Helgefølelsen finnes også i Saudi. Sammen med de som fremmer dyd og forhindrer umoral

Så var det helg igjen. I Norge altså. Her er det blåmandag eller blålørdag, altså første arbeidsdag. I dag har jeg møtt min første prins. Så det så. Men det er ikke arbeid dette skal handle om, men fritid. For jeg har flere ganger uttrykt meg i den retning i at det ikke alltid skjer så mye her. Noe som nok stemmer. Allikevel så har det slått meg at selv det som oppfattes som hendelsesfattig, kanskje har en historieverdi for folk som befinner seg i det kalde nord. Så dagens lille blogg skal handle om helg. Og Mutawwaer. Men først helg altså.

For helg her, torsdag og fredag, er like deilig som helg hjemme. Men det er ikke så mange steder å ta en fredagspils (onsdagspils her) så da må en jo finne på andre ting. Så jeg tenkte rett og slett å fortelle om en helg, denne helgen, slik at det er mulig å få et inntrykk av hva en gjør en helt vanlig helg i Saudi. Vi slutter jobb rundt fire og da er det alltid deilig å ta seg en treningsøkt for å svette ut det siste av arbeidssvetten før helgen virkelig er i gang. Det kan gjøres gjennom tennis, squash, løping, svømming, fotball, styrketrening osv. Jeg pleier å velge meg en lang svømmetur med etterfølgende steamrom som onsdagsøkt. Da føler en seg sliten på en god måte! Så skjedde da også denne helgen. Etter trening kommer man hjem, slapper av, kanskje spiser litt og så er det på tide å være sosial. Denne onsdagen samlet vi en god vennegjeng og satte istand en grillfest, med både god mat og drikke. Da sitter vi gammel og ung, fra nord og sør i verden og nyter tropenattens 40 grader mens vi griller, spiser og koser oss (og svetter. Uansett hva man gjør så svetter man). Selv om man er i Saudi så må det være mulig å nyte det gode liv.

Torsdagen er digg. Rett og slett for da kan man sove lenge. Og for de få menneskene i verden som kjenner meg, så er søvn høyt oppe på prioriteringslisten. Men merkelig nok har jeg kommet inn i en søvnrytme hvor jeg ikke sover bort hele helgen, som jeg gjorde når jeg var yngre, så nå er jeg oppe i 10 tiden selv på en torsdag (lørdag det altså her nede). Da prøver vi å få oss en noenlunde ok frokost (finnes ikke grovt brød her, så ikke så lett) og leser litt nettaviser med en god kopp kaffe. Denne torsdagen valgte vi å dra ned til skredderen vår å hente en dress og noen nysydde skjorter, alltid en like fin opplevelse. Dessverre er skredderen vår kronisk dårlig på å gi beskjed, så det er sjeldent at ting er ferdig når vi kommer, noe som også skjedde denne gang. En jakke hentet, tre skjorter igjen. Det blir noen bomturer etter fem måneder her nede.

 Torsdagen er digg. Etter skreddertur tok vi turen til våre danske venner, som har et stort utendørs svømmebasseng. Der ble vi liggende tre-fire timer å sole oss, lese litt, bade, spise lunsj og nyte livet. Det er ikke mulig å ligge mer enn 30 minutter i solen om gangen, da svetter man vekk. Så det blir soling, bading, soling, bading, soling, bading, ja i den rekkefølgen. Bare det å kunne legge seg ved bassengkanten og ALLTID vite at det er godt vær ute, det er en god følelse. Det er et bekymringsløst liv her nede. Det er alltid sol, det finnes alltid et basseng, det finnes alltid folk man kan ringe som bringer mat til deg på døren gratis. Greit liv. 

Torsdagen er digg, for da har man virkelig tid til å nyte livet. Ofte skjer det en eller annen tilstelning torsdag kveld, denne kvelden på den amerikanske ambassaden. Så da kler man seg opp og møter likesinnede. Det er som å gå på byen, bare at alle vet at de lever i en vestlig boble i et meget muslimsk land. Lett liv er det iallefall. Går man på byen, så trenger man en dag derpå. Så også i Saudi. Det brukes fredagen til. Og husk, det finnes alltid et svømmebasseng og alltid noen å ringe som bringer mat til deg på døren. Det er DIGG på en fredag.

Men vi har også fritid etter jobb. Altså i ukedagene. Og da drar vi ofte på kjøpesenter eller noe sånt, bare for å ha noe å gjøre. Og det høres sikkert ganske kleint ut, noe det også er, men sånn av og til så finner man de gode historiene i de kleine situasjonene.

For en uke siden skulle jeg på et av de største kjøpesentrene her i Riyadh for å bytte en fotballskjorte jeg hadde fått i bursdagsgave. Og da er det viktig å være der når det ikke er bønn. På kvelden er det to bønner, en rundt 1845-1915 og en cirka 2015-2045. Da prøver vi alltid å kjøre hjemmefra når bønnen starter, og være der vi skal når bønnen slutter, for da åpner butikkene igjen. Men det er ALLTID trafikkaos som vi glemmer, så vi kommer alltid senere.

Når jeg da endelig er i senteret, så finner jeg ikke butikken. Jeg ringer kompisen min som kjøpte skjorta som guider meg i riktig retning. Og der ser jeg den. Eller jeg ser hvor den pleide å være. For den er stengt for sommeren. Ja riktig, stengt for sommeren. Det gjør de altså ofte her, de stenger for sommeren. Nesten alle saudiere drar vekk fra Saudi i juli for det er for varmt å være her og da stenger de liksågodt ned butikker i samme slengen. Juli blir en slapp måned tror jeg. Hjelpes.

Problemet vår er da at vi er sulten. Og det er 20 minutter til 20.15-bønnen starter. Og matserveringen på det stedet vi nå er, er «stengt for sommeren». Så vi må komme oss på et annet kjøpesenter. Vi hiver oss i bilen, kjører på, finner en parkeringsplass, løper mot inngangen, kommer inn, løper opp rulletrappen, blir stående bak noen litt runde saudiere, løper opp til matserveringen, stiller oss i kø, skal akkurat til å bestille: men DER begynner imamen å kalle til bønn. Og DER stenger serveringen. Og DER fikk vi ikke maten vi skulle ha. Og DER slenger vi noen gloser over hvor idiotisk det er å stenge. Men det hjelper så lite. Vi må vente. Så vi setter oss sammen med sikkert 200 andre mannfolk i «singelsection» (stedet menn sitter å spiser, familysection er stedet hvor familier og kvinner spiser. Familysection er stengt for oss menn.) 

Jeg sa i begynnelsen av bloggen at den også skulle handle om Mutawwa. Altså det religiøse politiet. Og som flittige lesere av bloggen har fått med seg, så har jeg lagt ut noen videoer som ikke setter dette religiøse politiet i godt lys. Men jeg har aldri virkelig møtt dem. Og det har irritert meg. Før vi dro på dette kjøpesenteret så sa jeg flere ganger at jeg håper vi treffer på noen Mutawwaer, bare sånn for moro skyld. For jeg vet hvordan de ser ut og alt dette, men allikevel har jeg vært så lite syndig at de ikke har tatt tak i min oppførsel ennå. Egentlig jobber disse gutta for det som heter Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention ofVice. Langt navn, rar og moro organisasjon. De er mildt sagt dårlig likt her i landet av mange, men de styrer da moralen til folk. En mutawwa er kledd på en spesiell måte. Han er som regel salafist, tilhørende wahabbiretningen i Islam, og kler seg derfor litt anderledes enn andre Saudiere. Det er to ting som stikker seg ut. For det første så er Thoben, den lange vite drakten de har på seg, kortere enn hos mange saudiere. Dette fordi de følger Profeten Muhammed sitt eksempel og de mener at han gav klar beskjed om at klærne ikke skal gå ned i bakken, heller ikke Thoben. Derfor er den ofte ekstra kort, slik at man er sikker på at den ikke skal nå ned på den støvete bakken. I tillegg er den runde svarte ringen (tror det opprinnelig var en kamelpisk eller noe sånt?) som holder hodetørklet på plass forbudt å gå med. Dette også fordi de mener at Muhammed ikke brukte denne og dermed så går de med tørkle uten denne. Sist, men ikke minst, så skal de la sjegget gro, uten at det trimmes. Ser man disse tre kjennetegnene på en mann her nede så er det en meget stor sannsynlighet for at han tilhører Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. 

Men tilbake til kjøpesenteret. For vi sitter nå der, sammen med 200 saudiere og andre gjestearbeidere og venter på at bønnen er ferdig. Plutselig stiger det en kar med pistrete sjegg, kort Thobe og et hodetørkle uten en svart ring på hodet opp fra rulletrappen. I tillegg har han på seg en brun kappe med gullstriper, noe som er uniformen til en person ansatt i Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. (gøyalt navn altså) Med seg har han en assistent, kledd som en ekte salafist og en politimann. For der er slik at Mutawwaen formelt sett ikke kan arrestere noen eller gjøre noe med folk uten å ha politiet med seg. Mutawwaer er litt som vektere på kjøpesentre i Norge, de har ingen makt til å håndheve loven. Derfor må de alltid ha med seg en politimann når de er ute og går. Politimannen kjedet seg noe grusomt. Det kunne man se på lang avstand. 

Begge gutta boys roper høyt Salat Salat Salat flere ganger. Nå tror du kanskje de også gikk glipp av matserveringen og ønsker seg litt ekstra service, og da gjerne en salat til hver. Men nei. For Salat er bønn på arabisk. Så de kommer gående mot oss og ber oss reise oss opp for å gå å be. Ganske krast rett og slett. Og på en, to, tre reiser 195 av de 200 som sitter rundt oss seg opp og går mot bønnerommet som finnes på alle kjøpesentre. Ganske vilt å se på rett og slett, litt som å se 195 litt underkuede sønner som blir befalt å reise seg av en litt for autoritær far. Men vi, vi blir sittende.

Mutawwaen og hans entourage tar noen skritt nærmere og plutselig står de ovenfor bordet vårt. Og kompisen min tror enda de er ute etter salat, den spiselige tingen, men det er det altså ikke. De vil ha oss til å be. Selv om jeg godt vet hva de vil, så svarer jeg bare Mafi Arabi. Som betyr noe som «ingen arabisk» altså jeg skjønner ikke arabisk. Mutawwaen smiler, kikker bort på to saudiere i hjørnet som enda ikke har reist seg, skriker en setning om salat og jalla, og kikker på oss igjen. Siden han er like dårlig i engelsk som jeg er i arabisk så tar det litt tid før han får sagt noe. Så spør han oss hvor vi er fra og vi svarer Norge. Han smiler. Tenker. Smiler igjen. Og prøver deretter å formulere en setning. «Ahh, Norwige, nice country. It is..ehmmm... ehmmm.. very... ehmmm. Very.... It is very green, yes?» Ja, det er det han sier. «It is very green yes?» Jeg smiler litt rart tilbake og bekrefter det han sier. Jeg drar det til og med så langt at jeg argumenterer for at hele Norge er grønt. Det er feil. Men mutawwaen han nikker og sier seg enig. Så unnskylder han seg og sier takk for samtalen. Og roper Salat til andre enn oss. Trivelig type. 

Jeg har hørt MYE dritt om gutta i Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. Det er vel de jeg har hørt mest dritt om her nede. Men kompisen som jeg møtte, han var en kjernekar, som nok forstod at vi allerede var på vei til helvete så da kunne han være litt hyggelig med oss. Respekt hadde han også. Så ikke alle mutawwaer er drittsekker. Sikkert bare flesteparten. Men mitt første møte med en var rett og slett ganske trivelig. Nå skal det nok sies at jeg hadde vært vestlig kvinne så hadde nok historien vært meget anderledes. 

Nå lurer du sikker fælt på hvordan en mutawwa ser ut osv. Jeg var så heldig at jeg fant et CNN klipp, av en mutawwa som kommer inn på et spiseområde på et kjøpesenter og vil få folk til å be. Altså ganske likt det jeg opplevde. Kikk på klippet under så får du iallefall et inntrykk av hvordan det er å være ung i Saudi. Tenk deg om en eller annen biskop skulle gått rundt på Oslo City og sagt at alle må nå be. Og at alle gjorde det i tillegg! De er veloppdragne disse saudierne det skal sies. De hører på sin «autoritære far».

Observasjoner fra en flyplass, mens makten rår og småguttene dundrer forbi!

Det er i Saudi det skjer! Eller det er det jo ikke. Men i ekte tabloid ånd så skal en alltid starte med løgnen og så modifisere den etterhvert. Det er vel det de gjør i avisene så vidt jeg forstår. Jeg lovet å være litt mer aktiv på bloggfronten (fordi noen av dere, uvisst hvorfor, har bedt om flere poster, noe som igjen innebærer at dere bruker tid på lese disse postene, som igjen innebærer at det skjer ennå mindre hos dere enn i Saudi, som igjen innebærer at første setning iallefall har litt sannhet i seg siden du tross alt nå leser dette og ikke har noe bedre å gjøre) og dette er mitt bidrag til å være mer aktiv.

Varmen fikk jeg uttrykt min frustrasjon mot så det får ligge denne gangen. Denne gangen tenkte jeg å bevege meg litt inn på utrygg grunn. Kritikk! Eller ikke kritikk, men i større grad observasjon. Observasjon av et samfunn som ikke alltid er like positivt. Nøkkelord: makt og kjønn. Men husk, jeg har ingen meninger om noe som helst, jeg bare observerer. Dere kan mene akkurat det dere føler for (tipper dere blir greit kritiske, men det er opp til dere) mens jeg altså ikke har meninger. Der var liksom jeg reddet om noen plutselig skulle mene at jeg har meninger, noe som jeg for tredje gang nå understreker at jeg ikke har. Punktum. (Her skulle det vel stått ironi eller enda bedre «ironi» for å forvirre ennå mer. Det gjør det altså ikke.. )

For en liten uke siden var jeg på flyplassen i Riyadh for å hente en kollega. Slikt gjør man her. Og flyplassen er et meget artig sted å observere ting på. Den første observasjonen jeg gjorde var hvor utrolig godt alle kjenner sine kvinnelige slektninger. For ut av avgangshallen, der hvor bagasjen hentes, går det ut kvinne på kvinne, alle kledd i AKKURAT samme klær. Heldekkende drakt, slør og niqab. Altså en ser bare øynene (Og selvfølgelig høyden og til en viss grad bredden på damene) Hadde noen av mine familiemedlemmer eller venner for den slags skyld kommet gående i denne bekledningen, så hadde jeg slitt med å skille kjent fra ukjent. Men ikke her i Saudi. Selv der hvor man så vidt ser det en øyenvipp, så greier hele slekten å oppdage mor før mor oppdager slekten. Ikke mindre enn imponerende! Et tips er å bruke folk herfra for å avdekke forkledninger, de kjenner folk igjen selv uten noen kjennetegn! Imponerende.

Det skjer da også andre mindre imponerende ting på flyplassen. Det er slikt her i landet at man har et greit klasseskille. Saudiere på topp, oss andre under. Men oss andre er også rangert. Vi europeere og vestlig ligger ganske høyt sammen med andre arabere. På bunn ligger asiatene, og da i størst grad pakistanere, indere, filippinere, indonesiere osv. Det innebærer at jo lavere du er rangert, jo mer er det greit å trakassere deg. Mens jeg satt å ventet, så kom det titt og ofte asiater, altså dem lavest på rangstigen her i Saudi, ut fra avgangshallen som deretter satt seg og ventet i ventehallen på sine venner, kollegaer, familie og andre. Men det å sitte å vente i Saudi er ikke bare å sitte og vente. Eller for oss vestlig er det nettopp det, men ikke for disse stakkars karene. For det var en, EN politimann som jeg tror sto opp på feil fot eller kanskje han våknet med hodet godt plantet i sin egen rævsprekk for alt jeg vet. Irritert var han iallefall, uten å ha noen grunn til det. Og når man er irritert så må det jo gå ut over noen. Når man da i tillegg har makt til å la det gå ut over noen, så er det ofte de lavest på rangstigen som får smellen.

For Mister «Jeg har på meg en grønn uniform og kan derfor behandle alle mennesker som kveg» fant derfor ut at alle asiater ikke kunne vente i ventehallen, (du ser paradokset der håper jeg) de måtte vente utenfor. Og istedenfor å be pent om at de som ventet måtte flytte seg utenfor, så måtte Mister «jeg har verdens kjedeligste liv og må derfor uttrykke min frustrasjon på folk jeg anser som under min verdighet» begynne å hyle og tilnærmet piske folk til å gå utenfor. Det som egentlig er enda verre er at folk ikke protesterer, for dette er de vant til. De bare himlet med øynebrynene og beveget seg demonstrativt sent mens Mister «Jeg er så maktsykt og elsker å herske med alle jeg kan» tilnærmet dyttet dem ut døren. Jeg derimot, han smilte til meg. Jeg er jo hvit, vestlig og pent kledd, og da sitter man i fred. Etterhvert var det nesten bare jeg igjen i ventehallen. Eller nesten. 

For det var en kar, tipper han var sjåfør, som enda stod og ventet på sin passasjer som nok kom med et fly. Problemet til vår sjåfør var at han, ja var asiat. Og da måtte han jo vente utenfor i følge Mister «Jeg blir helt opphisset av å ha så mye makt som jeg har over disse asiatene, jeg greier ikke stoppe å trakassere dem». Så vår lokale helt i politiuniform gav klar beskjed om at han måtte vente utenfor, mens vår venn sjåføren, prøvde å forklare at han ventet på en og gjerne ville ringe å høre om han var på vei. Vår helt i politiuniform synes det var en helt fryktelig ide og ba vår venn sjåføren legge ned telefonen og pelle seg ut. Vår venn sjåføren begynner å gå demonstrativt sakte mot utgangen mens han igjen tar opp telefonene for å ringe. Vår helt i politiuniform blir helt vill og løper bort for å ta fra vår venn sjåføren telefonen, noe vår venn sjåføren ikke setter stor pris på siden det tross alt er eneste mulighet han har for å nå den han skal hente. Vår venn sjåføren ber deretter vår lokale helt i politiuniform om å få telefonen tilbake flere ganger, mens vår helt Mister «Jeg har all makt og du må i det minste slikke skoene mine og deretter kysse meg bak mens du tilber meg og danser rundt meg, bare fordi jeg har makt» nekter å gi den tilbake. Etter at vår venn sjåføren har bedt litt for mange ganger om telefonen så får vår helt i uniform nok og tar tak i armen til vår venn og nesten brekker den. Vår venn sjåføren går i bakken, lager litt lyd (ikke lyd man liker å høre) og akkurat da kommer min kollega ut av avgangshallen. Så vi går forbi Mister «Herregud å mektig jeg egentlig er, jeg kan trakassere og utøve vold mot akkurat de jeg vil, det føles helt sykt digg» når han nå sitter opp på vår venn sjåføren. Min kollega spør litt i skjul hva som egentlig har hendt og jeg svarer tørt: "Han politimannen fikk det plutselig for seg at han ikke ville ha asiater på flyplassen og dette er den ene som mente det var litt rasistisk. Slik gikk det med han"

Hvordan det gikk med vår venn sjåføren og vår lokale helt i politiuniform vet jeg ikke, men skal jeg tippe så går vår lokale helt enda rundt og blir opphisset av sine egenskaper som førsteklasses trakassør, mens vår venn sjåføren kanskje er i fengsel eller slapp unna med en advarsel for å reagere på at han ble behandlet rasistisk.

Og før vi slipper Saudi helt, så har kanskje noen fått med seg at det skal arrangeres en liten markering 17 Juni, hvor kvinner i Saudi oppfordres til å sette seg bak rattet å kjøre. For det har de altså ikke lov til her. Det som derimot er artig er at alle menn, og da mener jeg ALLE som har en «blindtarm hengende ut foran» (slik sier de her) de får lov til å kjøre. For noen dager siden skulle vi kjøre til trening og for å komme dit så må vi gjennom et trafikkryss, noe som innebærer at alle biler selvfølgelig må stå så nærme starten på krysset som mulig, for kø skjønner de lite av her. Vi har skjønt dette og smetter forbi et par biler for å legge oss i den køen (vi kaller det kø selv om det strengt tatt ikke er det) som det var minst biler i. Plutselig kommer det en rød SUV som kjører inn rett foran oss, slik at vi må bråbremse og svinge unna. Mr Saudi som etter fire måneder i landet sjeldent blir provosert, ble rett og slett litt forbanna. Han løfter opp hånden og hytter mot bilen, og det er godt mulig det kommer både en finger eller to. I bilen smiler sjåføren tilbake. Og ler. Og plutselig begynner Mr Saudi å le han også. En oppgitt latter. For sjåføren og passasjeren i den andre bilen kan ikke være mer en 11-12 år. Og der sitter han og såvidt kan kikke over rattet, med smilet rundt munnen og røyken i høyrehånden. Kvinner kan ikke kjøre i dette landet for det vil være en trafikkfare og det vil føre til mange farlige situasjoner på veien sier de her. Jeg sier ikke mer jeg. Den kan dere vel tolke selv!

Som dere sikkert husker så la jeg med en liten video som tok Saudi på kornet sist gang. Og denne gangen følger jeg opp vår nye helt Mutawwa Bakheet Al Anzi. I anledning 17 Juni så får dere nå fortellingen om hvorfor kvinner ikke kan kjøre bil, fortalt av Bakheel selvfølgelig! Kos dere med den rasjonelle og helt naturlige forklaringen. Og husk, jeg har ikke ment noe av det jeg har skrevet, bare observert! 

Ørken og fotball. En kombinasjon som ikke er å anbefale.

Helg igjen. Og endelig en helg hvor jeg har muligheten til å sitte rett opp og ned, uten å måtte gjøre noe spesielt. For det blir av og til litt hektiske helger her nede når det først står på. For to uker siden gikk turen til Jemen, mange opplevelser og lite søvn. Forrige helg gikk turen til ørkenen, på campingtur, lite søvn der og. Og neste helg skal vi til Saudi Arabias svar på Petra i Jordan, Medina Salih, tipper det blir lite søvn da og. Uka deretter rundtur til Beirut og Istanbul. Så dette er eneste helgen med litt avslapping før det bærer ut på veien igjen. Så hva har skjedd den siste uka? Som nevnt ørken og fotball. I den rekkefølgen.

Forrige helg var vi på ørkentur, til et sted kalt «the Edge of the world». Og ørkentur i Saudi, er på mange måter som hyttetur eller campingtur i Norge. Her tar man med seg telt, grill, sovepose, mat, drikke (til og med drikke som ikke er lovlig her nede) og samler en god gjeng. Så bærer det ut i ørkenen. Som den vestlige enklaven som mange av oss lever i, så slo vi oss sammen en enormt svær gjeng, rundt 100 stk, og dro på campingtur sammen. Det ble nesten som en liten festival midt ute i sanddynene.

Det som er artig med camping, Saudistyle, er at her går man ikke fra hytte til hytte, man kjører. Så på torsdag morgen var vi en bilkolonne på rundt 25 SUVer, som kjørte fra Riyadh sentrum og ut i ørkenlandskapet. Halvparten av veien er Offroad, så det er litt av en opplevelse å kjøre i gamle elveleier og på sanddyner mens bilen rister som bare det. Kikker du litt lengre ned, så kommer det noen bilder slik at dere kan se litt mer visuelt hvordan det ser ut.

Etter flere timers kjøring så kommer vi frem, og da er det som om man plutselig er i et vestlig land. Damene kaster Abayaen, og kler seg i klær man kjenner i Norge. Det var en del engelske damer med, og dem som vet hvordan engelske damer kler seg når de skal på byen, de kan vel forestille seg at det ikke er noe man bør gjøre i saudisk offentlighet. Men i ørkenen er alt lov. Folk drar frem det de har av drikke, og det er ikke bare cola og saft for å si det sånn, og samler seg rundt bålet. Og her sitter vi mens solen går ned og det blir bekmørkt. Mer trenger jeg vel ikke si, folk flest har vel vært på en festivalcamping før og det var i stor grad slik det føltes. Bare at mange av de over 30 år oppførte seg som 16åringer. Men slik er det ofte i saudi. Man blir kjapt 16 år i tankene i dette landet. 

Dagen etterpå var det som det pleier en litt slapp stemning i hele campen. Men vi pakket etterhvert sammen sakene og kjørte ut til stedet som er kalt «the edge of the World». Om dere ser på bilder under, så skjønner dere hvorfor det er kalt akkurat det. Og deretter hjem for å sove. Som nevnt, det blir ofte lite søvn i dette landet.

Så var det fotball. Jeg har noen meget fotball dyktige kompiser som driver fotballbloggen matterazzia. Der har jeg av og til bidratt med min begrensede kunnskap om afrikansk klubbfotball grunnet et tidligere opphold i Egypt. Og nå kan jeg, kanskje til glede for matterazzia, opplyse om at mine kunnskaper om asiatisk Champions League begynner å vokse. For denne uken var jeg på en av de kuleste fotballstadione i Midtøsten, King Fahd Stadium, for å se den største svenske helten her i Saudi, Christian Wilhelmson. Som spiller for Saudi sitt beste klubblag, Al Hilal. 

Og bare for å toppe hele driten, så hadde vi VIP billetter. Noe som nok høres fancy ut, men som i bunn og grunn egentlig bare er tull og tøys. Vi ble møtt med inngangen av en lokal helt som guidet oss inn i VIP rommet, fylt med gullforgylte stoler, tvskjermer og god utsikt til kampen. Der ble vi plassert sammen med mange viktige samfunnstopper fra det saudiske samfunn. Tror jeg. Problemet med VIP seter var at vi nesten ikke hørte noe av stemningen på stadion. I tillegg var samfunnstoppene mer interessert i å trykke på mobilen og drikke te, enn å se på kamp. Og når Al Hilal, som spilte mot Al Jazeera fra UAE, scoret etter bare 4 minutter, så kom det bare en flau applaus fra gutta boys i VIP rommet. Mens resten av stadion gikk amok!

Kampen endte komfortabelt 3-1 til Al Hilal, Chippen hadde en god kamp med en assist om noen lurte. Og han er den største fotballhelten her nede. Så om noen er ok i fotball og kunne tenke seg å tjene ca 15 millioner i året, så er det bare å kommer til Saudi. Tror Chippen trives ganske godt her nede med andre ord. Trives gjorde ikke vi i VIP loungen, det var rett og slett ganske kleint. Så neste gang jeg skal på fotballkamp, så skal jeg stille meg midt blant supporterne og hyle. For å sitte i skjorte og slips, og se kampen i gullforgylte stoler var ikke det store. Det høres sikkert moro ut, men fotball er og blir en arbeidsklasse sport og da må man behandle den slikt. For bilder av gutta boys på VIP besøk, kikk under. Og et tips. Søk opp King Fahd stadium på google, og se bilder. Sykt stilig bygg!

Og før jeg gir meg med fotball. Det skal jo arrangeres VM i Qatar i 2022. Det ryktes at det vil bli litt varmt. Doha og Riyadh har cirka de samme temperaturene om noen lurte. Jeg spiller fotball med noen amerikanere hver mandag. Sist mandag var det nærmere 40 grader. Varmt. Veldig varmt. Og det er bare april her. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal være mulig å spille fotball i juli i denne delen av verden, for jeg var på nippet til å besvime etter en time med fotball i enormt lavt tempo. Det var som å spille fotball inne i en badstue. Og 2 ganger 45 minutter med badstuefotball det tror jeg ikke er veldig gøy å se på. Om du ikke elsker å se menn svette noe helt enormt uten å bevege seg i det hele tatt.....

Uansett vil jeg erklære at VM 2022 kommer til å bli kjent for fotballmesterkapet som produserte kjip og kjedelig fotball, hvor laget som var best på ballbesittelse vant. Norge kan bare drite i å kvalifisere seg i det hele tatt , for det er for varmt her nede for Drillo-fotball. Det er om å gjøre å løpe så lite som mulig. Og holde på ballen så mye som mulig. For dem som er litt inne i fotball så er det akkurat det motsatte av hva Norge sitt fotballandslag er gode på!

Det var det for denne gangen. Siden jeg er blitt så god til å ta bilder, så legger jeg med noen både fra ørkenturen og fotballkampen. Håper det faller i smak!

The Edge of the World 

 

Slik ser det altså ut når mange store SUVer tar seg en tur ut i ørkenen! Kolonnekjøring får en litt annen betydning

 

Men det er som sagt en del sand i ørkenen..... Og det fører til en del støvskyer når man spinner alle fire hjul samtidig, som dere sikkert ser..

Og da blir sikten dårlig. Så kolonnekjøring på snø og i ørkenen har sine fordeler, for sikten er ofte like dårlig.

 Fin natur også midt ute i sanddynene. 

 

 

På vei til der vi skulle campe stoppet vi ved et utsiktspunkt. Ganske vakkert og storslått.

 

Her ser dere hele bilkolonnen på avstand. Alt blir lite i dette terrenget.

Idyll. Er vel det beste ordet ja. Idyll

 

Vårt «store» telt som vi i utgangspunktet skulle sove i. Ble ikke så mye søvn og ikke så mye plass heller...

 Vårt grillområde. Med medbrakt grill. Proffe skandinaver er vi!

Og alle skandinaver på tur må jo alltid gå seg en tur før middag. Så også oss. Vi valgte den høyeste fjelltoppen i området og begynte å bevege beina!

 

 Helt i bakgrunnen ser du campingområdet som vi «bodde» på. Fjelltoppen er med andre ord ganske høy og man fikk god utsikt. 

 

 

Mer utsikt fra fjellhyllen. De små grønne linjene er gamle elveleier som tørket inn for mange hundre år siden, men det er enda grunnvann nok til at det kan vokse noen grønne busker og lignende i området. Ganske stillig.

Etter turen på fjelltoppen var det «fest og moro» til morgenen etterpå. Da stakk vi tidlig til det som kalles «edge of the world». Og jeg håper bildene under beskriver litt hvorfor det heter akkurat det.

 

 

 

Etter disse fjellkjedene er det rett og slett bare endeløs ørken. Så både i teori og praksis verdens ende.   

 

Ørken ørken ørken så langt øye kan se. 

 

I bakgrunnen ser dere veien vi kjørte for å komme oss til verdens ende. Ørken den veien også ja.

 

Siden vi var tidlig ute så kom de andre bilene en stund etter oss. Selvfølgelig i kolonne. Og slikt blir det stilige bilder av.

 Mer fjell. Mer stein. Mer ørken.

 Fjellvarde. Ørken. Ørken. Ørken. Og ja, ørken. 

 

 Vestlige turister på jakt etter fjell og ørken. I klatremodus.

 

På vei hjem møtte vi tilfeldigvis på denne krabaten mens vi kjørte. Og da måtte fotokameraet frem. Og om du roper høyt «hallais» til en slik krabat, så blir han litt ivrig. Og begynner å hoppe og danse. Jeg tolket det som en gledesdans, men det kan jo være han ble skremt. Vanskelig å tolke disse kamelene.

Al Hilal på King Fahd Stadium 

 

 Slik ser altså King Fahd stadium ut når man er utenfor. Anbefaler sterkt å søke bygget opp på google. Det er en meget stilig stadion!

 Slik er utsikten fra VIP loungen. Legg merke til at vi er skjermet med vinduer, og at det henger lysekroner i taket. Skikkelig greier!

 Her sitter gjengen i de gullforgylte stolene. Meget gode å sitte i om man skal se kamp på TV, men på stadion så foretrekker jeg plastseter og utsikt uten vindu i mellom!

 Al Hilal og Al jazeera (UAE) oppstilt og klar for kamp!

 

Inne i VIP rommet hadde vi selvfølgelig egne tver slik at vi kunne se reprisene og tv sendingen hvor kampen ble overført. Greit å kunne se repriser, det skal sies!

 

 Kampen endte til slutt 3-1 til Al Hilal som nå er nummer to i sin gruppe. Bak et iransk lag jeg ikke kan navnet på i farten.

 Kampen er ferdig og stemningen var veldig god. Lite fiendskap og hatske utsagn! God stemning med andre ord!

 

Og slik så Fahd Stadium ut når vi gikk. Pent bygg!

På søndag spiller Al Hilal mot Al – Shabab, et av de største klubboppgjørene i Saudi. Og gjett hvem som skal dømme kampen? Svein Oddvar Moen fra Norge! Så jeg håper jeg får tatt turen og kikket litt på den kampen, det kan bli gøy. Og får jeg gjort det så kommer den nok en liten rapport. Men ikke på denne bloggen. Fotball oppdateringer fra Saudi er fra nå av reservert til Materazzia! Så stay tune både her og der!

Revolusjonsturisme: Jemen i bilder

Som nevnt i forrige post så har jeg vært en tur til Jemen. Og foruten en litt klein flytur, som du kanskje allerede har lest om, så var det en fantastisk opplevelse. Landet er fattig, skittent og kaotisk, men på den andre siden enormt gjestfritt og genuint. Ja det er på mange måter det ekte Midtøsten man møter her. Så jeg tenkte jeg skulle ta dere med på en liten tur gjennom Sana'a sine gater. Og jada, det kommer nok noen halvvittige kommentarer her og der. Selv om noen av bildene taler for seg selv.

Dette er da inngangen til gamlebyen i Sana'a. Bab Al Yemen kalles den. Litt støvete som dere sikkert kan se, men den ser da ganske flott ut også i mørket.

Utenfor Bab Al Yemen sitter det masse folk og selger både det ene og det andre. Så vidt jeg forstod var det et såkalt Second Hand market, spesielt mye klær og den slags. Og for å lyse opp tilværelsen så hadde hver selger hver sin parafin lampe. Et ganske fint skue når det strekker seg et godt stykke bortover.

  

Her ser dere hvordan markedet strekker seg bortover gaten. Dessverre brukte jeg blitz, noe som fører til at parafinlampene ikke kommer like bra frem.

  

 Inne i gamlebyen møtte vi på denne krabaten inne i et hus. Jeg er enda litt usikker på bruksområdet, annet enn at de lokale var klare på at kamelen nå hadde pause. På dagtid går vist denne kamelen rundt det apparatet som du ser over og lager majones eller et eller annet lignende. Om noen har andre opplysninger så gjerne opplys!

 

Og litt bortenfor der hang det jammen meg to kameler, de også hadde lunsj pause. Nå har jeg forstått det slik at kameler ikke spiser så voldsomt mye, men det så nå ut som om de slappet godt av. Og bak dem hang President Saleh på veggen og passet på at de arbeidet.  

Det som er artig når man er på tur er alle overraskelsene en kommer over. Inne i en sidegate hørte vi noe fyrverkeri og som de globetrotterne vi er så måtte det sjekkes ut. Rundt fyrverkeriet var det samlet en masse folk, spesielt mange barn. Som dere sikkert ser. Det som skjedde var rett og slett at de feiret bryllup. Så vi tok på oss ansvaret som Wedding Crasher, Middle Eastern Style, og invitert oss selv inn. Selv om antallet damer var særs labert sammenlignet med den amerikanske versjonen, så var det veldig hyggelig.

Inne i lokalet var det som nevnt masse folk og mye musikk. Spesielt denne mannen med fløyta lagde stemning. Han blåste til han ble rød i toppen, mens kompisen prøvde å holde rytmen. Og alt ble selvfølgelig overført på det ganske store anlegget de hadde. Folk danset, klappet og det var rett og slett god stemning.

 

Her har dere da brudgommen. Han med geværet på skuldrene om du lurte. Det er tradisjon i Jemen å ha et ordentlig håndvåpen, spesielt når man gifter seg. Det sies at alle mannfolk iallefall har et våpen hver. Og mens vi Norge har blomsterbuketter, så drar de frem børsa når det skal feires. Bruden var ikke tilstede, for hun feires et annet sted sammen med den kvinnelige delen av festen. Etter hvert måtte vi også stille opp sammen med brudgommen og børsa, for å blir tatt bilde av. Vi ble etterhvert en liten attraksjon, mange kikket på oss. Som du ser ved at mange kikker rett inn i kameraet. 

  

Etter bryllupsfeiringen så tok vi oss en tur videre i gamlebyen. Til høyre, bygget som du så vidt kan skimte er en av verdens eldste moskeer. Den ble etter ryktene bygget allerede mens Profeten Mohammed levde som er greit lenge siden. Selv om den er restaurert i ettertid, så har den en sjarm man ikke finner så mange andre steder.  

  

 Her har man da en typisk handlegate i gamlebyen. Masse folk som kjører motorsykkel overalt, med masse små butikker spredd overalt. Koselig. 

 

 Rett før vi gikk hjem så møtte vi på denne karen som solgte masse gode nøtter. Så vi kjøpte en god del. Og fikk lov til å ta et bilde. Og bildet, det ble riktig så idylisk synes jeg. 

Morgenen etter var det strålende solskinn. Og til å være en by som ligger over 2000 meter over havet, så er Sana'a veldig vakker og forfriskkende. Her ser dere deler av byen, med presidentmoskeen i bakgrunnen. Grunnet opprøret der fortiden så fikk man ikke lov til å bevege seg i nærheten av den, men man kan se på avstand at her har president Saleh lagt en god del penger på bordet for å bygge.

 

Et annet utsiktbilde. Egentlig ganske kjedelig. Men noen av bildene må jo være det og. Kan ikke være dynamitt alt dere ser. 

 

Mr. Saudi og kompani på ekte Jemenittisk restaurant. Maten du ser er først og fremst verdens største brød. Ellers to lammelår, en hel fisk pluss mye annet spennende jeg bare kan det arabiske navnet på. Og det hjelper dere der hjemme ganske lite har jeg følelse av. Mett ble vi iallefall.

Slik så det da ut etter at vi hadde spist. Alt spises med hendene, og da blir det et salig kaos etterpå. Men sjeldent har jeg spist bedre herremåltid. I Saudi finnes ikke matkultur, men det finnes til gangs i Jemen. Sykt mye god mat.

På nabobordet satt disse gutta boys som gjerne ville bli tatt bilde av. Legg merke til at de ikke smiler, det få gjør når de blir tatt bilde av. Uvisst av hvilken grunn. Dere ser kanskje også de små plastposene de har lagt på bordet? De inneholder Khat. Et narkotisk stoff alle, og da mener jeg ALLE mannfolk over 15 år tygger hver dag i Jemen .Det er helt sykt, men det er en tradisjon der nede. Det kommer til å bli hele landets fall i lengden, men de fleste lever i øyeblikket så da tar de problemene når de kommer. For at khaten skal ha virkning så er det viktig å spise seg mett. Derfor spiser alle en sykt stor lunsj i ett tiden, for så å tygge kaht resten av dagen. Slapt og greit liv.

Etter lunsj gikk vi inn i et gammelt, nedslitt tidligere jødisk nabolag i Jemen. I gamledager bodde det masse jøder i Jemen, men de aller fleste har nå emigrert til Israel og andre steder. Men som dere ser så finnes mye av designet som var på husene enda, som davidstjernen på veggen. Under henger President Saleh og passer på.

Her ser dere også et gammelt jødisk hus. Vakkert, men nedslitt.

Det var veldig gøy å bli tatt bilde av. Guttene foran her har nettopp stilt seg opp på bildet og får nå sett seg selv. Du kan se de liker det godt. I bakgrunnen ser du en liten søt unge og en ivrig far. Han mente han sønnen også måtte bli tatt bilde av. Og som snill nordmann så gjorde jeg selvfølgelig som far sa.

En skikkelig søt gut. Men legg merke til, han smiler heller ikke. Alvorlige folk jemenitter, iallefall når de blir tatt bilde av. Ellers smiler de hele tiden.

Inne i et lite hulerom, det er vel nesten det man må kalle det, satt denne karen og ropte på oss. Om du legger merke til hans venstre kinn, som buler, så er han godt i gang med khattyggingen allerede. Men han inviterte oss inn til å spille dataspill med ungene og se på bilder av President Saleh. Han var så fornøyd med bildene av Saleh at han ville vise dem til oss. Og slikt blir det bilder av. Men da bilder av en mann som tygger khat mens han ser på bilder av President Saleh.

Enda i det jødiske nabolaget. Her ser dere en meget gammel tredør, hvor en også kan skimte davidstjernen.

Her har vi da et av de berømmelige Khat markedene. Vi kom litt sent, så det verste trøkket var allerede over. Men her selges det kaht for store summer hver dag, og det er et lett produkt å selge. For alle vil kjøpe.

Guiden vår behøvde litt kaht for å greie å kjøre oss videre. Så da måtte han handle inn litt. Han tilbød oss også en god klump, men vi takket pent nei. Hadde sikkert vært artig å prøve, men det får bli en annen gang.

Etterhvert dro vi opp i fjellsiden litt utenfor Sana'a. Og som dere ser så stod det masse biler parkert på utsiktpunktene. Nå tenker dere sikkert at det var masse jemenitter som dro opp for å nyte utsikten. Og dere har delvis rett. De kjører bilene sine opp i fjellsiden, tar med seg et par kompiser og noen poser khat og blir sittende der hele kvelden å tygge. Lett liv, det skal sies.

 

Oppe i fjellsiden var det også et flott momument, som ble kalt det egyptiske monument. Så der tok vi en pause for å nyte utsikten. Uten khat da, vel og merke.  

Her er enda en kompis vi møtte på utsiktspunktet. Som også ville bli tatt bilde av, og uten å smile selvfølgelig. Det som er morsomt er at han er kledd i typisk jemenittiske klær. En Thobe, altså en kjoleaktig ting under. En jakke over og et belte med en Jambiya. En dolk som alle i Jemen bærer med seg over alt. Jemen er et stammesamfunn og det kan man spesielt merke på alle typer våpen som er synlige over alt. Jeg synes han er ganske kjekk. Tøffing er han iallefall, med en kniv som kan kutte det meste i to. Og det lett tilgjengelig også!

Flere litt kjedelige bilder. Utsikt over Sana'a sett fra fjellet. Presidentmoskeen i bakgrunnen også her.

Og enda mer utsikt. Jada, kjedelig ser den.

Utenfor utsiktspunktet stod det en kar og lagde noe som skal være en form for jemenittisk fast food. Egg, hvete + noe fett og lignende. Veldig billig og veldig populært. Spesielt om du må fylle magen før khat tyggingen. Ungen flokket seg rundt ham, men plutselig så merket de kameraet. Da ble ikke maten like viktig.

Denne karen var første gutt som turte å spørre om å bli tatt bilde av. Uten å smile så klart. Men stram i blikket er han og han god til å posere. Blikket til han som selger mat er vel enda strammere, om ikke litt flørtende. Og selvfølgelig med khaten godt plassert i kinnet.

Etterhvert så kom det flere unger som ville være med på bildeleken. Og jeg synes det bare var gøy, så jeg spilte med. Kompisen min fra forrige bilde var da blitt så rutinert at han lagde grimaser på hvert bilde, mens de andre poserte. Artige barn uansett, og alltid blide. Jemenitter er et avslappet, men et veldig vennlig folkeslag. Jada en enorm generalisering, men det er min blogg og mine generaliseringer.

Helt til slutt et bilde som på en måte oppsummere Jemen. Hyggelige og blide folk, som slapper av og tygger khat. Disse gutta hadde kjørt bilden opp på fjellet og inviterte oss inn for å slappe av med litt khat. Som dere ser er det ikke store plassen, så vi måtte pent avslå, men humøret deres ble ikke dårligere av den grunn. Tipper nok Khaten hadde en medvirkende del av det ansvaret.

Det var en liten rundtur i Jemen. Nestegang dere dropper innom bloggen er jeg nok tilbake i Saudi, uten Khat, men med nye historier. Forhåpentligvis.

PS: For dere som absolutt ikke får nok av historier fra Saudi, så har jeg et lite tips til. Jeg burde vel ikke nevne dette, mest for min egen del, men min gode venn Knut Melvær har startet en podcast på nettet dere burde sjekke ut. Første episode handler om en viss Mr. Saudi som bor, ja du tippet riktig, i Saudi. Alle radiokanaler rundt om i Norge, dere bør bare hyre inn Mr Melvær først som sist, for makan til behagelig radiostemme må man lete lenge etter. Mr Saudi sin stemme derimot er litt preget av at samtalen går over Skype, men artig er det lell.
Trykk på denne linken for å bli tatt videre til første episode av Teori i Praksis