Kvinnedager, mannedager og helligdager. Her er det mye av alt

Hei hvor det går. Om et par dager har jeg vært her en måned. En måned med sol og varmt vær. Har så vidt fått med meg at det er litt snø hjemme. Kan ikke si at jeg savner det i det hele tatt. Når helgen kommer her pleier vi å legge oss i solen, av og til mikse det med et oppvarmet basseng hos noen venner av oss. Greit liv det.

Hverdagen her i Saudi er ikke sånn veldig spennende. Jobb, trening, spising, soving. Ja det er vel cirka det. Ikke så mye å gjøre med andre ord. Derfor har jeg greid å meldt meg inn i på et treningssenter. Eller meldt meg inn blir feil. Jeg er blitt godkjent som medlem. For her nede kan man ikke bare melde seg inn, neida, man må søke om å få lov til å bli medlem. Her leverer man inn et søknadsskjema og det er bare de mest «eksklusive» som får være medlem. Altså meg! Etter noen dager får du en tekstmelding om at du er antatt og du blir bedt om å møte opp på sjefen sin kontor for en prat, betaling og utdeling av medlemskort. Det koster skjorta å være medlem, det er dyrere enn de fleste sentre i Norge. Men noe må man jo bruke penger på her nede. Etter 10 min inne hos sjefen får du endelig overrakt det eksklusive medlemskortet som beviser at du kan trene så mye du vil. Eller eksklusivt og eksklusivt. Det er et hjemmelaget kort, laminert på en lamineringsmaskin. Men funker gjør det.

Senteret er da storslagent. 8 tennisbaner, 4 squashbaner, en innendørssvømmehall, en utendørssvømmehall, treningssenter, gym, fotballbane og sikkert en del ting til jeg ikke har fått med meg. Og hver gang du møter opp til trening så får du utlevert et eget håndkle, som bare er ditt. De har med andre ord et enormt håndkle forbruk her nede.

Det er både positive og negative ting med treningsfasilitetene. Det negative er at det bare er menn som trener. Ingen damer, så ikke like gøy å trene her som studentsenteret i Bergen. Mindre å se på altså. Nå sitter du sikkert å tenker at, uff så diskriminerende at kvinner ikke får trene der. Og til en viss grad så har du rett. Men ikke helt. For her har de egne kvinnedager. Ja i Norge har vi en, 8 mars. Her har de kvinnedager tre ganger i uken, fredag, søndag og tirsdag. Det er dagene svømmehallen er reservert for kvinner og bare dem. Da har vi mannfolk ikke lov til å nærme oss engang. Og tro det eller ei, det har sine fordeler dette med kvinne og mannedager.

Som noen av mine medstudenter i Bergen har fått med seg og en viss Mr.Tandberg så har planen vært å skrive en bok kalt: «Irritasjon: Folkeskikkens død». Og et av disse kapitlene skulle handle om svømming. I en svømmehall. For skal man svømme i Norge er det mange uskrevne regler som MÅ følges. Og spesielt kvinnfolk har en tendens til å ikke forstå det. Eller kjærestepar. Spesielt dem. Ofte kommer det en jentegjeng som skal svømme ved siden av hverandre, for det er så viktig å prate sammen når de trener. Eller et kjærestepar som okkuperer et halvt basseng for de må åpenlyst flørte og ta på hverandre foran alle andre, for å vise for seg selv at de er «veldig» forelska. Noen som kjenner seg igjen?

Takket være kvinne- og mannedager så slipper jeg inflasjonen av jentegjenger som skal stoppe midt i bassenget for å diskutere et eller annet mannfolk problem. For de har ikke tilgang! Så hver gang jeg kommer for å svømme her, så er det plass til å svømme. Frem og tilbake. Uten jentegjenger. Og jeg tipper de er like glade for å slippe en sørlending som på trass svømmer rett inn i dem bare for å prøve å få frem et poeng. Kanskje egne manne- og kvinnedager kunne vært en ide i Norge og? Eller egne, «Jeg skal ikke svømme, bare prate om ting ingen bryr seg om med mine venninner- dager». Eneste minus er at jeg bare ser greit tjukke mannfolk med mye skjegg i litt for korte badebukser litt for ofte. Så merker at av og til savnes til og med disse venninnegjengene... Men jeg får iallefall svømt i fred. 

Sånn ellers har vi den siste uken sett en del fotball og i tillegg vært på veddeløpsbanen. Og veddeløpsbane her er storslagent. Man møter opp i dress og får servert sykt god mat mens noen hester løper om kapp nedenfor. Det som er artig her i Saudi er at det ikke er lov til å gamble. Så derfor kjøper alle rike mannfolk seg en hest eller fem hver, trener dem opp og sender dem ut på travbanen. For i veddeløp så er det pengepremier til de beste og da kan man vinne en god sum penger om ens egen hest vinner. Så slik gjør man det her. Og for å få unnagjort slike løp så bygger de noen gigantiske veddeløpsbaner utenfor byen. Under kommer en liten bildeserie tatt av min danske venn Jakob, hvor dere kan se hvor storslagent ting er her nede. 

PS: I går kom sjefen over alle sjefer hjem til Saudi. Ikke Asgeir nei, men Kong Abdullah. De har dekorert hele Riyadh med plakater og i sentrum av der vi bor har de satt opp en stor scene hvor de skal feire Kongens hjemkost fra Marokko hvor han har vært for å bli frisk. Bare for å vise hvem som er sjefen i dette landet, så har de erklært førstkommende lørdag som nasjonal helligdag og fridag, for å virkelig kunne feire at Kongen er hjemme igjen. Slikt burde vi gjøre mer i Norge. Så jeg forventer plakater, flagg og en god gjeng som tar meg i mot når jeg kommer hjem til Norge. Og en fridag synes jeg også det bør være. Det synes jeg at jeg fortjener. Møt opp langs veien slik du ser på videoen under, gjerne med flagg. Da blir jeg fornøyd :)

God helg fra Saudi

 

Vi møtte kameler på veien til veddeløpsbanen.

  

 

Og det så ut som om de hadde det ganske greit der de satt.

På veien kjørte vi også forbi verdens største kamelmarked.

Et marked som strakk seg fem kilometer på begge sider av veien.

Gutta boys er på vei inn på stadion.

Et helt ordinært inngangsparti etter saudisk standard

Litt glassmosaikk må også til for å gjøre det flott og vakkert

Løpet ble selvfølgelig tv-overført og her er ser vi den utegående reporter i direktesending på skjermen bak.

Hestene på vei inn mot mål

Den rike del av publikum, dvs de som eier hestene, står å heier sine dyrebare hester frem.

Mr. Saudi vant selvfølgelig det interne veddemålet og var fornøyd med det!

Landet som beskytter moral. Og hvor alle jobber "hardt"

Helg igjen. Tiden flyr for den som har det moro. Og moro det må det jo sies at jeg har det her nede i ørkenen. Så hva har jeg å fortelle denne gangen. Ikke så mye egentlig, men kan jo prøve å gi et par innblikk i hverdagslivet allikevel, sånn for dere som enda bare er midt i uken! Her er det helg, nevnte jeg det?

Som sikkert noen har fått med seg så går vi til en skredder. For å få skreddersydd dress og skjorter. Det er rett og slett veldig gøy. Og man blir preget av det. For prosessen er slik at vi går ut i butikker og handler stoffet, så går vi til skredderen for å ta mål og få sydd dressen. Dermed er det å gå i butikker å kikke på stoff blitt en hobby. Det å spasere rundt i ulike butikker å kjenne på stoff, diskutere kvalitet og hvordan man kan sette sammen ulike stofftyper i ulike skjorter er noe vi begynner å få taket på. Vi er på mange måter blitt stoffavhengige og når narkotika medfører dødsstraff her nede, så er det vel like greit at vi er stoffavhengige på den litt mer feminine måten. Tekstilhektet. Tekstiloman. Det å være glad i stoff har mange ord.

Og angående dette med å nærme seg det feminine, det er noe som mange gjør her nede. Alle saudiere går jo i heldekkende hvit drakt med dette gjenkjennelig sjalet og ringen på hodet på toppen. Og dette sjalet fikser de og diller med titt og ofte. Ganske feminint. Og da at disse draktene ligner på kjoler i tillegg, ganske feminint. Men det er liksom ikke noe stress her nede å være litt feminin. For homofili eksisterer ikke i Saudi. Ja, helt riktig, her er det offisielt 0,00000% homofile.

Nå til et lite inside scoop: Jeg vet allerede at det er HELT feil. For det virker litt som om, iallefall vestlige menn, ser på Saudi som en liten homofil oase. Det er veldig mange single, litt eldre menn som har bodd her nede flere år og jeg lærte vel etter å ha vært i Saudi i ca en time at det er like mye homofili her som alle andre steder. Spesielt blant vestlige. Problemet er bare at det er dødsstraff også for homofile, så ikke gå i bresjen for en Gay Parade her nede med det første. Det kan få litt store konsekvenser.

Mens vi er inne på litt sammenligninger så er det en ting som er en litt artig forskjell mellom Norge og Saudi. Og det går på arbeid og fritid. I Norge er serviceinnstillingen viktig på jobb. Man skal smile, være hyggelig med kunder, jobbe effektivt og være imøtekommende og hyggelig. Men med en gang vi nordmenn er ferdig på jobb så lukker vi oss inne. Om folk spør oss om veien er vi sikker på at vi skal bli ranet. Om noen faller om på gaten eller mister noe, så tar vi omveier for å slippe å måtte hjelpe til. Noen som kjenner seg igjen?

I Saudi er det stikk motsatt. Her jobber de så sent at ineffektiv må få en ny definisjon. Smil finnes ikke og det er om å gjøre ting så vanskelig som mulig for kunden. Og er det kø, ja da jobber man bare enda senere slik at folk skal bli lei og gå. Jeg tror jeg har prøvd å veksle noen dollar jeg har fem ganger, men enten så mangler jeg noen papirer (ja man kan ikke bare veksle penger her, jeg må vise at jeg bor her for å få lov til slikt) eller så er det kø på to personer noe som tilsier at jeg må bruke hele arbeidsdagen i kø. Og som nordmann kan jeg jo ikke det, der gjelder effektiviteten.

Men med en gang de er ferdige på jobb så dukker smilet og vennligheten opp. Alle er behjelpelige og hjelper deg uten at de verken raner deg eller ber om penger. Det er vennlighet på høyt nivå. Så mikser du norsk arbeidsmoral med saudisk vennlighet så får du et bra samfunn.

Det som også er moro med Saudi er jo at mye kontrolleres. Og da spesielt Internett. Vil man inn på en internettside der det er fare for å se en kvinne som ikke er tildekket, ja da er den blokkert. Jeg prøvde å lese musikkanmeldelsene på Nettavisen i går, men den ble blokkert fordi siden hadde et bilde av en kvinnelig artist. Av og til lurer jeg på hvordan filteret fungerer, for til og med saker om mannlige fotballspillere blir blokkert av og til. Og hvordan vet man at siden er blokkert? Jo se på bildet under.

 

Dette er en hilsen fra Saudi jeg er blitt ganske vant med å få. Er jo hyggelig at de bryr seg om at jeg skal opprettholde god moral og ikke bringer skam over meg selv. Slik som nordmenn ofte gjør når de er på ferie. Og nordmenn på ferie har en tendens til å drikke alkohol. Mye alkohol. Og drite seg ut. Så av og til så hadde nok mange hatt behov for litt saudisk sensur før de tråkket over streken. Som en påminnelse om at her er det verken alkohol, uteliv eller den slags galskap, så legger jeg med en liten ironisk klassikker om flatfyll i Syden. Jeg lo ganske godt.

Helgehilsen fra sensurens hjemmested!

Wadi Trail, en fotoOdyssé.

De siste bloggpostene har i stor grad fokusert på det litt rare og spesielle med Saudi-Arabia eller KSA som det heter på folkemunne. Siden det er helg og fredagsbønn for de aller fleste her, i tillegg til at alt er stengt frem til klokken 16, så følte jeg tiden var kommet for litt skryt. I form av bilder.

Som nevnt tidligere så finnes det en såkalt Wadi-trail som går rundt hele området jeg bor i. Og den er rett og slett meget flott. På mange måter flottere enn både Furulunden (Mandal) og Fjellveien (Bergen) som er mine andre løpeområder. Under følger det som kan kalles en kvasi-fotodokumentar av Wadi-trailen i sol og i mørket. Håper det estetiske faller i smak nå som helgen nærmer seg begynnelsen i Norge og slutten her i KSA.

Slik ser det altså ut på Wadi -Trailen når solen enda er opp. Vakkert ikke sant?
Og når solen går ned, så kommer det litt lys frem allikevel, for hele Trailen er opplyst. Derfor tok jeg med kameraet en kveld og prøvde å få til noen bilder, selv om det er for mørkt. Så håper det faller i smak, selv om noen av bildene ikke er veldig "fototeknisk gode" og hvitbalansen er heller dårlig. Og som supplement til bildene og natten, så er det bare en sang som fungerer. Tenk dere å gå på denne trailen, om kvelden, det er mørkt og man er ganske alene. Hør på sangen i videovinduet under og se på bildene. Det blir stemning av slikt. Så takk til Jamie Woon for å ha lagd soundtracket til et deilig kveldstur som nærmer seg nattetimen. Og natteluften.

Håper dette kunne fylle litt estetiske behov. En god helg ønskes til hele Norge, mens arbeidsdagen skal starte for oss her nede i morgen tidlig. Klokken 06.30 norsk tid må vi befinne oss på kontoret. Så skulle gjerne hatt et par dager fri til, men det hjelper alltid med en kveldstur på Wadi-trailen om jeg ønsker litt "ferie" midt i uken!
 

Et rart land. På veldig mange måter.

Da har det vært helg og hverdagen har slått inn også i Saudi. Tidlig må vi stå opp og jobbe må vi og. Men både helger og hverdager i Saudi er noe for seg selv. Det er så mye jeg kunne fortalt, men tenkte å hoste opp et par eksempler fra uken som er gått, for å beskrive helgen og hverdagslivet i Riyadh.

Helgen er altså torsdag og fredag i dette landet. Så vi bestemte oss på torsdag å kjøre rundt i Riyadh, for å prøve å bli litt kjent utenfor området vi bor. Riyadh er miljøbevegelsens mareritt. Her finnes ikke kollektivtransport og man går aldri til noe som helst. Skal du ta ut penger, finnes drive-in minibank, det er folk som fyller bensin på bilen for deg slik at du slipper å ta den lange turen ut av bildøren og bort til pumpen, og all take-away leveres uten ekstra kostnad på døren. Slik at du kan sitte hjemme å bli feit. Så derfor er sightseeing i Riyadh alltid i bil. Og i tillegg til å irritere en samlet miljøbevegelse, så vil nok en del byplanleggere også rive seg i håret over både trafikken og hvordan den er lagt opp. Det er umulig å ikke kjøre feil, noe vi gjorde til gangs. Men etter å ha rotet rundt noen timer kom vi endelig til det ene kjøpsenteret vi hadde merket av på kartet. (Jada vi sitter med kart i bilen og prøver å kjøre etter det. Jeg leser kart. Vi kjører oss vill ganske ofte med andre ord.) Under kan du se litt av bildene som ble tatt mens vi kjørte rundt omkring. Alle bilder tatt i fart om du lurte. 

 På vei ut av Diplomatic Quarter

På vei mot byen. Bra med trafikk, men gode veier.

 Kingdom Tower. Et av mange monumenter over Saudisk stormannsgalskap. Men utrolig stilig bygg.

 Faysaliya tower, med den gjennkjennelige kulen. Kingdom og dette er de to byggene man navigerer etter når vi kjører oss bort. Så det er alltid en glede å se disse i horisonten for da vet vi hvor vi er. 

Her bor vi. Øverst til venstre er vårt kjøkkenvindu.

Vi ankom kjøpesenteret ca 5 minutter før bønn. Og bare for å understreke: Bønn kommer til å bli en gjennomgangsmelodi i denne bloggen. Det skjer alltid noe gøy når det er bønn. Når bønnen starter blir alle bedt om å forlate butikkene. Alle butikker stenger og det er en god gjeng som sitter å henger i fellesområdene på kjøpesenteret. For det meste er det bare kvinner som handler og de aller fleste er tildekket. Kraftig tildekket. Altså man ser øynene, og bare det. Og det umulig å ikke se humoren i det. For når man da går rundt på kjøpesenteret og det er hundrevis av damer som alle ser ut som ninjaer, så venter du bare på at en av dem skal si «HIJA» og dra frem et sverd. Men neida, de oppfører seg pent alle sammen. 

Bønn. Ja det er artig. Vårt internet er ofte veldig tregt i tiden når det er bønn. Vi hadde en teori om at det var fordi myndighetene kuttet hastigheten på nettet, for å få folk i moskeen. Men etter å ha pratet med saudiere har den teorien falt fra hverandre. Grunnen til at nettet er så tregt når det er bønn, er rett og slett fordi ALLE sitter på internett. Alt er stengt i en halvtime. Hva kan man gjøre? Jo surfe på nettet. 

Og det stopper ikke der. For når vi da gikk rundt på dette kjøpesenteret og benyttet sjansen til å kikke oss litt rundt, så valgte vi selvfølgelig å ta rulletrappen. (When i Saudi, do as the... Ja du skjønner, beveg deg så lite som overhode mulig). Men hva tror du skjedde? Joda rulletrappen er slått av under bønn. Artig land dette her. Bare for å avslutte kjøpesenterhistorien. Dette var et mellomstort kjøpesenter i saudisk forstand. Det innebærer at de har egen skøytebane, tivoli og en berg og dalbane. Innendørs! Er det rart Saudi og USA er allierte? Stormannsgalskap er de iallefall gode til begge to.

Fredagen er blitt skredderdagen. Vi dro ned til «gamle, originale» Riyadh som på mange måter er like kaotisk som alle andre storbyer i Midtøsten. Med et unntak, en skulle tro man var i India. For det kryr av gjestearbeider i sentrum og en ser nesten ikke en eneste saudier. Og bare for å understreke, skredderen vår er inder. På vei bort stakk vi innom et litt slitent supermarked som solgte alt og ingenting. Og der inne scoret Saudi et par poenger til. De solgte truser og boksere der. Og som dere sikkert vet er det ofte bilder av en pen slank dame på trusepakkene og en veltrent mann i bar overkropp på bokserpakkene. Så også her. Men her nede er jo hud skummelt. Så alle pakkene hvor det kunne være antydning til hud, var teipet over med maskeringsteip. Slik at en ikke skulle kunne se hud. I tillegg kunne en ikke se størrelse og farge heller, men hvem bryr seg vel om det, det viktigste er at huden er tildekket. Også på underbuksepakker. Heia Heia.

En liten digresjon til før jeg gir meg. Og ja bønn er også inkludert her. For vi samlet en gjeng her for å se fotball på søndagen og vi inviterte da også en lokal saudier som vi er blitt kjent med. En kjernekar. Først ringte han og fortalte at han hadde glemt å fylle bensin. Så nå sto han fast midt i veien. Vi lo godt. Men han skulle da bare fylle bensin, så kom han om 15 min. 1 time etterpå fikk vi en tekstmelding hvor det stod følgende: Hey. Well you know, arabs and time. And prayer. Had to wait for gas station to open after prayer:) Da lo vi godt en gang til. Som sagt er det en kamp mellom bønn og et eller annet, så vinner alltid bønn. Uansett. 

Approps latter, det er latterlig å fylle bensin her. I Norge vet vel de fleste at når man fyller bensin så går tallene for hvor mye man skal betale ofte mye fortere enn antall liter. Her er det anderledes. Her går literne fortere enn pengene. Det er ganske artig. Vi lo godt da og om noen i det hele tatt lurte. Det gjorde vi også da vi var på den amerikanske ambassaden og så Superbowl i natt. Men det får bli en annen historie. 

Og jeg nevnte ninjadamer i stad. Det er ikke alltid like lett å være verken mann eller kvinne i den arabiske verden. Det er mye som holdes skjult. Da er det ekstra gøy når det blir tatt på kornet som i denne musikkvideoen. (Noen har sikkert sett den før, men er såpass moro at det får bare være).

Burkawoman, en instant hit!

 

Betraktninger etter en uke i Riyadh

Så var det allerede gått en uke siden jeg ankom Saudi Arabia og Riyadh, og nå er det helg igjen. Helg sier du? Ja helg, for her i landet som ikke vil være som alle andre, her er helgen torsdag og fredag. Det vil si at arbeidsuken er fra lørdag til onsdag. Det er med andre ord et litt merkelig, men spennende land jeg skal bo i de neste 6 månedene.

Jeg ankom onsdag kveld for en uke siden, og ble kjørt rett på fest. En god start på oppholdet. Trenger ikke si så mye mer enn det, vil dere har historier så får dere heller spørre. På lørdag startet arbeidsuken og etter en uke må det understrekes at landet som er Norges rake motsetning så langt lever opp til forventingene og vel så det. Så hvordan er Saudi? Jo det skal jeg si deg.

Her er det slik at man må legge opp dagene etter bønnetider. Vi har nå en iPhone app som sier ifra når det er bønn. For alle, og da mener jeg ALLE butikker stenger under bønn, og da er det lite annet en kan gjøre enn å vente. Handling, lunsj og middag må planlegges etter når bønnen er over. Det blir en rutine etterhvert, selv om det har skjedd at bønn og middag har kræsjet. Bønn vinner alltid i dette landet.

Så litt skryt. Vi bor i en bydel som heter diplomatic quarter, så kan dere jo selv tenke dere hva som ligger i denne bydelen. Leiligheten vi bor er finere enn noe jeg har bodd i før: tre soverom, to bad, stort kjøkken, takterrasse, stue med satelitt-tv og sist men ikke minst vi disponerer bil. Få bekymringer med andre ord. Og ja det er billig med bensin her nede. Helt full tank koster rundt 45 SAR, som i norske kroner er i underkant av hundrelappen. Greit liv. Veiene er også bedre enn i Norge, klimaet mye bedre. Allerede nå er det rundt 30 grader midt på dagen, mens det faller ned til rundt 20-15 grader om kvelden. For å toppe kaka, så blåser det alltid en deilig bris, slik at det ikke blir for varmt og ikke for kaldt. Greit liv.


Saudierne kan da også bygge. Bydelen vi bor er gjerdet inne, for sikkerhetshensyn. Dermed har det blitt bygd noe som heter en Waditrail rundt området, innenfor gjerdet, som da er en tursti. En gruslagt tursti på tilsammen 40 km, som er opplyst hele døgnet. For en joggeidiot som meg er det himmelen, da kan jeg løpe i «naturen» så langt jeg vil hele døgnet, i god temperatur. Greit liv.


Som sagt er veien bedre enn i Norge, men det er ikke de som kjører bilene. De kjører som svin (selv om de fleste ikke vet hva svin er her nede «humor») og det er bare menn. Kvinner har som sagt ikke lov til å kjøre bil, noe som fyller trafikken med testosteronfylte mannfolk, som skal tøffe seg alle mann! Så bare vent til jeg kommer tilbake til Norge, for merker allerede at det å kjøre her fører til at alle tips fra kjøreskolen uten unntak blir spylt ned i pedalen. Og grunnen til at kvinner ikke kan kjøre? Tro det eller ei, det er ikke begrunnet ut i fra Islam, men fordi det vil føre til ulykker.... Derfor ser man ofte barn på 10-12 år kjøre rundt på sine mødre til butikken. Det er jo ikke trafikkfarlig i det hele tatt.


Planen var også at jeg skulle få praktisert den lille arabisken jeg kunne her nede, noe som allerede er en lost cause. For de personene en møter i butikker, restauranter, taxier og andre steder en ofte går er ikke Saudiere og kan ikke arabisk.De er gjestearbeidere alle mann! Det er enormt med gjestearbeider fra hovedsaklig asiatiske land, som tar alle jobbene saudiere ikke vil ta. På den andre siden er det skyhøy arbeidsledighet blant Saudierne. Heller arbeidsledig enn å jobbe i en butikk. Jada, det høres jo nesten ut som Norge....

Det var vel det for nå. Kommer sikkert flere oppdateringen litt spredd utover. Skal få se om det dukker opp noen bilder også etterhvert. Alt til sin tid. Og om du lurer på hva en gjøre når helgen kommer i Saudi, så kan du få tippe:
Gå på byen? Forbudt. 
Gå på kino? Forbudt.
Gå på konserter? Forbudt. 
En må være litt oppfinnsom for å fylle fritiden. Vi stikker nok på et eller annet kjempestort kjøpesenter og kanskje til skredderen vår for å få sydd en dress eller to. Saudiere derimot liker å leke seg med kjøretøy. Og leke kan de. Som en helgegave fra Riyadh legger jeg med den saudiske versjonen av jackass. Og bare for å understreke, en blir ENORMT oppfinnsom av å bo i dette landet. Bare sjekk under.