh og til alles overraskelse var flyet presis og alt var klart. Tipper det var noen få av de andre passasjerene som reagerte på at noen hvite mannfolk skulle med fly ned til Jemen, for vi var de eneste som var i nærheten av vestlige menn. Jemen er liksom ikke «i vinden» for tiden som feriemål for å si det sånn.

Jeg er på vei inn i flyet, men blir som vanlig stoppet av en sikkerhetssjef for å vise billett og pass. Han kikker litt i passet og roper plutselig, «Stamp, Stamp». Jeg skjønner lite, men prøver å vise at jeg har visum til Jemen, noe han ikke kunne brydd seg mindre om. Igjen roper han «stamp, where is stamp?». Som de fleste vet, så er passet et sted det ofte er mer enn ett stempel. Etter en deilig dialog som gikk på et nivå som dette, Meg: What stamp? Vakten: Where is stamp? Meg: Which kind of stamp? Vakten: Stamp, Stamp? Meg: I'm sorry, I don't understand: Vakten: Where is stamp? Plutselig forstod jeg hva han mente. Det holder å hyle STAMP nok ganger, så tar jeg det til slutt. For Saudi er et morsomt land. Her må man ha tillatelse for å komme inn i landet, men også tillatelse for å forlate landet. Og stempelet han ville ha, var tillatelsen på at jeg fikk lov til å forlate dette fantastiske landet. Til slutt fant jeg det, han smilte og ønsket meg god reise. Men det var bare starten.

For Saudi er et land hvor menn styrer. Og kvinner skal dekke seg til og ikke omgås med menn utenfor sin slekt. Da blir flyreiser vanskelig. Ofte kommer kvinner sammen med en mann, han har de flere av konene med seg på tur, som tilsammen ofte kan være en del kvinner.  Og de må for ALL DEL ikke sitte ved siden av menn. Spesielt folk som meg, som er hedninger og skal til helvete uansett. Så da styrer disse mannfolkene noe enormt med å passe på at alle kvinnene i deres entourage ikke blir sittende ved siden av mann. Noe som i seg selv er litt vanskelig i et fly. Derfor er det ofte kaos ganske lenge før alle har satt seg ned på plassene sine. Eller plassene sine er å dra den litt langt. Ingen her bryr seg egentlig om at man har et sete som er reservert. Folk setter seg bare der de føler for. Noe som bare gjør plasseringen av kvinner enda verre. Jeg sier som alltid, heia Saudi. 

Menn er menn. Ofte av den litt dårlige sorten her nede. For på flyene finnes det flyvertinner. Selvfølgelig er dette kvinner. Og like selvfølgelig ikke saudiske kvinner, for de skal for det første ikke jobbe og for det andre ikke mingle med andre menn. Da er jobben som flyvertinne helt utelukket. Alle flyvertinnene er da fra asia og kvinner. Menn her nede har lite respekt for kvinner. Enda mindre respekt for gjestearbeidere. På fly finnes det ofte noen regler. Som å slå opp seteryggen, ikke ha på mobil osv. Dette er det flyvertinnene som skal håndheve. Er det noen som lukter et problem? 

Ja for her tar gutta boys ned stolryggen, de tar ned bordet og ringer i telefonen når flyet tar av. Flyvertinnene kommer pent bort og informerer; gutta boys gir faen. Ingen kvinne skal fortelle dem hva de skal gjøre. I tillegg er ikke gutta boys så smarte. For de lar selvfølgelig mobilen stå på under hele flyturen, men de glemmer alltid å slå av lyden. Dermed hører man med jevne mellomrom at en telefon ringer eller at det tikker inn en melding. Deilig. 

Noen av den yngre garden, 20 +, og nok blant de rike her nede satt også på flyet. Og de var konsekvent uhøflige mot de kvinnelige flyvertinnene. Rett og slett fordi de selv mente de var helt greit. De var menn og kunne gjøre det de selv ville. En gjestearbeider og i tillegg en kvinne, fikk bare finne seg i det. Jeg var centimeter fra å sette fyr på krøllene til disse gutta.

Rett før avgang, iallefall når man flyr med saudiske flyselskap så kommer det annonsering over høyttaleren. Noe som dette «This is a passage of what Prophet Mohammad said before he went on a travel» og så kommer det en bønn på et par minutter. Deretter begynner å flyet å kjøre. Vi er iallefall beskyttet fra høyeste hold.

Allerede er teksten blitt ganske lang. Og enda har vi ikke lettet. Så jeg skal komprimere det som er å si. Selve flyturen forløp som andre flyturer. Helt til vi nærmer oss bakken. For tror det er et eller annet i drikkevannet her nede, for det er veldig viktig for alle å være først ut av flyet. Det vil da si at man må først ut at setet sitt for å få tak i bagasjen i hylla slik at man kommer seg først ut. Så med en gang flyet treffer bakken så våkner folk. Mobilene som ikke var på under flyturen er nå iallefall påskrudd og det ringer over alt. Folk er allerede på vei opp av setene og klare for å komme seg ut. Til å være et samfunn hvor det å komme tidsnok ikke eksisterer, så er det imponerende hvor kjapt alle har det når de sitter på et fly.

Ja en ting til. Eller to. Her serverer de mat på flyturer som tar en time og tyve minutter. 3 flyvertinner og et fullt fly. Det innebærer at de har dårlig tid. På vei hjem fra Sana'a greide de å rydde vekk siste matfat 2 minutter før flyet traff bakken. Og da var det flere som klagde, mannfolk selvfølgelig, over at de ikke hadde fått påfyll på teen eller litt ekstra vann. Av og til lurer jeg på om noen folk her, mannfolk igjen,  noen ganger ser lenger enn sin egen navle. Selvsentrerthet er de verdensmestre i. 

Ting nummer to. Flyplassen i Sanaa er nok en av verdens fem verste hovedstadsflyplasser. Den er en slitt versjon av Kjevik i Kristiansand og enda mindre. Vi ble kjørt ut til flyet i buss. Der ble vi sluppet ut en og en foran flyet, for der lå all bagasjen på bakken. For de har ikke fingerID og slikt i Jemen. Der går man ut på bakken og peker på den bagasjen som en eier, og da blir den lempet inn i flyet. Det tar tid, spesielt når alle her nede har med seg minst tre kofferter hver. 

Deretter står vi i kø i flytrappen. En kø som ikke beveger seg. Først tenkte jeg at det var fordi en av mannfolkene med en del koner på slep måtte plassere dem i sikkerhet fra oss hedenske vestlige og andre skumle mannfolk. Men neida, det er sikkerhetskontroll på vei inn i flyet. Saudiske flyselskap stoler altså ikke på sikkerhetsjekken på flyplassen, så de har en egen sikkerhetsjekk før man går inn i flyet. Hvor alt blir gjennomsøkt. Det tar også tid. Ting tar med andre ord lang tid. 

Jeg har tidligere uttrykt min irritasjon for både det ene og det andre her på bloggen. Også den litt ironsike ideen om å skrive en bok dedikert til dette temaet. Sitatet «jeg misliker folk», står iallefall sterkt etter noen flyturer her nede i Saudi. Eller det bør kanskje omformuleres til «jeg misliker rike mannfolk på flyturer på den arabiske halvkule». Men nå er jeg rar også. Og jeg tipper jeg var den eneste på hele flyturen som reagerte på noe som helst. Det er slik det skal være her nede. Ingen hedensk hvit vestlig gutt skal komme å si noe annet. Jeg er jo tross alt bare en gjestearbeider jeg og. Men heldigvis ikke kvinne. Det må jeg ærlig innrømme at jeg er glad for. For det kan ikke være lett, spesielt når du har den beste sorten av mannfolk innesperret i et fly og man kan ikke stikke av fra problemet. Ikke si at det er overraskende om du plutselig hører om en flyvertinne som har forlatt flyet i fallskjerm en gang i fremtiden. Da tipper jeg det var her nede det hendte. For den tålmodigheten disse damene har, den er imponerende!

Siden dette ble en altfor lang tekst (denne kunne blitt sykt mye lengre) så flytter jeg bilder og slikt fra Jemen til en ny post. Gi meg en dag eller to. To be continued!

Kvinner og bilkjøring! I nåtid og i fremtid.

Det er ikke alltid like lett å finne på noe spennende og kreativt å skrive om fra dette morsomme landet hver uke. Akkurat nå sitter jeg foran Al Jazeera, en TV kanal som den siste måneden har gått i fronten for revolusjonen i den arabiske verden og ser på ødeleggelsene i Japan. Ingen ting kan vel beskrive det tydeligere enn at alt er tilfeldigheter. Så for første gang på en god stund er nyhetsfokuset flyttet fra Midtøsten, det er bare synd det er slik saker som må til før det skjer. 

Siden sist har det vært kvinnedagen i hele verden. 8. Mars har vært feiret og markert, men her nede har det vært heller stille. Som nevnt tidligere så er det kvinnedager her flere ganger i uken, med litt annet innhold da selvfølgelig en kvinnedagen hjemme. Det er ikke spesielt lett å være kvinne her nede. Eller, det er sikkert lett, men som kvinne mister man mye av den naturlige friheten som vi menn selvfølgelig har. Kvinner har ikke lov å kjøre bil, kvinner må bruke en egen inngang på restauranter og kafeer, og alle kvinner må dekke seg med en abaya (en lang svart kjole) som de må bruke når de er ute i offentligheten. Mens vi menn kan gå som vi vil! Sangen «It's a man's world» tillegges nok en annen betydning i disse trakter!

Det som er artig er allikevel at kvinnedagen har blitt markert i nasjonal presse, men på en veldig pen og lite kontroversiell måte. Det har vært flere artikler der skribentene ser inn i fremtiden. Og bare for å være sikre på at ingen blir provosert, så kikker vi fremover mot år 3000. Jepp, vi hopper tusen år fremover. Ganske vanskelig å spå med andre ord. Hva tror du har skjedd her nede i 3000? Romvesener har tatt over? Alle har vinger og flyr rundt i luften? Det er bygget en bro til månen? Nope! Her er de litt mer beskjedne når de spår. De spår at i år 3000 da kan kvinner kjøre bil! Fremtidsoptimisme kan man ikke si at de har her nede. Om du selv vil lese selv, (veldig artig artikkel), kikk her:  http://arabnews.com/opinion/columns/article306202.ece

Kvinnedagen i nyhetene, inkludert saken over, er oppsummert i denne bloggposten, http://xrdarabia.org/2011/03/08/saudis-note-womens-day/, en blogg jeg vil anbefale om noen er interessert i å følge med på hva som sees som nyheter her nede. 

Det er som mange forstår mye som er ulovlig her nede. Alkohol er en ting som offisielt ikke eksisterer her nede. Det er totalforbud og er ikke mulig å kjøpe. Men også i Saudi så eksisterer «Harry-turer». Bare at her er det ikke til Danmark, men til Bahrain. For i Bahrain er det mulig å både kjøpe og drikke alkohol, også for dem som kommer fra andre land. Derfor er det mange saudiere som reiser over grensen i helga for å ta seg en drink eller to, før de kjører tilbake. Og det anbefales i miljøet jeg vanker i å aldri kjøre veien til Bahrain på fredager. Hvorfor? For da kommer det en god del saudiere tilbake fra harry-turer, greit beruset og kjører hjem. Og når man vet at saudiere kjører som svin, så kan du tenke deg hvordan de kjører når de i tillegg har litt harry-veske i kroppen. Farlig farlig.

Og mens vi er inne på dette med å å kjøre som svin. Der har jeg en litt artig historie jeg synes det kan være greit å dele med dere. På onsdag var vi invitert til en «gård» som skulle ligge en 15 minutters kjøretur utenfor Riyadh. Vi trodde de mente norske minutter, men det var selvfølgelig saudiske minutter. Det betyr at du ofte må gange med både en og to, og kjøreturen tok 45 minutter til sammen. Her er de ikke så nøye med tidsperspektivet, ting skjer når ting skjer. Insallah. Hva som skjedde ute på denne gården, det er forsåvidt en annen historie, så det kan vente til en annen gang. Men det er jo slik at for å fortelle en historie, så må man etablere en kontekst, og dette er da konteksten. For historien starter mens vi er på vei hjem, sånn i 2 -3 tiden på natten.

Som de aller fleste har fått med seg, så har det vært en del protester i den arabiske verden. De aller fleste stedene enn her i Saudi. Og slik kommer det nok til å være en god stund til. Men det var meldt noen demonstrasjoner denne uken, og uten at vi hadde tro på at noe ville skje, så er man litt ekstra oppmerksom. På vei hjem satt jeg bak rattet, med et par passasjerer i baksetet. Rundt 20 minutter før vi ankom Riaydh så var det plutselig en ansamling av biler som var parkert midt i veien. Ganske mange biler. Og på midtrabatten stod det haugevis av saudiere. Der og da trodde vi at nå var protestene kommet til Saudi. Men så feil kan man ta. 

For det som skjedde, det var at det var en «drifting» happening.  En aktivitet som i utgangspunktet er ulovlig og derfor arrangeres det som oftest midt på natten. Da drar saudierne med seg bilene sine, vennene sine og galskapen sin, og kjører om kapp på offentlige veier. Det er ulovlig, det er farlig og det er sykt populær blant mannfolkene her nede. Heldigvis for oss så kjørte de på den andre siden av midtrabatten, ellers hadde vi garantert kræsjet. Siden jeg alltid legger med en par videoer av «crazy saudis» så passer det vel bra med et par videoer av hva drifting egentlig er. Fritidsproblemer får en ny dimensjon! (Her er en artikkel om det)

Her en kort reportasje fra Top Gear angående drifting. Hør på kommentarene deres. «This is what happens when you don't let people drink». Sant sant sant.

Videoen under viser hvordan det ser ut når saudiere møtes for å drifte. Og som dere vil se, det er små marginer mellom å kræsje og ikke kræsje.

Men av og til kan det også gå galt. Og da går det galt.

Til slutt må jeg bare legge ved en liten video her fra Riyadh. Og jeg sier som Top Gear. This is what happens when you don't let people drink!

 

Kvinnedager, mannedager og helligdager. Her er det mye av alt

Hei hvor det går. Om et par dager har jeg vært her en måned. En måned med sol og varmt vær. Har så vidt fått med meg at det er litt snø hjemme. Kan ikke si at jeg savner det i det hele tatt. Når helgen kommer her pleier vi å legge oss i solen, av og til mikse det med et oppvarmet basseng hos noen venner av oss. Greit liv det.

Hverdagen her i Saudi er ikke sånn veldig spennende. Jobb, trening, spising, soving. Ja det er vel cirka det. Ikke så mye å gjøre med andre ord. Derfor har jeg greid å meldt meg inn i på et treningssenter. Eller meldt meg inn blir feil. Jeg er blitt godkjent som medlem. For her nede kan man ikke bare melde seg inn, neida, man må søke om å få lov til å bli medlem. Her leverer man inn et søknadsskjema og det er bare de mest «eksklusive» som får være medlem. Altså meg! Etter noen dager får du en tekstmelding om at du er antatt og du blir bedt om å møte opp på sjefen sin kontor for en prat, betaling og utdeling av medlemskort. Det koster skjorta å være medlem, det er dyrere enn de fleste sentre i Norge. Men noe må man jo bruke penger på her nede. Etter 10 min inne hos sjefen får du endelig overrakt det eksklusive medlemskortet som beviser at du kan trene så mye du vil. Eller eksklusivt og eksklusivt. Det er et hjemmelaget kort, laminert på en lamineringsmaskin. Men funker gjør det.

Senteret er da storslagent. 8 tennisbaner, 4 squashbaner, en innendørssvømmehall, en utendørssvømmehall, treningssenter, gym, fotballbane og sikkert en del ting til jeg ikke har fått med meg. Og hver gang du møter opp til trening så får du utlevert et eget håndkle, som bare er ditt. De har med andre ord et enormt håndkle forbruk her nede.

Det er både positive og negative ting med treningsfasilitetene. Det negative er at det bare er menn som trener. Ingen damer, så ikke like gøy å trene her som studentsenteret i Bergen. Mindre å se på altså. Nå sitter du sikkert å tenker at, uff så diskriminerende at kvinner ikke får trene der. Og til en viss grad så har du rett. Men ikke helt. For her har de egne kvinnedager. Ja i Norge har vi en, 8 mars. Her har de kvinnedager tre ganger i uken, fredag, søndag og tirsdag. Det er dagene svømmehallen er reservert for kvinner og bare dem. Da har vi mannfolk ikke lov til å nærme oss engang. Og tro det eller ei, det har sine fordeler dette med kvinne og mannedager.

Som noen av mine medstudenter i Bergen har fått med seg og en viss Mr.Tandberg så har planen vært å skrive en bok kalt: «Irritasjon: Folkeskikkens død». Og et av disse kapitlene skulle handle om svømming. I en svømmehall. For skal man svømme i Norge er det mange uskrevne regler som MÅ følges. Og spesielt kvinnfolk har en tendens til å ikke forstå det. Eller kjærestepar. Spesielt dem. Ofte kommer det en jentegjeng som skal svømme ved siden av hverandre, for det er så viktig å prate sammen når de trener. Eller et kjærestepar som okkuperer et halvt basseng for de må åpenlyst flørte og ta på hverandre foran alle andre, for å vise for seg selv at de er «veldig» forelska. Noen som kjenner seg igjen?

Takket være kvinne- og mannedager så slipper jeg inflasjonen av jentegjenger som skal stoppe midt i bassenget for å diskutere et eller annet mannfolk problem. For de har ikke tilgang! Så hver gang jeg kommer for å svømme her, så er det plass til å svømme. Frem og tilbake. Uten jentegjenger. Og jeg tipper de er like glade for å slippe en sørlending som på trass svømmer rett inn i dem bare for å prøve å få frem et poeng. Kanskje egne manne- og kvinnedager kunne vært en ide i Norge og? Eller egne, «Jeg skal ikke svømme, bare prate om ting ingen bryr seg om med mine venninner- dager». Eneste minus er at jeg bare ser greit tjukke mannfolk med mye skjegg i litt for korte badebukser litt for ofte. Så merker at av og til savnes til og med disse venninnegjengene... Men jeg får iallefall svømt i fred. 

Sånn ellers har vi den siste uken sett en del fotball og i tillegg vært på veddeløpsbanen. Og veddeløpsbane her er storslagent. Man møter opp i dress og får servert sykt god mat mens noen hester løper om kapp nedenfor. Det som er artig her i Saudi er at det ikke er lov til å gamble. Så derfor kjøper alle rike mannfolk seg en hest eller fem hver, trener dem opp og sender dem ut på travbanen. For i veddeløp så er det pengepremier til de beste og da kan man vinne en god sum penger om ens egen hest vinner. Så slik gjør man det her. Og for å få unnagjort slike løp så bygger de noen gigantiske veddeløpsbaner utenfor byen. Under kommer en liten bildeserie tatt av min danske venn Jakob, hvor dere kan se hvor storslagent ting er her nede. 

PS: I går kom sjefen over alle sjefer hjem til Saudi. Ikke Asgeir nei, men Kong Abdullah. De har dekorert hele Riyadh med plakater og i sentrum av der vi bor har de satt opp en stor scene hvor de skal feire Kongens hjemkost fra Marokko hvor han har vært for å bli frisk. Bare for å vise hvem som er sjefen i dette landet, så har de erklært førstkommende lørdag som nasjonal helligdag og fridag, for å virkelig kunne feire at Kongen er hjemme igjen. Slikt burde vi gjøre mer i Norge. Så jeg forventer plakater, flagg og en god gjeng som tar meg i mot når jeg kommer hjem til Norge. Og en fridag synes jeg også det bør være. Det synes jeg at jeg fortjener. Møt opp langs veien slik du ser på videoen under, gjerne med flagg. Da blir jeg fornøyd :)

God helg fra Saudi

 

Vi møtte kameler på veien til veddeløpsbanen.

  

 

Og det så ut som om de hadde det ganske greit der de satt.

På veien kjørte vi også forbi verdens største kamelmarked.

Et marked som strakk seg fem kilometer på begge sider av veien.

Gutta boys er på vei inn på stadion.

Et helt ordinært inngangsparti etter saudisk standard

Litt glassmosaikk må også til for å gjøre det flott og vakkert

Løpet ble selvfølgelig tv-overført og her er ser vi den utegående reporter i direktesending på skjermen bak.

Hestene på vei inn mot mål

Den rike del av publikum, dvs de som eier hestene, står å heier sine dyrebare hester frem.

Mr. Saudi vant selvfølgelig det interne veddemålet og var fornøyd med det!