Saudiaraberen: Kvinnedager, mannedager og helligdager. Her er det mye av alt

Hei hvor det går. Om et par dager har jeg vært her en måned. En måned med sol og varmt vær. Har så vidt fått med meg at det er litt snø hjemme. Kan ikke si at jeg savner det i det hele tatt. Når helgen kommer her pleier vi å legge oss i solen, av og til mikse det med et oppvarmet basseng hos noen venner av oss. Greit liv det.

Hverdagen her i Saudi er ikke sånn veldig spennende. Jobb, trening, spising, soving. Ja det er vel cirka det. Ikke så mye å gjøre med andre ord. Derfor har jeg greid å meldt meg inn i på et treningssenter. Eller meldt meg inn blir feil. Jeg er blitt godkjent som medlem. For her nede kan man ikke bare melde seg inn, neida, man må søke om å få lov til å bli medlem. Her leverer man inn et søknadsskjema og det er bare de mest «eksklusive» som får være medlem. Altså meg! Etter noen dager får du en tekstmelding om at du er antatt og du blir bedt om å møte opp på sjefen sin kontor for en prat, betaling og utdeling av medlemskort. Det koster skjorta å være medlem, det er dyrere enn de fleste sentre i Norge. Men noe må man jo bruke penger på her nede. Etter 10 min inne hos sjefen får du endelig overrakt det eksklusive medlemskortet som beviser at du kan trene så mye du vil. Eller eksklusivt og eksklusivt. Det er et hjemmelaget kort, laminert på en lamineringsmaskin. Men funker gjør det.

Senteret er da storslagent. 8 tennisbaner, 4 squashbaner, en innendørssvømmehall, en utendørssvømmehall, treningssenter, gym, fotballbane og sikkert en del ting til jeg ikke har fått med meg. Og hver gang du møter opp til trening så får du utlevert et eget håndkle, som bare er ditt. De har med andre ord et enormt håndkle forbruk her nede.

Det er både positive og negative ting med treningsfasilitetene. Det negative er at det bare er menn som trener. Ingen damer, så ikke like gøy å trene her som studentsenteret i Bergen. Mindre å se på altså. Nå sitter du sikkert å tenker at, uff så diskriminerende at kvinner ikke får trene der. Og til en viss grad så har du rett. Men ikke helt. For her har de egne kvinnedager. Ja i Norge har vi en, 8 mars. Her har de kvinnedager tre ganger i uken, fredag, søndag og tirsdag. Det er dagene svømmehallen er reservert for kvinner og bare dem. Da har vi mannfolk ikke lov til å nærme oss engang. Og tro det eller ei, det har sine fordeler dette med kvinne og mannedager.

Som noen av mine medstudenter i Bergen har fått med seg og en viss Mr.Tandberg så har planen vært å skrive en bok kalt: «Irritasjon: Folkeskikkens død». Og et av disse kapitlene skulle handle om svømming. I en svømmehall. For skal man svømme i Norge er det mange uskrevne regler som MÅ følges. Og spesielt kvinnfolk har en tendens til å ikke forstå det. Eller kjærestepar. Spesielt dem. Ofte kommer det en jentegjeng som skal svømme ved siden av hverandre, for det er så viktig å prate sammen når de trener. Eller et kjærestepar som okkuperer et halvt basseng for de må åpenlyst flørte og ta på hverandre foran alle andre, for å vise for seg selv at de er «veldig» forelska. Noen som kjenner seg igjen?

Takket være kvinne- og mannedager så slipper jeg inflasjonen av jentegjenger som skal stoppe midt i bassenget for å diskutere et eller annet mannfolk problem. For de har ikke tilgang! Så hver gang jeg kommer for å svømme her, så er det plass til å svømme. Frem og tilbake. Uten jentegjenger. Og jeg tipper de er like glade for å slippe en sørlending som på trass svømmer rett inn i dem bare for å prøve å få frem et poeng. Kanskje egne manne- og kvinnedager kunne vært en ide i Norge og? Eller egne, «Jeg skal ikke svømme, bare prate om ting ingen bryr seg om med mine venninner- dager». Eneste minus er at jeg bare ser greit tjukke mannfolk med mye skjegg i litt for korte badebukser litt for ofte. Så merker at av og til savnes til og med disse venninnegjengene... Men jeg får iallefall svømt i fred.

Sånn ellers har vi den siste uken sett en del fotball og i tillegg vært på veddeløpsbanen. Og veddeløpsbane her er storslagent. Man møter opp i dress og får servert sykt god mat mens noen hester løper om kapp nedenfor. Det som er artig her i Saudi er at det ikke er lov til å gamble. Så derfor kjøper alle rike mannfolk seg en hest eller fem hver, trener dem opp og sender dem ut på travbanen. For i veddeløp så er det pengepremier til de beste og da kan man vinne en god sum penger om ens egen hest vinner. Så slik gjør man det her. Og for å få unnagjort slike løp så bygger de noen gigantiske veddeløpsbaner utenfor byen. Under kommer en liten bildeserie tatt av min danske venn Jakob, hvor dere kan se hvor storslagent ting er her nede.

PS: I går kom sjefen over alle sjefer hjem til Saudi. Ikke Asgeir nei, men Kong Abdullah. De har dekorert hele Riyadh med plakater og i sentrum av der vi bor har de satt opp en stor scene hvor de skal feire Kongens hjemkost fra Marokko hvor han har vært for å bli frisk. Bare for å vise hvem som er sjefen i dette landet, så har de erklært førstkommende lørdag som nasjonal helligdag og fridag, for å virkelig kunne feire at Kongen er hjemme igjen. Slikt burde vi gjøre mer i Norge. Så jeg forventer plakater, flagg og en god gjeng som tar meg i mot når jeg kommer hjem til Norge. Og en fridag synes jeg også det bør være. Det synes jeg at jeg fortjener. Møt opp langs veien slik du ser på videoen under, gjerne med flagg. Da blir jeg fornøyd :)