Revolusjonsturisme: Harrytur til Bahrain

I Norge drar folk på harrytur. Enten over Svinesund eller med båt fra Norge til Danmark. Harrytur er vist begrepet for slikt, når man drar fra sitt eget land til et annet land for å nyte livets glade forfriskninger billigere enn man kan hjemme. I Saudi finnes ikke alkohol eller svin. Ergo; det en vanlig norsk harrytur ofte har som mål om å skaffe: Billig alkohol, billig svin. Det er heller ikke lov å ta med seg slikt inn i landet. Derfor er harrytur i norsk forstand noe man ikke finner her i Saudi. 

Men ellers er det mye likt. Eller helt likt. For fem og en halv times kjøretur fra Riyadh, der ligger Bahrain. På en liten øy ute i havet finnes det som mange saudiere ser på som en oase fylt med fristelser og gleder deres eget land ikke kan tilby. For en drøy uke siden så hadde vi vært innestengt i Riyadh i over to måneder. Kanskje til og med tre. Og når man bor så lenge i ørkenen av gangen, da blir man litt koko i toppen. Så vi bestemte oss for å gjøre det alle saudiere en gang har gjort, nemlig ta en helgetur til Bahrain. Og vi var vist ikke alene om det. Det er mange, mange saudiere som vist trenger å komme seg vekk i helgene, for det var mange som hadde tenkt samme tanke som oss.

Etter 4 timers kjøring, saudistyle (120-180 km i timen) så dukket plutselig vannet opp foran oss. Et hint om at Bahrain nærmer seg. Saudi har vært så snille å bygget en 22 km lang Causeway eller bro over til Bahrain slik at man slipper å ta ferge som i gamle dager. Og på midten av denne broen er det en øy, med fast-food og passkontroll. Der tilbrakte vi en time i kø, sammen med mange andre saudiere før vi kunne kjøre inn i et av verdens minste land, Bahrain. Og ja forresten, det har vist vært opptøyer her også. Kommer tilbake til det.

Bahrain trenger Saudi like mye som Saudi trenger Bahrain. Saudi bringer inn penger, turister, investering og sikkerhet til miniputtlandet, og tilbake gir Bahrain en liten oase saudiere kan flykte til når de får sitt eget land opp i halsen. I Bahrain kan man gå i shorts og jentene kan vise hud. Det finnes kino. Badeland for begge kjønn. En trafikk som ikke er kaos. Alkohol. Svin. Barer. Nattklubber. Drinker. Sjø. Frisk luft. Og sånn kan jeg fortsette. Det er nesten ubeskrivelig deilig å kjenne sjøluften når man kjører inn i landet, isteden for den tørre sandete luften som finnes her i Riyadh. (mens jeg nå skriver så har det vært sandstorm her i byen, og vi har glemt å lukke et vindu. Noe som har ført til et sandlag på ALT inne i leiligheten. Sand altså. Det finnes kulere ting). Jeg tror rett og slett myndighetene i Saudi priser seg lykkelige for at deres innbyggere kan dra til Bahrain for å få utløp for litt av sine ønsker, ellers hadde jo faren vært større for at de ville forlangt slikt hjemme. Og det er jo HARAM

Så hva gjør man i Bahrain. Og er det opptøyer der ennå? Kort fortalt, og pedagogisk, så får dere svarene gjennom kulepunkter.

• Taxisjåfører kjører med taksameter i Bahrain. Det skjer sjeldent i resten av Midtøsten. Det er til og med slik at glemmer de å slå det på, så får du turen gratis! Resten av Midtøsten, følg den trenden.
• Det er ikke tegn til noe opprør i landet. Ikke på overflaten iallefall. Alt var stille og rolig. Satte du deg derimot inn i en taxi, som oftest kjørt av en mann fra Bahrain med shia bakgrunn, da skjønte man fort at opprøret ikke var over. De var forbanna og det kommer nok ikke til å endre seg med det første. 
• Trafikken går av og til litt sent. Vi måtte vente 10 minutter i et veikryss for å få grønt lys. 10 minutter! Og det er ikke en overdrivelse en gang.
• Jeg fikk for første gang på 5 måneder både spilt biljard og drukket øl på samme tid. Sykt!
• Alle som jobber i utebransjen i Bahrain er fra Filipinene. Litt som svensker i Norge.
• Det er så mange tomme leilighetsbygg i Bahrain at de leies ut som hotell. Vi bodde i en to etasjesleilighet med 3 STORE soverom, 4 bad og en enorm stue. Vi betalte cirka 200 kr hver for to netter. 
• Bahrain sliter økonomisk. De har mange flotte bygg, men alle står tomme.
• Det er nesten ikke turister i landet. Dermed sliter de ennå mer økonomisk.
• Midtøstens beste drinker har de på Traders Vic i Bahrain. Jeg smakte en mojito som smakte bedre enn jeg noen gang har smakt.
• Ja forresten. Det er mulig å kjøpe drinker i Bahrain.
• Saudiere drar til Bahrain for å drikke. Saudiere flest kan ikke drikke. Saudiere oppfører seg dermed litt som nordmenn på danskebåten eller på harrytur skjærtorsdag. Saudiere som oppfører seg pent er veldig flaue over å være saudier når de ser sine landsmenn.
• Bahrain har mange rare bygninger.
• Bahrain er ikke stort. Det er vist et land, men landet fremstår som en middels stor by.
• Bahrain er verdt et besøk

Ja det var vel det. Jeg var det tross alt bare en helg. Eller en ting til føler jeg må fortelles. For det var en opplevelse å komme seg ut av Bahrain en fredag formiddag. Av to grunner. Saudiere og sand.

Vi begynner med saudierne.

Det sies at verdens farligste veistrekning en fredag ettermiddag er strekningen mellom Bahrain og Riyadh. For da skal alle saudiere som har vært på harrytur hjem igjen. Problemet er at alle ikke respekterer 24 timers regelen. Altså de kjører selv om de har glemt å avslutte festen. På vei ut av landet i passkontrollen så var det flere litt større biler, hvor passasjerene ramlet ut av døren for å tisse og så vidt kunne stå på beina. Som sagt, saudiere kan ikke alltid kontrollere sitt inntak av alkohol. Der og da så det veldig artig ut. Vi lo ganske mye. Like artig er det ikke at noen av disse karene setter seg bak rattet.

Så var det dette med sand. Jeg har kjørt bil noen ganger når det er snøstorm i Norge. Hvor sikten er maks 50 meter og man må konsentrere seg veldig for å holde seg å veien. I Saudi er det ikke snø, men sand. Og da får man av og til sandstormer. Vi møtte på en skikkelig kraftig en på vei hjem. Så kraftig at sikten var rundt 50 meter og hvor bilen nesten blåste av veien et par ganger. En artig opplevelse. Det er ikke bare bare å kjøre igjennom ørkenen når det blåser.

Jeg hiver med noen bilder under slik at dere kan se hvordan en tur til Bahrain, en harrytur, kan se ut. Så kommer det nok en siste bloggpost før jeg drar hjem. Har bare tre uker igjen i sanddynene!

  

Slik ser det ofte ut når man kikker ut av bilvinduet på vei gjennom ørkenen. Isteden for kyr, hester og sauer som vi er vant med hjemme, så sprader kamelene rundt og koser seg!

 Starten på «causewayen» eller broen som fører oss over til Bahrain. Sett fra baksetet som dere kanskje forstår. 

 

 

Langt der borte ser dere øyen fylt med fast-food og passkontroll. Der er jo slik i Saudi at det er like vanskelig å komme ut av landet som inn, så det tar ofte litt tid. Ennå lenger bak der, kan dere kanskje skimte paradiset, Bahrain.

 

Slik ser en handlegate ut i den litt eldre delen av Manama. For dere som ikke er helt med så er det hovedstaden i Bahrain.

 

Det å gå på sightseeing i sol, 40 grader og HØY luftfuktighet gjør at man svetter litt. Eller det var en underdrivelse. Det renner og renner og renner og renner. Da er det deilig å kunne stoppe på en kafe, med aircondition og ferskpresset juice fylt med isbiter. Ahhh.

 

Taggingen i Bahrain er litt mer konstruktiv. Har ennå ikke sjekket ut nettsiden men tipper du kan få løst de fleste problemer her. På norsk står det altså kjapt oversatt: «Om du har noen problemer, gjerne fortell meg. Min hjemmeside er, www.anyproblem.com». Check it out!

Det er vannvittig mange stilige bygg i Bahrain. Dette bygget tar vel allikevel kaka! For som dere ser så har de bygget vindmøller inn i bygget slik at de skal generere energi til alt som skjer der inne. Utrolig bra ide og utrolig miljøvennlig. Er bare et problem. De har aldri virket. Og der falt ideen fra fantastisk til idioti! (Det har skjedd noe galt med formatering her, men trykker du på bildet så får du det frem slik det skal se ut. Og da får du et ennå bedre inntrykk av bygget!)

Bab al-Bahrain, inngangen til Souqen i Manama, med Harbour towers i bakgrunnen. Også et utrolig tøft bygg, som er bygget der havnen tidligere lå. Høye tårn på begge sider og det står majestetisk og kikker ut over Manama.

Et ennå bedre bilde av Harbour Towers. Men er et lite problem med dette bygget også. Svaret kommer til neste bilde.......... (Trykk også på dette bildet for å se det ordentlig)

Hele bygget var tomt! Vi måtte jo ta en tur bort for å kikke på det vi trodde var Bahrains største kjøpesenter og kanskje også få en tur opp i tårnene. Men neida. Tårnene var stengt og det fantes En, EN kafe i hele senteret som var på 7 etasjer. Den økonomiske krisen har rammet Bahrain hardt, noe som fører til mange mange mange tomme bygninger. 

Også i Bahrain er de «glad» i sin kongefamilie, Al-Khalifa. Her er iallefall en bitte liten plakat av kongen på en bitte liten bygning.

Enda et av de litt spesielle byggene. Ser ut som underrennet på en skibakke. Men that's Bahrain!

Her er vi på vei hjem til Riyadh. Og vanligvis så er det bare kameler som er faren på veien. (I tillegg til litt berusete saudiere) Men som du sikkert ser så er det greit med sand i luften, noe som gjør både sikten og kjøringen vanskeligere for vår saudiske venn som kjører.

Sikten er som dere sikkert ser, ikke helt topp. Mye sand over alt og etterhvert kom det til og med inn i bilen gjennom aircondition. Sand altså. Ikke bare kos, klemz og sommer det altså.

 Ennå sandstorm. Og fortsatt dårlig sikt. Slik var det de første tre timene på biltur. Litt artig og da, det må sies! 

 

Vi ble kjørt av vår saudiske venn. Her kjører han i 150 km/t, i sandstorm, på autopilot. Slik gjør man det i Saudi når man koser seg og kjører bil. Når man ikke har beina på dashbordet, så sitter man i lotusstilling i stolen og skriver meldinger mens bilen kjører på autopilot i 140 km/t. Men kvinner, de kan ikke kjøre. «Er fali det»!

Rett før vi kom til Riyadh så lettet det, vinden løyet og solen var på vei ned. Slik ser det da ut. Ganske idyllisk sett fra bilvinduet.

Sandtåke og SkiVM i verdens "mest" effektive land

Det er Ski VM hjemme i Norge. Det har jeg skjønt. Og det virker som om mange har tatt turen ut av sofaen og opp til Holmenkollen for å få med seg nasjonalsporten til oss nordmenn. Her nede er ikke folk så veldig interessert i Ski VM eller vintersport i det hele. Så det blir til at vi nordmenn holder oss litt for oss selv, og mobber de svenskene vi kan finne, bare for å føle oss som en del av den nasjonale euforien. 

Det som de ikke-nordiske her nede finner spennende er den enorme nasjonalismen som fremtrer når nordmenn går på ski. Bare det å vise dem alle flaggene, folkene og stemningen får mange til å nesten gremmes litt. For det er ikke så langt i fra de lange folkemassene som stiller seg opp her i Saudi og andre steder og vifter med flagg til støtte for nasjonen. Men det de ikke skjønner her nede er at nordmenn gjør dette helt frivillig. 

-  Ja det er helt sant at mange sover i telt i vinterkulden for å få sett en person i trang kondomdrakt gå forbi på ski. 

- Nei folk blir ikke betalt for å stå å vifte med flaggene og hyle, de betaler derimot masse penger for å få lov til å gjøre det. 

 - Dette mesterskapet er høydepunktet for mange nordmenn dette året, noe de har gledet seg til lenge. 

Er det rart noen synes nordmenn er litt rare? Vi er stinn av penger, er verdens beste land å bo i og det som gir oss størst glede er å sove i en snøhule for å få muligheten til å vifte litt med et flagg den neste dagen i minus ti grader. Det er ikke alltid like lett å forklare folk fra arabiske land hvordan det er i Norge. For de tror vi tuller. For nordmenn er jo også kjent som ironiens folk. Og da skjønner jeg at noen tror at alt bare er en spøk. Men det er det jo ikke. For vintersport er alvorlige greier. 

Jeg har også fått med meg at det er litt tåkeproblemer i Oslo. Det skjer jo ofte i byer som ligger nærme vann og sjø. Nå har det seg sånn at tåkeproblemer finnes også her i Riyadh. Men på en litt annen måte. Av og til når vi våkner om morgenen og kikker ut vinduet, så er sikten cirka 20 meter. Og det ser ut som om hele byen er dekket av et stort tåkelag. Problemet er bare at Riyadh ligger midt i ørkenen, og da er det litt vanskelig å ha store tåkeproblemer. Og det er ikke tåke. Det er sand. Masse sand. For av og til blåser det opp her og da virvler sanden opp i luften og danner et tåkelag. Det begrense både sikt og gjør det litt ekkelt å bevege seg mye ute. Jeg har et par ganger tatt meg en løpetur i «tåken» og kommer da ofte hjem med helt stivt hår og huden dekket av et støvlag. Sanden trenger seg inn over alt, og spesielt klær og hud får svi. Om det i tillegg begynner å regne, ja da er det skikkelig feststemning her. Tenk deg en himmel full av sand som virvler rundt. Tilsett da litt vann og hva får du da? Jo klissete nedbør som setter seg i klærne. Regn her er med andre ord ikke veldig oppfriskende, det gjør alt skittent. Jepp, når det har regnet er alt ganske skittent her. Saudisk tåke og regn er noe annet en norsk tåke og regn. Men så er Saudi et spesielt land. Veldig spesielt. 

De lager for eksempel lite mat her, så alt må importeres. Det innebærer litt rare kvitteringer. Vi skulle ut å handle biffmiddag, og tenkte å kjøpe litt asparges for å få middagen litt grønn. Problemet er bare at en bunt asparges koster dobbelt så mye som fire store stykker biff. Og en paprika er dyrere enn ett stykke indrefilet. For alle grønnsaker importeres, og da blir det dyrt. Så derfor får man sjeldent salat til maten, rett og slett for det koster for mye. Er det rart folk er tjukke her? 

Alt som har sukker på seg er billig som juling, men med en gang det nærmer seg noe grønt så koster det skjorta! Altså en liter vann koster rundt 10 kr. En liter bensin koster 1 kr. En liter cola koster 5 kr. Det å gå et sted koster mye svette. Er det rart folk sitter i bilen sin og drikker brus og take-awaymat uten salat! Det er jo mye billigere. 

De har da også mange artige regler her nede. Vi skulle ta en tur på det mest eksklusive kjøpesenteret her nede forrige fredag. Med vi, så mener jeg fire kjekke unge nordiske menn. Dette kjøpesenteret ligger i Kingdom Tower (ligger bilder av det i en tidligere bloggpost) og har alle de eksklusive butikkene som Gucci, Hugo Boss, Ralph Lauren osv. Men vi fikk ikke lov til å komme inn. Nå lurer du sikkert på hvorfor? Hadde vi kledd oss for stygt? Nope! Var det bare tillatt for Saudiere? Nope. Problemet var at vi var menn. Uten kvinnfolk. For fredag er «familyday». Og det betyr at bare familier har tilgang på kjøpesenteret. Så fire kjøpesterke mannfolk får ikke lov å komme inn uten at vi er akkompagnert av et kvinnfolk. 4 menn + 1 kvinne= Familie. 4 menn + ingen kvinne= Ingen adgang. Dette landet slutter aldri å overraske på effektivitet og regler laget for et enkelt samfunn.

Vi kom oss på Kingdom Mall et par dager senere, og da opplevde min kollega å bli stoppet av to jenter, sikkert rundt 25 år (litt vanskelig å vite siden de gikk i niqab) som spurte om de kunne ta bilde av ham! Så her nede er vi nordmenn så flotte at vi må tas bilde av. 

Jeg nevnte forrige uke at Kong Abdullah kom tilbake til landet. Det feires veldig her. Og i et land hvor det er vanskelig å skille mellom stat og bedrifter, så feires statslederen av de store bedriftene her til lands. Tenk deg at Kong Harald eller Jens Stoltenberg havna på sykehus og måtte ha behandling i utlandet noen måneder. Når de endelig er blitt friske så kommer de hjem til Norge med plakater over hele landet hvor de blir ønsket hjertelig velkommen tilbake. Og alle store bedrifter, Statoil, Telenor, Orkla osv lager tv-reklamer for å hylle våre statsledere. Ville ikke det vært litt rart? Ikke i Saudi.

Under ser dere en tv-reklame fra ekvivalenten til Telenor, Mobily, som ble sendt på Saudisk tv denne uken. En hylles til Abdullah. Og om du lurte, det arabiske som kommer til slutt betyr noe som «Takk Gud for din helbredelse. Mobily». Så nå venter jeg bare på Telenor reklamene som hyller Kong Harald!

På tegningen står det «Far abdullah» om noen lurte. Herlig.