Saudiaraberen takker for seg!

Nå sitter jeg ikke lenger i Saudi. Turen ut av ørkenen er gjort permanent og flyet landet for litt over en uke siden i Norge. Jeg er altså blitt en av dere igjen. En slik en normal kar, i et normalt land, som kan gjøre normale ting i i hverdagen, uten at det egentlig er noe å skrive om. Men for å få en liten overgang fra ørken til fruktbar jord og fra påkledde damer til avkledde damer, så tenkte jeg et par ord kunne gjøre seg. Sånn for å avslutte oppholdet og avslutte bloggen. For denne gang.

De siste ukene i Saudi var spesielle. I løpet av det siste året har det skjedd mye i den arabiske verden. Det har vært opprør, krig, kaos, gleder, skuffelse og mye mer. Den arabiske våren har det blitt kalt. Spesielt i mitt daværende nabolag, Jemen, har det vært mye uro. For tre uker siden tok jeg min andre tur ned dit, en veldig merkelig tur. For landet faller vel egentlig ifra hverandre og da må man ta sine forhåndsregler. Alltid kjøre med bilvinduet lukket i tilfelle noen skulle finne på å hive noe inn i bilen. Som en granat eller slik. Alltid ta for alle gardiner som finnes på hotellet i tilfelle vinduet skulle sprenge. Husk også å ligge på den riktige siden av sengen, slik at man kan rulle seg bak sengen om det skulle smelle. Ikke gå ut når det er mørkt, for da er mange påvirket av Qat og i tillegg har de våpen. Den kombinasjonen kan være kjip. Og sånn kan jeg fortsette.

Poenget mitt er at det må være helt fryktelig å leve et sted hvor man aldri vet om et smell er et våpen, en granat, fyrverkeri eller fra et eksosrør. Å leve med den redselen, den usikkerheten og det kaoset må være virkelig tøft. Og allikevel så strømmer folk ut i gatene for å kjempe for det de tror på. Selv om sannsynligheten for å bli skadet er meget stor.

Jeg satt foran Tven når Mubarak ble kastet og kunne ikke annet enn å beundre folket som tok til gatene. Jeg satt foran Tven når jordskjelvet skjedde i Japan. Jeg har på en måte fulgt med på all faenskapen som har skjedd i Den arabiske verden (og resten av verden) denne våren, men aldri helt greid å skjønne nerven, lidenskapen og pasjonen bak ting. Helt til jeg satt foran Tven en fredagskveld og Norge var blitt hovedsaken. Det er nesten ikke mulig å beskrive hvor surrealistisk det er å se på CNN, BCC eller Al Jazeera, hvor alle rapporterer fra Norge. Hvor de prater om naive nordmenn. Gale nordmenn. Heltemodige nordmenn. Om rare Norge. Og hvor fryktelig dårlig reportasjene er. Hvor lite empati de viser. Og hvor dagligdags de får det til å låte. Da savnet jeg norsk tv, norsk radio, ja det å være i Norge. Det er rett og slett fryktelig rart å sitte som nordmann i utlandet uten å kunne ta del i sorgen som landet opplever. Annet enn å se eksperter på CNN som beskriver oss som naive fordi vi vil øke demokratiet og ikke øke sikkerheten. På en annen side. Det er da jeg er glad for at jeg er fra Norge.

For dekningen av terroren i Oslo, i engelsk media, har gitt meg troen på det norske folk iallefall. Det har vært skrevet side opp og side ned om hvor lite hat som har kommet fram. Hvor modige og reflekterte alle berørte fremstår. På twitter har utenlandske journalister som tidligere skrev om Libya og Egypt nå fokus på Norge. Og alle er like overrasket over hvordan det norske folk fremstår. Jeg skal vel ikke dra dette lenger enn nødvendig, men jeg har i negativitetens tegn ofte uttalt at jeg ikke er spesielt glad i folk, at jeg generelt sett ikke har troen på folk. Uken etter terrorangrepet i Oslo har fått meg til å endre på den tankegangen. For å se den norske befolkningen, altså folk, og hvordan folk i Norge taklet en slik hendelse, det viser at det er håp. Så selv om jeg ikke fikk lagt ned blomster ved Domkirken eller delt mine kondolanser, så må jeg iallefall si at fra utlandet så fremstår Norge ennå som det beste landet i verden å leve i. Ikke på grunn av rikdom, fasiliteter eller naturen. Nei på grunn av alle dem som bor i landet vårt. Folket!

Før jeg avslutter den saudiarabiske hverdagen helt, så er det et par ting til som må frem. Dette er litt mer lettbeint enn det jeg har nevnt over. For denne bloggen har i det store vært lettbeint og da føler jeg det også er måten å avslutte den på.

Det å komme hjem til Norge etter et halvt år i ørkenen er spesielt. Og man legger merke til en del ting, som for nordmenn nok er helt normalt, men som for meg er anderledes. Så i god pedagogisk ånd så avslutter jeg med å få frem de tingene som har overrasket meg eller fått meg til å tenke etter en uke på norsk jord. Selvfølgelig i kulepunkter, for å gjøre det så pedagogisk som mulig.

• Husker dere historien om Mutawwaen som kunne EN ting om Norge? At det var grønt? Jeg husker jeg lo litt av ham i Saudi. Men etter bare 10 minutter på norsk jord, så var grønt det eneste jeg kunne tenke på. Jeg kommer fra et brunt, grått og tørt klima uten mye farger. Og Norge er pokker meg GRØNT. Så sykt grønt. Det er grønt over alt. På flybussen inn til Oslo hadde jeg flere ganger lyst å hoppe av og bare legge meg i det grønne gresset og spise det. Så grønt. Så digg. Grønt er digg. Tenk litt på dette. Norge er grønt. Noe helt enormt!

• Og siden det er grønt, så er det liv. I Saudi så jeg av og til en maur. Og kanskje en gekko. Ellers ingen insekter. Og en sørlending som meg som har allergi, for ting som gress og burot, ja da er Saudi et meget bra sted å være. For det finnes ikke noe grønt. Men her i Norge her er det MANGE insekter og smådyr. Og Veps. JEG HATER VEPS. Og allergi. Jeg hadde helt glemt dette med allergi. Bare det å sitte i nærheten av nyklipt gress = begynte jeg å klø og nyse. Saudi er et paradis for dem som hater insekter og har gressallergi. Det er ikke Norge.
  
  
• Så til den størst oppdagelsen. Jeg har levd i cirka 40 til 50 grader de siste månedene. Det er relativt varmt. I Norge er det kun rundt 20. All logikk skal da tilsi at jeg svetter mer i 50 grader enn i 20. Men neida. For midt i ørkenen er det ikke luftfuktighet. I Norge ligger den pokker meg opp mot 100 %. Så det å komme hjem og svette mer enn jeg gjorde i Saudi, det var en meget stor overraskelse. Jeg tror ikke vi nordmenn er helt klar over hvor mye fuktighet vi egentlig har i luften. Enormt mye. Jeg som trodde jeg hadde vendt meg til varme ....... Dårlig spøk, når jeg ikke har vendt meg til luftfuktighet!
  
  
• Ja forresten. Dagen etter jeg kom stod det på nyhetene at Norge hadde sin første tropenatt i år. En hel dag over 20 grader. Hahahaha. Det er ikke rart vi blir kalt nordboere. I Saudi teller de dagene som ikke går over 20 grader. De er det få av.
  
  
• Når man ikke har syklet på et halvt år, så får man vondt i rumpa når en har gjort det jevnlig et par dager. Rart. Selv med et godt sete. Rart.
  
  
• Så dette med kultur. I Saudi viser ikke damer hud. Menn viser litt, men ikke mye. Alt dekkes til. En blir til og med sett rart på om en viser litt mye hud selv i 50 grader. Folk lurer på om det feiler meg noe da. I Norge viser damer og menn hud. Ofte mye hud. En blir i Norge sett rart på om en ikke viser mye hud i 20 grader. Folk lurer da på om det er noe feil med meg. Det er uvant å se så mye hud. I tillegg er den ganske hvit hos de fleste av dere. Noen av dere kunne ha godt av å dekke til det hviteste. Men slikt gjør man jo ikke i Norge. Her skal hud vises, uansett hvithetsgrad. Litt rart, litt artig!
  
  
• Det er sykt DYRT i dette landet. Plutselig er jeg fattig igjen. Kjip opplevelse.
  
  
• En ting som er kulturelt betinget her drikkekulturen. Det var vel det største sjokket. Joda, man kan drikke i Saudi (Eller det er jo forbudt, men lover er til for å brytes ikke sant). Men i Saudi, og de fleste andre land, så drikker man ofte fordi det er sosialt og hyggelig. I Norge virker det som om man drikker fordi man skal bli drita. Drita er liksom målet med å drikke. Dagen etter jeg kom hjem gikk jeg forbi en konsert i hjembyen min og klokken var ikke mer enn 22.30- 23.00. Allerede hadde mange greid å nådd målet. Noen greide til og med ikke å stå på beina. Andre greide ikke prate. Jeg har ikke sett så mange drita mennesker siden jeg dro fra byen. Jeg skjønner at nordmenn på ferie + alkohol kan fremstå som idioter. Trolig fordi de er det! Det å ha som mål å bli drita, det er som å gå inn i en slosskamp med mål om å bli slått ned. Sikkert moro i begynnelsen, men smerten dagen derpå burde få det til å ringe en bjelle. Allikevel er det folk i dette landet som går inn i slosskamper (metafor altså) og slår seg selv i bakken flere ganger per uke. Vi er da et artig folk her oppe.

Det var vel det, sånn kort fortalt. Med det så avslutter jeg dette halvårets bloggferd. Håper det har vært en fin reise. Det har det iallefall vært for min del. Saudiaraberen takker for seg. Eller, han tar iallefall permisjon. Du skal ikke se bort i fra at han etter noen måneder i fedrelandet plutselig begynner å observere nordmenn.

For nordmenn er rare de også. De går på tur. Ja de bare går uten mål og mening. Noen ganger går de på tur eller til og med sykler, for å stoppe et sted å bli drita. For så å sykle videre neste dag og bli drita igjen. Dette gjør de ofte i nabolandet Danmark. Og dette er bare starten. Men om det kommer flere historier, det vil tiden vise.......

Helgefølelsen finnes også i Saudi. Sammen med de som fremmer dyd og forhindrer umoral

Så var det helg igjen. I Norge altså. Her er det blåmandag eller blålørdag, altså første arbeidsdag. I dag har jeg møtt min første prins. Så det så. Men det er ikke arbeid dette skal handle om, men fritid. For jeg har flere ganger uttrykt meg i den retning i at det ikke alltid skjer så mye her. Noe som nok stemmer. Allikevel så har det slått meg at selv det som oppfattes som hendelsesfattig, kanskje har en historieverdi for folk som befinner seg i det kalde nord. Så dagens lille blogg skal handle om helg. Og Mutawwaer. Men først helg altså.

For helg her, torsdag og fredag, er like deilig som helg hjemme. Men det er ikke så mange steder å ta en fredagspils (onsdagspils her) så da må en jo finne på andre ting. Så jeg tenkte rett og slett å fortelle om en helg, denne helgen, slik at det er mulig å få et inntrykk av hva en gjør en helt vanlig helg i Saudi. Vi slutter jobb rundt fire og da er det alltid deilig å ta seg en treningsøkt for å svette ut det siste av arbeidssvetten før helgen virkelig er i gang. Det kan gjøres gjennom tennis, squash, løping, svømming, fotball, styrketrening osv. Jeg pleier å velge meg en lang svømmetur med etterfølgende steamrom som onsdagsøkt. Da føler en seg sliten på en god måte! Så skjedde da også denne helgen. Etter trening kommer man hjem, slapper av, kanskje spiser litt og så er det på tide å være sosial. Denne onsdagen samlet vi en god vennegjeng og satte istand en grillfest, med både god mat og drikke. Da sitter vi gammel og ung, fra nord og sør i verden og nyter tropenattens 40 grader mens vi griller, spiser og koser oss (og svetter. Uansett hva man gjør så svetter man). Selv om man er i Saudi så må det være mulig å nyte det gode liv.

Torsdagen er digg. Rett og slett for da kan man sove lenge. Og for de få menneskene i verden som kjenner meg, så er søvn høyt oppe på prioriteringslisten. Men merkelig nok har jeg kommet inn i en søvnrytme hvor jeg ikke sover bort hele helgen, som jeg gjorde når jeg var yngre, så nå er jeg oppe i 10 tiden selv på en torsdag (lørdag det altså her nede). Da prøver vi å få oss en noenlunde ok frokost (finnes ikke grovt brød her, så ikke så lett) og leser litt nettaviser med en god kopp kaffe. Denne torsdagen valgte vi å dra ned til skredderen vår å hente en dress og noen nysydde skjorter, alltid en like fin opplevelse. Dessverre er skredderen vår kronisk dårlig på å gi beskjed, så det er sjeldent at ting er ferdig når vi kommer, noe som også skjedde denne gang. En jakke hentet, tre skjorter igjen. Det blir noen bomturer etter fem måneder her nede.

 Torsdagen er digg. Etter skreddertur tok vi turen til våre danske venner, som har et stort utendørs svømmebasseng. Der ble vi liggende tre-fire timer å sole oss, lese litt, bade, spise lunsj og nyte livet. Det er ikke mulig å ligge mer enn 30 minutter i solen om gangen, da svetter man vekk. Så det blir soling, bading, soling, bading, soling, bading, ja i den rekkefølgen. Bare det å kunne legge seg ved bassengkanten og ALLTID vite at det er godt vær ute, det er en god følelse. Det er et bekymringsløst liv her nede. Det er alltid sol, det finnes alltid et basseng, det finnes alltid folk man kan ringe som bringer mat til deg på døren gratis. Greit liv. 

Torsdagen er digg, for da har man virkelig tid til å nyte livet. Ofte skjer det en eller annen tilstelning torsdag kveld, denne kvelden på den amerikanske ambassaden. Så da kler man seg opp og møter likesinnede. Det er som å gå på byen, bare at alle vet at de lever i en vestlig boble i et meget muslimsk land. Lett liv er det iallefall. Går man på byen, så trenger man en dag derpå. Så også i Saudi. Det brukes fredagen til. Og husk, det finnes alltid et svømmebasseng og alltid noen å ringe som bringer mat til deg på døren. Det er DIGG på en fredag.

Men vi har også fritid etter jobb. Altså i ukedagene. Og da drar vi ofte på kjøpesenter eller noe sånt, bare for å ha noe å gjøre. Og det høres sikkert ganske kleint ut, noe det også er, men sånn av og til så finner man de gode historiene i de kleine situasjonene.

For en uke siden skulle jeg på et av de største kjøpesentrene her i Riyadh for å bytte en fotballskjorte jeg hadde fått i bursdagsgave. Og da er det viktig å være der når det ikke er bønn. På kvelden er det to bønner, en rundt 1845-1915 og en cirka 2015-2045. Da prøver vi alltid å kjøre hjemmefra når bønnen starter, og være der vi skal når bønnen slutter, for da åpner butikkene igjen. Men det er ALLTID trafikkaos som vi glemmer, så vi kommer alltid senere.

Når jeg da endelig er i senteret, så finner jeg ikke butikken. Jeg ringer kompisen min som kjøpte skjorta som guider meg i riktig retning. Og der ser jeg den. Eller jeg ser hvor den pleide å være. For den er stengt for sommeren. Ja riktig, stengt for sommeren. Det gjør de altså ofte her, de stenger for sommeren. Nesten alle saudiere drar vekk fra Saudi i juli for det er for varmt å være her og da stenger de liksågodt ned butikker i samme slengen. Juli blir en slapp måned tror jeg. Hjelpes.

Problemet vår er da at vi er sulten. Og det er 20 minutter til 20.15-bønnen starter. Og matserveringen på det stedet vi nå er, er «stengt for sommeren». Så vi må komme oss på et annet kjøpesenter. Vi hiver oss i bilen, kjører på, finner en parkeringsplass, løper mot inngangen, kommer inn, løper opp rulletrappen, blir stående bak noen litt runde saudiere, løper opp til matserveringen, stiller oss i kø, skal akkurat til å bestille: men DER begynner imamen å kalle til bønn. Og DER stenger serveringen. Og DER fikk vi ikke maten vi skulle ha. Og DER slenger vi noen gloser over hvor idiotisk det er å stenge. Men det hjelper så lite. Vi må vente. Så vi setter oss sammen med sikkert 200 andre mannfolk i «singelsection» (stedet menn sitter å spiser, familysection er stedet hvor familier og kvinner spiser. Familysection er stengt for oss menn.) 

Jeg sa i begynnelsen av bloggen at den også skulle handle om Mutawwa. Altså det religiøse politiet. Og som flittige lesere av bloggen har fått med seg, så har jeg lagt ut noen videoer som ikke setter dette religiøse politiet i godt lys. Men jeg har aldri virkelig møtt dem. Og det har irritert meg. Før vi dro på dette kjøpesenteret så sa jeg flere ganger at jeg håper vi treffer på noen Mutawwaer, bare sånn for moro skyld. For jeg vet hvordan de ser ut og alt dette, men allikevel har jeg vært så lite syndig at de ikke har tatt tak i min oppførsel ennå. Egentlig jobber disse gutta for det som heter Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention ofVice. Langt navn, rar og moro organisasjon. De er mildt sagt dårlig likt her i landet av mange, men de styrer da moralen til folk. En mutawwa er kledd på en spesiell måte. Han er som regel salafist, tilhørende wahabbiretningen i Islam, og kler seg derfor litt anderledes enn andre Saudiere. Det er to ting som stikker seg ut. For det første så er Thoben, den lange vite drakten de har på seg, kortere enn hos mange saudiere. Dette fordi de følger Profeten Muhammed sitt eksempel og de mener at han gav klar beskjed om at klærne ikke skal gå ned i bakken, heller ikke Thoben. Derfor er den ofte ekstra kort, slik at man er sikker på at den ikke skal nå ned på den støvete bakken. I tillegg er den runde svarte ringen (tror det opprinnelig var en kamelpisk eller noe sånt?) som holder hodetørklet på plass forbudt å gå med. Dette også fordi de mener at Muhammed ikke brukte denne og dermed så går de med tørkle uten denne. Sist, men ikke minst, så skal de la sjegget gro, uten at det trimmes. Ser man disse tre kjennetegnene på en mann her nede så er det en meget stor sannsynlighet for at han tilhører Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. 

Men tilbake til kjøpesenteret. For vi sitter nå der, sammen med 200 saudiere og andre gjestearbeidere og venter på at bønnen er ferdig. Plutselig stiger det en kar med pistrete sjegg, kort Thobe og et hodetørkle uten en svart ring på hodet opp fra rulletrappen. I tillegg har han på seg en brun kappe med gullstriper, noe som er uniformen til en person ansatt i Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. (gøyalt navn altså) Med seg har han en assistent, kledd som en ekte salafist og en politimann. For der er slik at Mutawwaen formelt sett ikke kan arrestere noen eller gjøre noe med folk uten å ha politiet med seg. Mutawwaer er litt som vektere på kjøpesentre i Norge, de har ingen makt til å håndheve loven. Derfor må de alltid ha med seg en politimann når de er ute og går. Politimannen kjedet seg noe grusomt. Det kunne man se på lang avstand. 

Begge gutta boys roper høyt Salat Salat Salat flere ganger. Nå tror du kanskje de også gikk glipp av matserveringen og ønsker seg litt ekstra service, og da gjerne en salat til hver. Men nei. For Salat er bønn på arabisk. Så de kommer gående mot oss og ber oss reise oss opp for å gå å be. Ganske krast rett og slett. Og på en, to, tre reiser 195 av de 200 som sitter rundt oss seg opp og går mot bønnerommet som finnes på alle kjøpesentre. Ganske vilt å se på rett og slett, litt som å se 195 litt underkuede sønner som blir befalt å reise seg av en litt for autoritær far. Men vi, vi blir sittende.

Mutawwaen og hans entourage tar noen skritt nærmere og plutselig står de ovenfor bordet vårt. Og kompisen min tror enda de er ute etter salat, den spiselige tingen, men det er det altså ikke. De vil ha oss til å be. Selv om jeg godt vet hva de vil, så svarer jeg bare Mafi Arabi. Som betyr noe som «ingen arabisk» altså jeg skjønner ikke arabisk. Mutawwaen smiler, kikker bort på to saudiere i hjørnet som enda ikke har reist seg, skriker en setning om salat og jalla, og kikker på oss igjen. Siden han er like dårlig i engelsk som jeg er i arabisk så tar det litt tid før han får sagt noe. Så spør han oss hvor vi er fra og vi svarer Norge. Han smiler. Tenker. Smiler igjen. Og prøver deretter å formulere en setning. «Ahh, Norwige, nice country. It is..ehmmm... ehmmm.. very... ehmmm. Very.... It is very green, yes?» Ja, det er det han sier. «It is very green yes?» Jeg smiler litt rart tilbake og bekrefter det han sier. Jeg drar det til og med så langt at jeg argumenterer for at hele Norge er grønt. Det er feil. Men mutawwaen han nikker og sier seg enig. Så unnskylder han seg og sier takk for samtalen. Og roper Salat til andre enn oss. Trivelig type. 

Jeg har hørt MYE dritt om gutta i Committee for the Promotion of Virtue and the Prevention of Vice. Det er vel de jeg har hørt mest dritt om her nede. Men kompisen som jeg møtte, han var en kjernekar, som nok forstod at vi allerede var på vei til helvete så da kunne han være litt hyggelig med oss. Respekt hadde han også. Så ikke alle mutawwaer er drittsekker. Sikkert bare flesteparten. Men mitt første møte med en var rett og slett ganske trivelig. Nå skal det nok sies at jeg hadde vært vestlig kvinne så hadde nok historien vært meget anderledes. 

Nå lurer du sikker fælt på hvordan en mutawwa ser ut osv. Jeg var så heldig at jeg fant et CNN klipp, av en mutawwa som kommer inn på et spiseområde på et kjøpesenter og vil få folk til å be. Altså ganske likt det jeg opplevde. Kikk på klippet under så får du iallefall et inntrykk av hvordan det er å være ung i Saudi. Tenk deg om en eller annen biskop skulle gått rundt på Oslo City og sagt at alle må nå be. Og at alle gjorde det i tillegg! De er veloppdragne disse saudierne det skal sies. De hører på sin «autoritære far».

Observasjoner fra en flyplass, mens makten rår og småguttene dundrer forbi!

Det er i Saudi det skjer! Eller det er det jo ikke. Men i ekte tabloid ånd så skal en alltid starte med løgnen og så modifisere den etterhvert. Det er vel det de gjør i avisene så vidt jeg forstår. Jeg lovet å være litt mer aktiv på bloggfronten (fordi noen av dere, uvisst hvorfor, har bedt om flere poster, noe som igjen innebærer at dere bruker tid på lese disse postene, som igjen innebærer at det skjer ennå mindre hos dere enn i Saudi, som igjen innebærer at første setning iallefall har litt sannhet i seg siden du tross alt nå leser dette og ikke har noe bedre å gjøre) og dette er mitt bidrag til å være mer aktiv.

Varmen fikk jeg uttrykt min frustrasjon mot så det får ligge denne gangen. Denne gangen tenkte jeg å bevege meg litt inn på utrygg grunn. Kritikk! Eller ikke kritikk, men i større grad observasjon. Observasjon av et samfunn som ikke alltid er like positivt. Nøkkelord: makt og kjønn. Men husk, jeg har ingen meninger om noe som helst, jeg bare observerer. Dere kan mene akkurat det dere føler for (tipper dere blir greit kritiske, men det er opp til dere) mens jeg altså ikke har meninger. Der var liksom jeg reddet om noen plutselig skulle mene at jeg har meninger, noe som jeg for tredje gang nå understreker at jeg ikke har. Punktum. (Her skulle det vel stått ironi eller enda bedre «ironi» for å forvirre ennå mer. Det gjør det altså ikke.. )

For en liten uke siden var jeg på flyplassen i Riyadh for å hente en kollega. Slikt gjør man her. Og flyplassen er et meget artig sted å observere ting på. Den første observasjonen jeg gjorde var hvor utrolig godt alle kjenner sine kvinnelige slektninger. For ut av avgangshallen, der hvor bagasjen hentes, går det ut kvinne på kvinne, alle kledd i AKKURAT samme klær. Heldekkende drakt, slør og niqab. Altså en ser bare øynene (Og selvfølgelig høyden og til en viss grad bredden på damene) Hadde noen av mine familiemedlemmer eller venner for den slags skyld kommet gående i denne bekledningen, så hadde jeg slitt med å skille kjent fra ukjent. Men ikke her i Saudi. Selv der hvor man så vidt ser det en øyenvipp, så greier hele slekten å oppdage mor før mor oppdager slekten. Ikke mindre enn imponerende! Et tips er å bruke folk herfra for å avdekke forkledninger, de kjenner folk igjen selv uten noen kjennetegn! Imponerende.

Det skjer da også andre mindre imponerende ting på flyplassen. Det er slikt her i landet at man har et greit klasseskille. Saudiere på topp, oss andre under. Men oss andre er også rangert. Vi europeere og vestlig ligger ganske høyt sammen med andre arabere. På bunn ligger asiatene, og da i størst grad pakistanere, indere, filippinere, indonesiere osv. Det innebærer at jo lavere du er rangert, jo mer er det greit å trakassere deg. Mens jeg satt å ventet, så kom det titt og ofte asiater, altså dem lavest på rangstigen her i Saudi, ut fra avgangshallen som deretter satt seg og ventet i ventehallen på sine venner, kollegaer, familie og andre. Men det å sitte å vente i Saudi er ikke bare å sitte og vente. Eller for oss vestlig er det nettopp det, men ikke for disse stakkars karene. For det var en, EN politimann som jeg tror sto opp på feil fot eller kanskje han våknet med hodet godt plantet i sin egen rævsprekk for alt jeg vet. Irritert var han iallefall, uten å ha noen grunn til det. Og når man er irritert så må det jo gå ut over noen. Når man da i tillegg har makt til å la det gå ut over noen, så er det ofte de lavest på rangstigen som får smellen.

For Mister «Jeg har på meg en grønn uniform og kan derfor behandle alle mennesker som kveg» fant derfor ut at alle asiater ikke kunne vente i ventehallen, (du ser paradokset der håper jeg) de måtte vente utenfor. Og istedenfor å be pent om at de som ventet måtte flytte seg utenfor, så måtte Mister «jeg har verdens kjedeligste liv og må derfor uttrykke min frustrasjon på folk jeg anser som under min verdighet» begynne å hyle og tilnærmet piske folk til å gå utenfor. Det som egentlig er enda verre er at folk ikke protesterer, for dette er de vant til. De bare himlet med øynebrynene og beveget seg demonstrativt sent mens Mister «Jeg er så maktsykt og elsker å herske med alle jeg kan» tilnærmet dyttet dem ut døren. Jeg derimot, han smilte til meg. Jeg er jo hvit, vestlig og pent kledd, og da sitter man i fred. Etterhvert var det nesten bare jeg igjen i ventehallen. Eller nesten. 

For det var en kar, tipper han var sjåfør, som enda stod og ventet på sin passasjer som nok kom med et fly. Problemet til vår sjåfør var at han, ja var asiat. Og da måtte han jo vente utenfor i følge Mister «Jeg blir helt opphisset av å ha så mye makt som jeg har over disse asiatene, jeg greier ikke stoppe å trakassere dem». Så vår lokale helt i politiuniform gav klar beskjed om at han måtte vente utenfor, mens vår venn sjåføren, prøvde å forklare at han ventet på en og gjerne ville ringe å høre om han var på vei. Vår helt i politiuniform synes det var en helt fryktelig ide og ba vår venn sjåføren legge ned telefonen og pelle seg ut. Vår venn sjåføren begynner å gå demonstrativt sakte mot utgangen mens han igjen tar opp telefonene for å ringe. Vår helt i politiuniform blir helt vill og løper bort for å ta fra vår venn sjåføren telefonen, noe vår venn sjåføren ikke setter stor pris på siden det tross alt er eneste mulighet han har for å nå den han skal hente. Vår venn sjåføren ber deretter vår lokale helt i politiuniform om å få telefonen tilbake flere ganger, mens vår helt Mister «Jeg har all makt og du må i det minste slikke skoene mine og deretter kysse meg bak mens du tilber meg og danser rundt meg, bare fordi jeg har makt» nekter å gi den tilbake. Etter at vår venn sjåføren har bedt litt for mange ganger om telefonen så får vår helt i uniform nok og tar tak i armen til vår venn og nesten brekker den. Vår venn sjåføren går i bakken, lager litt lyd (ikke lyd man liker å høre) og akkurat da kommer min kollega ut av avgangshallen. Så vi går forbi Mister «Herregud å mektig jeg egentlig er, jeg kan trakassere og utøve vold mot akkurat de jeg vil, det føles helt sykt digg» når han nå sitter opp på vår venn sjåføren. Min kollega spør litt i skjul hva som egentlig har hendt og jeg svarer tørt: "Han politimannen fikk det plutselig for seg at han ikke ville ha asiater på flyplassen og dette er den ene som mente det var litt rasistisk. Slik gikk det med han"

Hvordan det gikk med vår venn sjåføren og vår lokale helt i politiuniform vet jeg ikke, men skal jeg tippe så går vår lokale helt enda rundt og blir opphisset av sine egenskaper som førsteklasses trakassør, mens vår venn sjåføren kanskje er i fengsel eller slapp unna med en advarsel for å reagere på at han ble behandlet rasistisk.

Og før vi slipper Saudi helt, så har kanskje noen fått med seg at det skal arrangeres en liten markering 17 Juni, hvor kvinner i Saudi oppfordres til å sette seg bak rattet å kjøre. For det har de altså ikke lov til her. Det som derimot er artig er at alle menn, og da mener jeg ALLE som har en «blindtarm hengende ut foran» (slik sier de her) de får lov til å kjøre. For noen dager siden skulle vi kjøre til trening og for å komme dit så må vi gjennom et trafikkryss, noe som innebærer at alle biler selvfølgelig må stå så nærme starten på krysset som mulig, for kø skjønner de lite av her. Vi har skjønt dette og smetter forbi et par biler for å legge oss i den køen (vi kaller det kø selv om det strengt tatt ikke er det) som det var minst biler i. Plutselig kommer det en rød SUV som kjører inn rett foran oss, slik at vi må bråbremse og svinge unna. Mr Saudi som etter fire måneder i landet sjeldent blir provosert, ble rett og slett litt forbanna. Han løfter opp hånden og hytter mot bilen, og det er godt mulig det kommer både en finger eller to. I bilen smiler sjåføren tilbake. Og ler. Og plutselig begynner Mr Saudi å le han også. En oppgitt latter. For sjåføren og passasjeren i den andre bilen kan ikke være mer en 11-12 år. Og der sitter han og såvidt kan kikke over rattet, med smilet rundt munnen og røyken i høyrehånden. Kvinner kan ikke kjøre i dette landet for det vil være en trafikkfare og det vil føre til mange farlige situasjoner på veien sier de her. Jeg sier ikke mer jeg. Den kan dere vel tolke selv!

Som dere sikkert husker så la jeg med en liten video som tok Saudi på kornet sist gang. Og denne gangen følger jeg opp vår nye helt Mutawwa Bakheet Al Anzi. I anledning 17 Juni så får dere nå fortellingen om hvorfor kvinner ikke kan kjøre bil, fortalt av Bakheel selvfølgelig! Kos dere med den rasjonelle og helt naturlige forklaringen. Og husk, jeg har ikke ment noe av det jeg har skrevet, bare observert! 

Et svett bursdagsbarn i varmen. Og heiande så VARMT!

Det har blitt en god stund siden sist jeg hadde noe fornuftig å si. Og det har sine grunner. For det er ofte slik at når man reiser til et nytt sted, så er alt spennende og eksotisk, og en finner historier å fortelle bare man tar en tur inn på kjøkkenet eller surfer på nettet. Men så etterhvert så begynner en å tilpasse seg og alt det eksotiske blir normalt og alle historiene blir hverdagen. Og slik er det i Saudi fortiden. Det skjer masse, men lite som er verdt å fortelle om egentlig. Etter å ha vært her i fire måneder så er det meste blitt normalt. Ingenting overrasker. Selv damer i Niqab på løpetur (ja det ser morsomt ut) blir liksom bare en del av hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg har bursdag i dag. Blir et år eldre enn sist bursdag, og det er jo en hendelse som i utgangspunktet burde føre til litt fyrverkeri og hurrarop. Hadde jeg vært Konge hadde det nok hendt, men det er jeg jo ikke (iallefall ikke offisielt, bare i mitt eget hode) og da blir det lite feiring. I dag har jeg jobbet, siden det er søndag og arbeidsdag, og spilte tennis noen timer. I tillegg til å spandere på meg en liten sjokoladekake til dessert. Det er mye man kan skryte av i Saudi, men bursdagsfeiring er ikke en av dem. Men så driter jeg vel egentlig i dette med bursdag, så skal ikke klage. Men siden jeg allikevel sitter her å skriver så kan jeg jo nevne et par ting som jeg bryr meg litt mer om, eller rettere sagt ikke helt greier å takle.

Det er altså ting jeg ikke helt greier å venne meg til. Eller forsåvidt, en venner seg til det, men det er allikevel verdt å si noen ord om det. Nemlig, VARMEN. Jeg bor som de fleste har fått med seg midt i ørkenen, noe som medfører at det er ganske varmt her. For en uke siden var vi nede i byen og på vei hjem så kjører vi forbi en sånn lysgreie over veien som viser hvor mye klokken er og temperaturen. 47! 47 grader. (I dag var det btw 49,2) Det er ganske varmt det. Og det som da gjør det ekstra moro er at det ikke blir kaldere utover kvelden, neida. Det holder seg på samme temperatur. Dobbel tropenatt, 20 ganger 20, hele døgnet. Det er ganske varmt det....

For første gang har jeg skjønt viktigheten av aircondition. Det er rett og slett livsviktig. Mens man i Norge fyrer med ved og holder seg innendørs om vinteren, så dundrer man på aircondition og holder seg innendørs om sommeren her nede. For det er for varmt å være ute i lengre perioder. En dag kom vi hjem og plutselig var strømmen borte. Dette fordi strømselskapet hadde glemt å gi oss regning, og istedenfor å informere oss om at de var tilbakestående, så kuttet de likså godt strømmen. Slik gjør man i Saudi. Ops, jeg gjorde en feil, men du får betale for det. I Norge er det liksom ikke krise at strømmen går om sommeren. Det er lange lyse dager, varmt og en greier seg egentlig ganske bra. Men her er det krise. For leiligheten var varmere og tettere enn ute, det var klamt og mørkt. Og ingen steder å flykte for å finne frisk luft. Ute var det klamt, inne var det klamt, klamt klamt klamt. Strømmen kom tilbake etter 4 timer, med det er de klammeste timene jeg har hatt på en stund.

Og angående klamhet. Av og til er det tilstelninger og ting som blir arrangert utendørs. Vi var på en slik tilstelning der hvor det serveres mat og god drikke, utendørs, og hvor det er dansegulv innendørs. Da må man møte opp i finklær. I godt over 40 grader. Det er varmt. Det er varmt å gå, det er varmt å sitte, det er varmt å være. Kjøper man et glass med «brus», så er isklumpene smeltet før man er tilbake på bordet man sitter. I Norge tar man ofte turen ut i frisk luft om man blir litt for varm på en fest. I Saudi tar man turen inn. Inn under aircondition. Og blir det mot formodning for mange folk innendørs grunnet dans eller lignende, ja da har man en god gammeldags svettefest. Folk danser inne og gjør rommet varmt. En varm Mr Saudi må ut å få seg frisk luft. En varm Mr Saudi finner kjapt ut at han er i Saudi og at det er varmere ute enn inne. En enda varmere Mr Saudi går inn igjen og finner ut at varmen bare fortsetter å stige innendørs fordi alle plutselig skal danse. En mildt sagt svett Mr Saudi gir bare opp og svetter. MYE. Og slik går dagene. En ting jeg gleder meg til i Norge er frisk, kald luft.

Heldigvis må en si, så er det ikke høy luftfuktighet her. Bare tørr tørr luft. Noe som gjør at man blir mindre varm enn man ville blitt om bostedet var kysten, som Qatar eller Oman. Det er en mager trøst.

Som mange vet, så prøver jeg å ta meg noen løpeturer. Så også i Saudi. Å løpe i solen er uaktuelt, det er på mange måter forsøk på selvmord. Men når solen går ned så har jeg forsøkt noen ganger. I rundt 40 grader. Det er ganske varmt. Og tørt. Og klamt. Men merkelig nok så går det bra. Jeg har greid å holdt ut en løpetur i 45 min i 40 grader, så jeg begynner å venne meg til klimaet. Til gjengjeld er jeg greit varm når jeg kommer hjem, og da er det jo alltid digg med en kald avkjølende dusj... Men neida.

For enda en ting som er morsomt med Saudi er temperaturen på vannet. I Norge klager vi ofte over at varmtvannet tar slutt. Her klager jeg over at det ikke finnes kaldt vann. Skrur man på dusjen så må du først vente et par minutter slik at vannet får renne. For vannet er ofte oppbevart på taket, slik at man får trykk når man åpner kranene. Og på taket skinner solen. Og da blir det ofte litt varmt. Blander du da soloppvarmet vann med varmtvannstank vann, så blir det greit varmt skal jeg si deg. Setter jeg da vannet på det kaldeste som finnes og lar det renne i to tre minutter så er det nede i kun 35- 40 grader. Hmmm, deilig og avkjølende. Eller like varmt som ute! Varmt! Pusse tenner i 50 grader er også en opplevelse, men det får bli en annen historie. 

Varmen det gjennomsyrer da også mye av det man gjør her. Mye av tiden oppholdes på steder med aircondition. Som kjøpesentre. Og i varmen så ønske mange å kjøpe klær som er luftige og kanskje til og med ikke dekker hele kroppen. Da går man i klesbutikk. Det i seg selv er en artig opplevelse. For det første man må spørre om er «har dere prøverom»?. En selvfølge i Norge, ingen selvfølge her. Noen av butikkene har prøverom, men da bare for menn. Det finnes ikke prøverom for kvinner. Så skal kvinner kjøpe klær, så må de forhåndsbetales, tas med hjem, prøves og returneres om de ikke passer. Tungvint. Hvorfor ingen prøverom spør du? Fordi da er det en fare for at andre menn kan se hud og bli ville og gale. Så derfor beskytter man kvinnene med å nekte dem å prøve klær.

Og apropos varme, det er ofte deilig å bade når det er varmt. Det er litt vanskelig midt i ørkenen, men det finnes iallefall masse svømmebassenger. Og da trenger man ofte badetøy. For kvinner er nok det en ekstra gøy opplevelse å kjøpe slikt. For det jobber bare menn i alle butikker, så det vil si at man som kvinne må gå å spørre en kar om hjelp til å kjøpe bikini. Høyst sannsynlig har denne mannen aldri sett en dame naken andre steder enn i lugubre blader eller filmer, og han skal da hjelpe til med passform og BH størrelse. Og prøve kan man jo heller ikke, det må damene vente med til de kommer hjem bærende på bikinien som jomfrukaren hadde anbefalt.

Slik ser besinpumpene ut. Literene går fortere enn pengene! 

Og før jeg gir meg så har sikkert mange fått med seg at vi kjører mye bil. Fra kjøpesenter, til jobb, til matbutikk, til trening, ja til alt. Det er rett og slett for varmt å gå på grunn av, ja VARMEN. Den siste måneden har vi følt at bensintanken har blitt tømt veldig fort, uten at vi kjører så mye. Og vi var redde for bensinlekkasje eller det som verre er. Men neida, det var en forklaring på bensinbruken. Aircondition på full guffe i bilen hele tiden! For det må man ha, ellers svetter vi alle ihjel. Nå tenker kanskje du at det må bli dyrt å fylle full tank hver eneste uke. Hahahaha, sier jeg da. En liter bensin koster 60 halala, altså cirka 90 øre. Full tank på vår bil koster rundt 25 SAR, altså ca 35-40 kroner. Slik er det i et land som har nok av olje og som deler broderlig med sin befolkning. Og prisen den er fast, den har ikke endret seg noe det siste halve året. Bensinprisforkjempere dere bør bare komme dere ned til Saudi, her er det paradis. Eller det er en del slike muslimer her da, som jeg har en følelse dere er redde for, men bensin er billig så det får dere bare tåle!

Mens vi er inne på bil, så har det jo vært en liten sak herfra Saudi om en dame som kjørte bil. Noe de ikke er så glad i her i landet. Så hun ble arrestert. Det politiske skal ikke jeg ta stilling til, men Youtube har flere morsomme videoer som tar Saudi ganske på kornet, når det kommer til det religiøse politiet her og kvinnelig bilkjøring. Her er en av dem, enjoy og le litt for dere selv, det gjør iallefall jeg.

Bursdagsbarnet hilser fra Riyadh!

Et ekskluksivt Petra og 1.67 meter fra ulovlig/hellig område.

Da var Mr Saudi tilbake. Det har tatt sin tid siden sist og det har sine grunner selvfølgelig. Mest av alt en meget lang påskeferie, som innebærer fri fra alle sysler, også blogging. Men også det at den siste måneden har vært veldig hektisk, så hektisk at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned med pcen på fanget, som nå, og skrive noen halvoverveide tanker. Denne helgen derimot har jeg endelig tid til det, sikkert til glede for noen og irritasjon for andre.

Som noen sikkert har fått med seg så har vi vært en del ute og reist. Først til Mada'in Saleh og deretter en lang påskeferie i Libanon, Syria og Tyrkia. Selve påskeferien skal jeg komme tilbake til i en annen post, for ellers blir det rett og slett for mye. Men spesielt turen til Syria fikk mange til å løfte på øynebrynene. Det kan jeg skjønne, men flott tur var det uansett. Jeg har jo spesialisert meg i Revolusjonsturisme og planlegger allerede en tur til Bahrain om noen uker. Er viktig med litt risiko når en reiser. Ellers blir det jo for lett.

Siden det i stor grad har vært reiser jeg har vært på, så tenker jeg å fortelle litt om det. Og ja, som ekshibisjonisten jeg er, så kommer det noen bilder under som alltid. Viktig å vise seg og sine turer frem. Siden jeg hverken kommer til å være med i Paradise Hotel, være medlem i Frp og ha en Che Guevara tattis på armen (noe som ikke stemmer der eller?) eller bli tatt i et narkoraid mens jeg spiller fotball i eliteserien, så må jeg jo fremheve meg selv på andre måter. Og det blir gjennom bilder.

Mada'inSaleh er Saudi Arabia sitt eneste sted på UNESCO sin verdensarvliste så vidt jeg vet. Og der fortjener det en plass. For er det et turiststed en bør besøke i Saudi så er det nettopp Mada'in Saleh. For dem som har vært i Petra i Jordan så vet dere nok litt hva det innebærer. For Mada'in Saleh var området Nabateerne flyttet til når de emigrerte fra Petra. Så det er på en måte Petra nummer to. Og siden jeg liker å skryte, så er Mada'in Saleh mye mer eksklusivt å besøke. Så det så!

For å komme seg til Mada'in Saleh så valgte vi å ta fly til Medina og kjøre derfra. En tur som tar cirka 5 timer. Som noen sikkert har fått med seg så er det to steder i verden ikke-muslimer ikke kan besøke. Mekka og Medina. Noe som ikke er helt korrekt. For jeg har da altså vært i Medina, fordi flyet vårt landet der. Det som er greia med Medina, i motsetning til Mekka, er at det finnes et «hellig område» som kun er for muslimer. Så når du kjører bil i byen så ser man flere ganger skilting til det hellige området hvor det under står «only muslims». Jeg kan da altså skryte av å ha vært i Medina og kommet 1,67 meter ifra det hellige området. Ikke galt bare det.

På vei til Mada'in Saleh stoppet vi i en relativt kjent oase kalt Khaybar. Dette var før Muhammed sin tid en jødisk oase, som profeten skal ha erobret sånn rundt 630. Alt som var igjen når vi kom var en stor mur og palmetrær. Ikke veldig spennende med andre ord, men området har iallefall en lang historie. Og spesielt Khaybar brukes ofte i deilige diskusjoner om hvilke religioner som er de verste, siden muslimene skal ha vært ganske hardhendte med dem som bodde i området når de erobret det. Slik diskusjoner er så fånyttes at jeg ikke en gang gidder å ta stilling til det. Men jeg vil ikke anbefale en reise til nåtidens Khaybar. Rett og slett fordi det var ganske kjedelig.

Etter en god kjøretur kom vi frem til Mada'in Saleh og der bodde vi på et koselig hotell et par netter. Inkludert var en sjåfør, plass i en buss og en egen guide som konsekvent slet med grammatikken. Han var bra i engelsk, veldig kunnskapsrik, men slett veldig med flertallsendelser og tidene på verb. Så om man forsto guiden ordrett så lever Nabataerne enda og de graver enda gravkamre. Presens og preteritum, ja hva er forskjellen sa du? For bilder og en grammatisk litt bedre guidet tur, kikk under. Ganske spektakulært.

Det som er veldig bra med å være turist i Saudi, er at det ikke finnes andre turister. Det innebærer at man har de fleste attraksjoner for seg selv og man slipper å stå i kø eller presse seg frem for å se. Og spesielt når en drar til steder som Mada'in Saleh så er det digg. For da kan en bevege seg fritt og ta den tiden en føler for, uten at en må bry seg om andre folk. Jeg har ofte uttalt at jeg generelt er lite glad i folk, noe som gjør Saudi til et meget bra turistland i mitt hode. 

Da tror jeg ikke jeg har mer å si foreløpig. Bildene under får tale for seg. Og så skal jeg love at det ikke tar altfor lang tid før en ny post kommer. Den kommer nok også å handle om reise. Og revolusjon. Og pilegrimsreise. Og mye annet. Spennende det. Kanskje.

Vi var mildt sagt tidlig oppe for å ta flyet som gikk 05.20. Og som alltid var det forsinket. Det som er ekstra digg med Saudi er at selv om noe er forsinket så er det alltid «on time». Som du sikkert kan se over. Vårt fly skulle gå 05.20. klokken på skjermen er 05.20. Og vi har enda ikke gått ombord (Siden jeg tross alt tar et bilde av skjermen). Men allikevel «on time». Er for mye arbeid å endre statusen og finne ut når det egentlig skal gå. Viktig å ikke jobbe mer enn nødvendig i Saudi....

Her ser dere meg ta bilde, i buss, cirka 1,67 meter fra den hellige sonen. Eller Haram sonen som det heter. Nå tenker sikkert noen at « her bommer Mr Saudi litt, fordi Haram betyr vitterlig ikke hellig, men forbudt eller ulovlig». Og dere som tenker slikt er ikke helt ute å kjører, selv om dere tar FEIL. Fordi Haram, med en liten a, eller fatah som det heter, betyr hellig. Mens Haraam, med en lang a, eller alif, betyr ulovlig eller forbudt. Dette skjønte ikke amerikanerne bak i bussen vår som i en halvtime pratet om den forbudte sonen. Er deilig med noen amerikanere når man er på reise. En føler seg så smart uten å gjøre så mye......

Dette er da Khaybar. En mur som dere ser. Og ja, det var vel det....

Slik ser det da ut når en del vestlige turister kommer til steder som få vestlige turister får lov til å komme. Da tar man bilder, og klatrer like godt opp på bussen for å få de beste bildene. 

 Ganske spektakulære fjell i hele området. Dette er noen av dem. 

 Dere som har gode øyne kan sikkert se de små firkantene hugget inn i fjellet. Det er alle gravkamre som ble laget for altfor mange år siden. Men nærmere fikk vi ikke lov å komme fordi det enda bedrives utgraving her. Og jeg tror Mada'in Saleh må være et paradis for arkeologer. Problemet er at de ikke er noe glade i vestlige arkeologer i Saudi. Så dere får nok bare fortsette å drømme.

Spektakulært er et ord som ble brukt mye. Dette kan vel betegnes som spektakulært landskap.

Hvilket dyr ligner denne steinen på? ....... Den kalles uansett «elefantsteinen», så kan du jo se om du greide å tippe det før du så svaret. En enorm stein, midt i ørkenen, som ja ser ut som en elefant. Hva sa du? Ja helt riktig, spektakulært. 

 

  Endelig fant vi ordentlig ørken også. Og det er deilig å traske litt rundt i. Og kjøre i selvfølgelig, slik de gjør i Saudi. Der går man jo aldri!

Plutselig dukket det opp en kompis på hest som kom ridende forbi oss. Og da måtte det jo tas bilde. Kombinasjonen av hest + mann + en bowlingkjegle i fjellet er alltid en vinner.

 Dagen etter tok vi en tur til en gjørmelandsby som er blitt bevart fra da muslimene bosatte seg i området. Slik ser en av gangene ut. 

 

Og slik ser den ut ovenifra. Gjørme til vegger og palmer til tak. Det er en del saudiere på landsbygden som har ropt høyt om at denne byen må ødelegges og at det ikke må inviteres turister dit. Hvorfor? Jo fordi mange bor slik som dette enda og de syntes det er flaut at det blir en turistattraksjon. Heldigvis har noen fornuft i dette landet og de har bevart de gamle byene. Bra. Applaus.

På veien til selve Mada'in Saleh så møtte vi disse hyggelige karene som gikk litt for seg selv langs veien. Og da måtte vi jo stoppe å si hei.

Mr Saudi prøvde selvfølgelig å bli kompis med den kuleste i gjengen og ba pent om et bilde. Den kuleste var bare sånn middels interessert, som dere kan se på blikket. Mr Saudi derimot var i hundre. Ja som dere også kan se på ansiktsuttrykket.

Mens vi møtte de nye kompisene våre kom det en kar fra moderlandet som også ville hilse på. Og mens vi i Norge mater duer og måker, så mater man her i Saudi kameler. Og for å slippe å gå, så kjører man bilen så langt man kan og mater dem derfra. Det blir godt mottatt av kamelene, mens andre reagerer litt mer negativt. Som den lille gutten dere ser på bildet som prøver å rømme gjennom førervinduet. Han var ikke helt klar for kamelkos denne gangen. 

Inngangsporten til området som kalles Mada'in Saleh. Altså profeten Saleh sin by. Og profeten Saleh var ikke en muslim. Derfor har mange muslimer også ropt høyt om å ødelegge hele området, siden det er området til en vantro. Heldigvis har noen kommet til fornuften her også, og tatt vare på det. Applaus igjen. 

 

Et av de første gravkamrene vi møtte på. Spektakulært må nok brukes igjen. Alt her er gjort for hånd, og har nok tatt litt tid. 

Flere graver. Enda mer spektakulært.

Slik ser det da ut inne i en av disse gravene. De utgravningene her var ment til barna til dem som bygde det. Greia med Nabateerne var at de ganske kjapt etter de ble født og fikk stiftet seg en familie begynte å lage gravkammer for seg og sine. For livet etter døden var vist viktigere enn selve livet. Og da lagde man også plass til barna man fikk. Dette paret hadde en god del barn. 

Turisme Saudistyle: Da kjører man så nærme som mulig. Slik at man slipper å gå mer enn nødvendig. Og så tar man en liten titt. Og kjører videre.

Vår eminente og morsomme sjåfør Abdullah poserer for en samlet gruppe av turister.

Flere gravkamre, og enda like spektakulært.

 Turisme Saudistyle 2: Om man ikke gidder å gå ut av bilen for å være turist da kjører man så nærme som mulig til det man ønsker å ta bilde av og tar så bilde. Ut av bilvinduet. Og så kjører man videre til neste attraksjon. Viktig å ikke gå mer enn nødvendig. 
 

Spektakulær natur. Spektakulære fjellkjeder. Bildet sier vel det meste.

Hvor er Johannes? Et sted i den spektakulære naturen...

Avstandsbilde av gravkamre. Var vel rundt 100 av dem tilsammen i dette området.

Et av de største kamrene i området.

På toppen av fjellet kan dere sikkert se at det er gravkammer som er påbegynt, men som på langt nær er ferdig. Hadde det blitt ferdigstilt hadde det vært det største kammeret i Mada'in Saleh. Her får dere iallefall et inntrykk av byggeprosessen. De begynte på toppen og jobbet seg nedover. Det tok nok litt tid uansett...

I bakgrunnen kan dere kanskje se den kjente «soppsteinen». Artig liten stein.

Mr Saudi fant sitt favorittkammer og ønsker alle velkommen. 

Dette er det mest kjente gravkammeret i Mada'in Saleh og det klart største. Ligger flott til, alene midt i ørkenen. Det har blitt sagt før og jeg sier det igjen. Spektakulært!

Det var det for denne gang. Om man har mulighet til å reise til Mada'in Saleh så vil iallefall jeg anbefale det sterkt. Og for dem som vil ha flere reisebeskrivelser så kommer det fortere enn dere aner. Da fra andre land enn Saudi. Men hvor Saudi alltid har en finger med i spillet.

En kjapp fotball oppdatering

Denne helgen har det vært helgetur innenriks i Saudi, til Madina Saleh. Hvor Saudi har vist seg frem fra sin beste og verste side. Medina Saleh er nydelig, innenriksflyging i Saudi er langt fra nydelig.

Men det skal jeg komme tilbake til, for nå skal det soves før jobb. For de som er interessert i saudiske fotball og norske dommere så har Mr Saudi hatt en gjesteopptreden på bloggen til Materazzia.
Les både artikkelen og andre spennende bloggposter her: http://materazzia.blogspot.com/2011/04/al-hilal-al-shabab-pa-king-fahd-stadium.html

Så kommer det en ny oppdatering før dere aner!

Revolusjonsturisme: Flyturer i Saudi-Arabia er spesielle. Veldig spesielle.

Revolusjonsturisme er vel et begrep som ikke brukes for ofte, men det kan vel settes som merkeslapp på min lille tur til Jemen. For ja, jeg har vært en liten svipptur til Sana'a, hovedstaden i Jemen, hvor det fortiden er litt uro. Det politiske skal jeg overlate til andre å vurdere, men jeg tenkte å ta dere trofaste blogglesere med på en liten tur til et land som på mange måter er den rake motsetningen av Saudi-Arabia. Fattige, men genuine. Genuinitet er noe en ikke finner her i Saudi, men som man finner i store magedrag i Jemen. Men før lysebildeshowet kan begynne (ikke hver redd, ingen bilder av meg i lite klær på en badestrand som det oftest er i slike feriepresentasjoner) så må det fortelles et par hverdagshistorier fra Saudi-Arabia. Og det å reise med fly i dette landet det er pokker meg noe for seg selv.

Vi møtte opp på flyplassen her i Riaydh og til alles overraskelse var flyet presis og alt var klart. Tipper det var noen få av de andre passasjerene som reagerte på at noen hvite mannfolk skulle med fly ned til Jemen, for vi var de eneste som var i nærheten av vestlige menn. Jemen er liksom ikke «i vinden» for tiden som feriemål for å si det sånn.

Jeg er på vei inn i flyet, men blir som vanlig stoppet av en sikkerhetssjef for å vise billett og pass. Han kikker litt i passet og roper plutselig, «Stamp, Stamp». Jeg skjønner lite, men prøver å vise at jeg har visum til Jemen, noe han ikke kunne brydd seg mindre om. Igjen roper han «stamp, where is stamp?». Som de fleste vet, så er passet et sted det ofte er mer enn ett stempel. Etter en deilig dialog som gikk på et nivå som dette, Meg: What stamp? Vakten: Where is stamp? Meg: Which kind of stamp? Vakten: Stamp, Stamp? Meg: I'm sorry, I don't understand: Vakten: Where is stamp? Plutselig forstod jeg hva han mente. Det holder å hyle STAMP nok ganger, så tar jeg det til slutt. For Saudi er et morsomt land. Her må man ha tillatelse for å komme inn i landet, men også tillatelse for å forlate landet. Og stempelet han ville ha, var tillatelsen på at jeg fikk lov til å forlate dette fantastiske landet. Til slutt fant jeg det, han smilte og ønsket meg god reise. Men det var bare starten.

For Saudi er et land hvor menn styrer. Og kvinner skal dekke seg til og ikke omgås med menn utenfor sin slekt. Da blir flyreiser vanskelig. Ofte kommer kvinner sammen med en mann, han har de flere av konene med seg på tur, som tilsammen ofte kan være en del kvinner.  Og de må for ALL DEL ikke sitte ved siden av menn. Spesielt folk som meg, som er hedninger og skal til helvete uansett. Så da styrer disse mannfolkene noe enormt med å passe på at alle kvinnene i deres entourage ikke blir sittende ved siden av mann. Noe som i seg selv er litt vanskelig i et fly. Derfor er det ofte kaos ganske lenge før alle har satt seg ned på plassene sine. Eller plassene sine er å dra den litt langt. Ingen her bryr seg egentlig om at man har et sete som er reservert. Folk setter seg bare der de føler for. Noe som bare gjør plasseringen av kvinner enda verre. Jeg sier som alltid, heia Saudi. 

Menn er menn. Ofte av den litt dårlige sorten her nede. For på flyene finnes det flyvertinner. Selvfølgelig er dette kvinner. Og like selvfølgelig ikke saudiske kvinner, for de skal for det første ikke jobbe og for det andre ikke mingle med andre menn. Da er jobben som flyvertinne helt utelukket. Alle flyvertinnene er da fra asia og kvinner. Menn her nede har lite respekt for kvinner. Enda mindre respekt for gjestearbeidere. På fly finnes det ofte noen regler. Som å slå opp seteryggen, ikke ha på mobil osv. Dette er det flyvertinnene som skal håndheve. Er det noen som lukter et problem? 

Ja for her tar gutta boys ned stolryggen, de tar ned bordet og ringer i telefonen når flyet tar av. Flyvertinnene kommer pent bort og informerer; gutta boys gir faen. Ingen kvinne skal fortelle dem hva de skal gjøre. I tillegg er ikke gutta boys så smarte. For de lar selvfølgelig mobilen stå på under hele flyturen, men de glemmer alltid å slå av lyden. Dermed hører man med jevne mellomrom at en telefon ringer eller at det tikker inn en melding. Deilig. 

Noen av den yngre garden, 20 +, og nok blant de rike her nede satt også på flyet. Og de var konsekvent uhøflige mot de kvinnelige flyvertinnene. Rett og slett fordi de selv mente de var helt greit. De var menn og kunne gjøre det de selv ville. En gjestearbeider og i tillegg en kvinne, fikk bare finne seg i det. Jeg var centimeter fra å sette fyr på krøllene til disse gutta.

Rett før avgang, iallefall når man flyr med saudiske flyselskap så kommer det annonsering over høyttaleren. Noe som dette «This is a passage of what Prophet Mohammad said before he went on a travel» og så kommer det en bønn på et par minutter. Deretter begynner å flyet å kjøre. Vi er iallefall beskyttet fra høyeste hold.

Allerede er teksten blitt ganske lang. Og enda har vi ikke lettet. Så jeg skal komprimere det som er å si. Selve flyturen forløp som andre flyturer. Helt til vi nærmer oss bakken. For tror det er et eller annet i drikkevannet her nede, for det er veldig viktig for alle å være først ut av flyet. Det vil da si at man må først ut at setet sitt for å få tak i bagasjen i hylla slik at man kommer seg først ut. Så med en gang flyet treffer bakken så våkner folk. Mobilene som ikke var på under flyturen er nå iallefall påskrudd og det ringer over alt. Folk er allerede på vei opp av setene og klare for å komme seg ut. Til å være et samfunn hvor det å komme tidsnok ikke eksisterer, så er det imponerende hvor kjapt alle har det når de sitter på et fly.

Ja en ting til. Eller to. Her serverer de mat på flyturer som tar en time og tyve minutter. 3 flyvertinner og et fullt fly. Det innebærer at de har dårlig tid. På vei hjem fra Sana'a greide de å rydde vekk siste matfat 2 minutter før flyet traff bakken. Og da var det flere som klagde, mannfolk selvfølgelig, over at de ikke hadde fått påfyll på teen eller litt ekstra vann. Av og til lurer jeg på om noen folk her, mannfolk igjen,  noen ganger ser lenger enn sin egen navle. Selvsentrerthet er de verdensmestre i. 

Ting nummer to. Flyplassen i Sanaa er nok en av verdens fem verste hovedstadsflyplasser. Den er en slitt versjon av Kjevik i Kristiansand og enda mindre. Vi ble kjørt ut til flyet i buss. Der ble vi sluppet ut en og en foran flyet, for der lå all bagasjen på bakken. For de har ikke fingerID og slikt i Jemen. Der går man ut på bakken og peker på den bagasjen som en eier, og da blir den lempet inn i flyet. Det tar tid, spesielt når alle her nede har med seg minst tre kofferter hver. 

Deretter står vi i kø i flytrappen. En kø som ikke beveger seg. Først tenkte jeg at det var fordi en av mannfolkene med en del koner på slep måtte plassere dem i sikkerhet fra oss hedenske vestlige og andre skumle mannfolk. Men neida, det er sikkerhetskontroll på vei inn i flyet. Saudiske flyselskap stoler altså ikke på sikkerhetsjekken på flyplassen, så de har en egen sikkerhetsjekk før man går inn i flyet. Hvor alt blir gjennomsøkt. Det tar også tid. Ting tar med andre ord lang tid. 

Jeg har tidligere uttrykt min irritasjon for både det ene og det andre her på bloggen. Også den litt ironsike ideen om å skrive en bok dedikert til dette temaet. Sitatet «jeg misliker folk», står iallefall sterkt etter noen flyturer her nede i Saudi. Eller det bør kanskje omformuleres til «jeg misliker rike mannfolk på flyturer på den arabiske halvkule». Men nå er jeg rar også. Og jeg tipper jeg var den eneste på hele flyturen som reagerte på noe som helst. Det er slik det skal være her nede. Ingen hedensk hvit vestlig gutt skal komme å si noe annet. Jeg er jo tross alt bare en gjestearbeider jeg og. Men heldigvis ikke kvinne. Det må jeg ærlig innrømme at jeg er glad for. For det kan ikke være lett, spesielt når du har den beste sorten av mannfolk innesperret i et fly og man kan ikke stikke av fra problemet. Ikke si at det er overraskende om du plutselig hører om en flyvertinne som har forlatt flyet i fallskjerm en gang i fremtiden. Da tipper jeg det var her nede det hendte. For den tålmodigheten disse damene har, den er imponerende!

Siden dette ble en altfor lang tekst (denne kunne blitt sykt mye lengre) så flytter jeg bilder og slikt fra Jemen til en ny post. Gi meg en dag eller to. To be continued!

Det finnes vist vær i ørkenen også, og fridager. Mange fridager!

Så var tiden inne for å igjen fortelle om hvordan saudi behandler oss. Og som alltid er det mye skryt, og litt klaging. Alt med en litt sarkastisk undertone.

Før jeg skal fortelle om uka som har gått, som egentlig har vært som hvilken som helst annen uke, med et lite unntak, så må jeg holde på spenningen med å fortelle litt nyheter. Ja for i går dukket Kongen opp. Ikke hjemme hos oss, så kjente er vi ikke blitt enda, men på TV skjermen. Det er vist ganske sjeldent at han dukker opp der, så da blir det ofte en stor begivenhet. Kong Abdullah satt der med sitt utrolig kule skjegg og lovet bort ikke mindre enn 91 milliarder dollar som skulle brukes på både det ene og det andre. Da ble de fleste ganske fornøyde. Og dere husker sikkert jeg fortalte om at hele Saudi fikk en fridag når Kongen kom hjem? For det skjedde jammen meg i dag og. For å feire sin egen giverglede erklærte Kongen også at lørdagen, som egentlig er vanlig arbeidsdag, nå skulle være fridag. I ære for givergleden og som en gave til folket.

Tenk dere hver gang Stoltenberg fant ut at han skulle gi bort litt penger, så kunne han toppe kaka med å feire seg selv med en fridag den nesten dagen. Ikke bare for seg selv men for hele Norge. Bare fordi han hadde lov. Da er du Konge med stor K. Samfunnsøkonomisk er det jo helt koko, men så er ikke dette landet bygget på samfunnsøkonomiske prinsipper i det hele tatt heller. Og skal man først være et kongedømme, så setter jeg stor pris på at de gjør ting ordentlig. Og erklære offentlige fridager sånn når det passer kongen er akkurat det en Konge med stor K skal gjøre. Sorry Harald, men du blir en konge med veldig liten k i denne sammenheng. 

Viste dere forresten at det finnes noe som heter Google Translate. Flott program det. Har de siste ukene funnet ut at flere av mine bekjente her nede, både saudiere og andre også har funnet dette programmet på nettet. For har fått flere meldinger om at de leser bloggen, selv om de ikke skjønner et ord norsk. Tar det som et kompliment, men minuset er nå at jeg i enda større grad må passe på hva jeg skriver. Tenkte egentlig å ha en presentasjon av alle rare mennesker her nede, men når alle disse allikevel leser dette (og de er ikke rare, bare utrolig hyggelig....... Dere skjønner at her må det smiskes) så blir det mindre offentlig sladder. Men den som venter på noe godt, får kanskje se!

Så var det over til uken. Og uken har vært ganske lik alle andre uker, med et unntak. Været har vært KJIPT. Eller kjipt i saudisk forstand. Gradestokken har vært nede i nærmere 10 grader midt på dagen og til å være i ørkenen så er det kaldt! Ja nå mener sikkert dere der hjemme at jeg syter (og det gjør jeg forsåvidt, bare for å irritere), men en blir godt vant her nede. På to dager gikk det fra sol og nærmere 40 grader til regn, ja REGN og 10 grader. Og akkurat det med regn er en liten historie i seg selv her nede.

For vi kan av og til bli overrasket i Norge over at litt snø kan skape store problemer. Her nede skaper en middels regnbyge, som bergensere ville fnyst av, store problemer. Vi var en tur i Batha, hvor skredderen vår er, og plutselig så begynte det å regne. Vi som nordmenn tenkte ikke noe videre over det, men panikken den spredde seg kjapt. For her nede finnes ikke drenering. Ikke noe som ligner en gang. Så etter at det hadde regnet ganske kraftig i 10 minutter så var det allerede tilløp til flom. Og gutta boys her nede som bruker livet som innsats når de kjører bil, ble plutselig pusekatter. Folk kjørte sakte som bare juling, mange hadde nødlysene på for de mente det var såpass krise. Og folk kræsja. På vei hjem så vi to veistrekninger hvor trafikken stod for folk hadde kræsja i panikk. En skal ikke spøke med regn her nede. Jeg gjør det allikevel, for vi kunne ikke annet enn å le. Gi dette landet en snøbyge og de kommer til å dø av panikkangst etter 15 minutter. Herlig.

Men så har vi dette ordtaket som sier noe som om «ja det er like sannsynlig som om det skulle snø i Sahara» eller noe sånt. Snø i ørkenen er ikke sannsynlig. Jeg bor i ørkenen. Midt i ørkenen. Om noen ikke tror meg, søk opp Riyadh på Google Maps og se selv. Midt i ørkenen. For en uke siden snødde det i ørkenen. Eller rettere sagt det haglet is. Isklumper. Så store som GOLFBALLER! Det er kanskje noe av det sykeste jeg har opplevd. Plutselig åpnet bare himmelen seg og det falt ned. Heldigvis var jeg innendørs, for det kan ikke ha vært sunt å ha vært utendørs da. Om dere kikker litt under så legger jeg med en del bilder av flott vær. Og hvordan det påvirker både bil, vei og andre forhold. Men bare så det er avklart først som sist. Det kan snø i ørkenen. Eller iallefall

hagle isklumper. Så vet dere det.

Ingen video denne gangen, men noen bilder som får frem det «ekte» Saudi skal dere få. Med utdypende kommentarer til og med. Er dere ikke heldige på lørdagskvelden.... Og forresten, nå er det 35 grader og sol igjen om noen lurte. Er i stor grad greit å være i ørkenen. Spesielt når Kongen med stor K styrer.

 

Slik ser det altså ut i vinduskarmen vår etter 10 minutter med hagl, saudistyle! Om ikke dette er isKLUMPER, så vet ikke jeg.

 

Her er da en av disse klumpene lagt ved siden av bilnøklene våre bare for å illustrere. Kunne nesten blitt politidetektiv så flinke er vi til å samle bevis....

  

Bilen vår, en Nissan Sunny, ser slik ut når den er vasket og fin.

 

Etter at det har haglet i ti minutter så ser vinduene slik ut. Og legg merke til at det er blader som er blitt slengt bort på bilen mens bilen har stått stille.

  

Bare for å avklare ting med en gang. Regn gjør ikke akkurat bilen mer plankpolert og vakker

  

Her har det regnet cirka 7,5 minutter. Flommen er på vei.

  

Enda flere tilløp til flom. Nå 8 minutter med regn.

Det har nå regnet 10 minutter. Mr Saudi står og poserer pent mens det enda fosser ned. Legg merke til vannstrålen i bakgrunnen som er noe som skal ligne avløp til en takrenne. Som renner rett ned på bilen under. Heia Saudi.

Saudi i et nøtteskall (En bildeserie)

En kommer over mange morsomme ting her nede. Her er noen få av dem i bildeformat. Ganske artige, noen av dem iallefall.

 

Dette bildet er Saudi i et nøtteskall. Det finnes masse regler her, men de følges sjeldent. Spesielt sjeldent når det kommer til trafikken. 

   

Om det forrige ikke lagde nok nøtteskall så gjør dette det til gangs. Skal man på kontorer, restauranter, butikker, ja you name it, så må man passe på at det ikke er bønn. Ellers så møter man dette skiltet!

  

De gjør det litt anderledes når de gifter seg her nede. For eksempel å spraye over hele frontruten slik at man ikke kan se når man kjører. Bra bryllup å kræsje første kvelden. Eller det finnes et lite utsiktspunkt, i det flott hjertet som er det eneste stedet det går ann å se for føreren. Trafikksikkerhet 0 poeng. Oppfinnsomhet 1 poeng. Dumskap 10 poeng og full pott!

 

Det er mye biler her. Og alle vil frem først. Da blir det kø og kaos. Men gøy er det, en blir inkludert i tutingen og bilreglene ganske kjapt. 

 

Det er ikke alltid det er avkjørsler der det burde. Det gjør ingenting her. Da kjører man bare ut i grøfta og lager en ny avkjørsel. Og det er som i barnehagen. Når en gjør noe, så vil alle andre også gjøre det samme. Resultatet ser du her!

 

Til slutt, et heller kjedelig bilde. Er rett og slett Mr Saudi som poserer foran det som er det nærmeste han noen gang kommer Kabaen i Mekka. Dette er nemlig ett av de «teppene» som dekker Kabaen, utstilt på nasjonalmuseet her i Riyadh! Se på det deilige smilet. Er ikke falskt i det hele tatt... Og da var ukens sarkastiske blogg ferdig for denne gang. Kos dere i kulden der hjemme, er sikkert koselig det.... Sa han med et smil. Av det sarkastiske slaget.