Revolusjonsturisme: Jemen i bilder

Som nevnt i forrige post så har jeg vært en tur til Jemen. Og foruten en litt klein flytur, som du kanskje allerede har lest om, så var det en fantastisk opplevelse. Landet er fattig, skittent og kaotisk, men på den andre siden enormt gjestfritt og genuint. Ja det er på mange måter det ekte Midtøsten man møter her. Så jeg tenkte jeg skulle ta dere med på en liten tur gjennom Sana'a sine gater. Og jada, det kommer nok noen halvvittige kommentarer her og der. Selv om noen av bildene taler for seg selv.

Dette er da inngangen til gamlebyen i Sana'a. Bab Al Yemen kalles den. Litt støvete som dere sikkert kan se, men den ser da ganske flott ut også i mørket.

Utenfor Bab Al Yemen sitter det masse folk og selger både det ene og det andre. Så vidt jeg forstod var det et såkalt Second Hand market, spesielt mye klær og den slags. Og for å lyse opp tilværelsen så hadde hver selger hver sin parafin lampe. Et ganske fint skue når det strekker seg et godt stykke bortover.

  

Her ser dere hvordan markedet strekker seg bortover gaten. Dessverre brukte jeg blitz, noe som fører til at parafinlampene ikke kommer like bra frem.

  

 Inne i gamlebyen møtte vi på denne krabaten inne i et hus. Jeg er enda litt usikker på bruksområdet, annet enn at de lokale var klare på at kamelen nå hadde pause. På dagtid går vist denne kamelen rundt det apparatet som du ser over og lager majones eller et eller annet lignende. Om noen har andre opplysninger så gjerne opplys!

 

Og litt bortenfor der hang det jammen meg to kameler, de også hadde lunsj pause. Nå har jeg forstått det slik at kameler ikke spiser så voldsomt mye, men det så nå ut som om de slappet godt av. Og bak dem hang President Saleh på veggen og passet på at de arbeidet.  

Det som er artig når man er på tur er alle overraskelsene en kommer over. Inne i en sidegate hørte vi noe fyrverkeri og som de globetrotterne vi er så måtte det sjekkes ut. Rundt fyrverkeriet var det samlet en masse folk, spesielt mange barn. Som dere sikkert ser. Det som skjedde var rett og slett at de feiret bryllup. Så vi tok på oss ansvaret som Wedding Crasher, Middle Eastern Style, og invitert oss selv inn. Selv om antallet damer var særs labert sammenlignet med den amerikanske versjonen, så var det veldig hyggelig.

Inne i lokalet var det som nevnt masse folk og mye musikk. Spesielt denne mannen med fløyta lagde stemning. Han blåste til han ble rød i toppen, mens kompisen prøvde å holde rytmen. Og alt ble selvfølgelig overført på det ganske store anlegget de hadde. Folk danset, klappet og det var rett og slett god stemning.

 

Her har dere da brudgommen. Han med geværet på skuldrene om du lurte. Det er tradisjon i Jemen å ha et ordentlig håndvåpen, spesielt når man gifter seg. Det sies at alle mannfolk iallefall har et våpen hver. Og mens vi Norge har blomsterbuketter, så drar de frem børsa når det skal feires. Bruden var ikke tilstede, for hun feires et annet sted sammen med den kvinnelige delen av festen. Etter hvert måtte vi også stille opp sammen med brudgommen og børsa, for å blir tatt bilde av. Vi ble etterhvert en liten attraksjon, mange kikket på oss. Som du ser ved at mange kikker rett inn i kameraet. 

  

Etter bryllupsfeiringen så tok vi oss en tur videre i gamlebyen. Til høyre, bygget som du så vidt kan skimte er en av verdens eldste moskeer. Den ble etter ryktene bygget allerede mens Profeten Mohammed levde som er greit lenge siden. Selv om den er restaurert i ettertid, så har den en sjarm man ikke finner så mange andre steder.  

  

 Her har man da en typisk handlegate i gamlebyen. Masse folk som kjører motorsykkel overalt, med masse små butikker spredd overalt. Koselig. 

 

 Rett før vi gikk hjem så møtte vi på denne karen som solgte masse gode nøtter. Så vi kjøpte en god del. Og fikk lov til å ta et bilde. Og bildet, det ble riktig så idylisk synes jeg. 

Morgenen etter var det strålende solskinn. Og til å være en by som ligger over 2000 meter over havet, så er Sana'a veldig vakker og forfriskkende. Her ser dere deler av byen, med presidentmoskeen i bakgrunnen. Grunnet opprøret der fortiden så fikk man ikke lov til å bevege seg i nærheten av den, men man kan se på avstand at her har president Saleh lagt en god del penger på bordet for å bygge.

 

Et annet utsiktbilde. Egentlig ganske kjedelig. Men noen av bildene må jo være det og. Kan ikke være dynamitt alt dere ser. 

 

Mr. Saudi og kompani på ekte Jemenittisk restaurant. Maten du ser er først og fremst verdens største brød. Ellers to lammelår, en hel fisk pluss mye annet spennende jeg bare kan det arabiske navnet på. Og det hjelper dere der hjemme ganske lite har jeg følelse av. Mett ble vi iallefall.

Slik så det da ut etter at vi hadde spist. Alt spises med hendene, og da blir det et salig kaos etterpå. Men sjeldent har jeg spist bedre herremåltid. I Saudi finnes ikke matkultur, men det finnes til gangs i Jemen. Sykt mye god mat.

På nabobordet satt disse gutta boys som gjerne ville bli tatt bilde av. Legg merke til at de ikke smiler, det få gjør når de blir tatt bilde av. Uvisst av hvilken grunn. Dere ser kanskje også de små plastposene de har lagt på bordet? De inneholder Khat. Et narkotisk stoff alle, og da mener jeg ALLE mannfolk over 15 år tygger hver dag i Jemen .Det er helt sykt, men det er en tradisjon der nede. Det kommer til å bli hele landets fall i lengden, men de fleste lever i øyeblikket så da tar de problemene når de kommer. For at khaten skal ha virkning så er det viktig å spise seg mett. Derfor spiser alle en sykt stor lunsj i ett tiden, for så å tygge kaht resten av dagen. Slapt og greit liv.

Etter lunsj gikk vi inn i et gammelt, nedslitt tidligere jødisk nabolag i Jemen. I gamledager bodde det masse jøder i Jemen, men de aller fleste har nå emigrert til Israel og andre steder. Men som dere ser så finnes mye av designet som var på husene enda, som davidstjernen på veggen. Under henger President Saleh og passer på.

Her ser dere også et gammelt jødisk hus. Vakkert, men nedslitt.

Det var veldig gøy å bli tatt bilde av. Guttene foran her har nettopp stilt seg opp på bildet og får nå sett seg selv. Du kan se de liker det godt. I bakgrunnen ser du en liten søt unge og en ivrig far. Han mente han sønnen også måtte bli tatt bilde av. Og som snill nordmann så gjorde jeg selvfølgelig som far sa.

En skikkelig søt gut. Men legg merke til, han smiler heller ikke. Alvorlige folk jemenitter, iallefall når de blir tatt bilde av. Ellers smiler de hele tiden.

Inne i et lite hulerom, det er vel nesten det man må kalle det, satt denne karen og ropte på oss. Om du legger merke til hans venstre kinn, som buler, så er han godt i gang med khattyggingen allerede. Men han inviterte oss inn til å spille dataspill med ungene og se på bilder av President Saleh. Han var så fornøyd med bildene av Saleh at han ville vise dem til oss. Og slikt blir det bilder av. Men da bilder av en mann som tygger khat mens han ser på bilder av President Saleh.

Enda i det jødiske nabolaget. Her ser dere en meget gammel tredør, hvor en også kan skimte davidstjernen.

Her har vi da et av de berømmelige Khat markedene. Vi kom litt sent, så det verste trøkket var allerede over. Men her selges det kaht for store summer hver dag, og det er et lett produkt å selge. For alle vil kjøpe.

Guiden vår behøvde litt kaht for å greie å kjøre oss videre. Så da måtte han handle inn litt. Han tilbød oss også en god klump, men vi takket pent nei. Hadde sikkert vært artig å prøve, men det får bli en annen gang.

Etterhvert dro vi opp i fjellsiden litt utenfor Sana'a. Og som dere ser så stod det masse biler parkert på utsiktpunktene. Nå tenker dere sikkert at det var masse jemenitter som dro opp for å nyte utsikten. Og dere har delvis rett. De kjører bilene sine opp i fjellsiden, tar med seg et par kompiser og noen poser khat og blir sittende der hele kvelden å tygge. Lett liv, det skal sies.

 

Oppe i fjellsiden var det også et flott momument, som ble kalt det egyptiske monument. Så der tok vi en pause for å nyte utsikten. Uten khat da, vel og merke.  

Her er enda en kompis vi møtte på utsiktspunktet. Som også ville bli tatt bilde av, og uten å smile selvfølgelig. Det som er morsomt er at han er kledd i typisk jemenittiske klær. En Thobe, altså en kjoleaktig ting under. En jakke over og et belte med en Jambiya. En dolk som alle i Jemen bærer med seg over alt. Jemen er et stammesamfunn og det kan man spesielt merke på alle typer våpen som er synlige over alt. Jeg synes han er ganske kjekk. Tøffing er han iallefall, med en kniv som kan kutte det meste i to. Og det lett tilgjengelig også!

Flere litt kjedelige bilder. Utsikt over Sana'a sett fra fjellet. Presidentmoskeen i bakgrunnen også her.

Og enda mer utsikt. Jada, kjedelig ser den.

Utenfor utsiktspunktet stod det en kar og lagde noe som skal være en form for jemenittisk fast food. Egg, hvete + noe fett og lignende. Veldig billig og veldig populært. Spesielt om du må fylle magen før khat tyggingen. Ungen flokket seg rundt ham, men plutselig så merket de kameraet. Da ble ikke maten like viktig.

Denne karen var første gutt som turte å spørre om å bli tatt bilde av. Uten å smile så klart. Men stram i blikket er han og han god til å posere. Blikket til han som selger mat er vel enda strammere, om ikke litt flørtende. Og selvfølgelig med khaten godt plassert i kinnet.

Etterhvert så kom det flere unger som ville være med på bildeleken. Og jeg synes det bare var gøy, så jeg spilte med. Kompisen min fra forrige bilde var da blitt så rutinert at han lagde grimaser på hvert bilde, mens de andre poserte. Artige barn uansett, og alltid blide. Jemenitter er et avslappet, men et veldig vennlig folkeslag. Jada en enorm generalisering, men det er min blogg og mine generaliseringer.

Helt til slutt et bilde som på en måte oppsummere Jemen. Hyggelige og blide folk, som slapper av og tygger khat. Disse gutta hadde kjørt bilden opp på fjellet og inviterte oss inn for å slappe av med litt khat. Som dere ser er det ikke store plassen, så vi måtte pent avslå, men humøret deres ble ikke dårligere av den grunn. Tipper nok Khaten hadde en medvirkende del av det ansvaret.

Det var en liten rundtur i Jemen. Nestegang dere dropper innom bloggen er jeg nok tilbake i Saudi, uten Khat, men med nye historier. Forhåpentligvis.

PS: For dere som absolutt ikke får nok av historier fra Saudi, så har jeg et lite tips til. Jeg burde vel ikke nevne dette, mest for min egen del, men min gode venn Knut Melvær har startet en podcast på nettet dere burde sjekke ut. Første episode handler om en viss Mr. Saudi som bor, ja du tippet riktig, i Saudi. Alle radiokanaler rundt om i Norge, dere bør bare hyre inn Mr Melvær først som sist, for makan til behagelig radiostemme må man lete lenge etter. Mr Saudi sin stemme derimot er litt preget av at samtalen går over Skype, men artig er det lell.
Trykk på denne linken for å bli tatt videre til første episode av Teori i Praksis

Revolusjonsturisme: Flyturer i Saudi-Arabia er spesielle. Veldig spesielle.

Revolusjonsturisme er vel et begrep som ikke brukes for ofte, men det kan vel settes som merkeslapp på min lille tur til Jemen. For ja, jeg har vært en liten svipptur til Sana'a, hovedstaden i Jemen, hvor det fortiden er litt uro. Det politiske skal jeg overlate til andre å vurdere, men jeg tenkte å ta dere trofaste blogglesere med på en liten tur til et land som på mange måter er den rake motsetningen av Saudi-Arabia. Fattige, men genuine. Genuinitet er noe en ikke finner her i Saudi, men som man finner i store magedrag i Jemen. Men før lysebildeshowet kan begynne (ikke hver redd, ingen bilder av meg i lite klær på en badestrand som det oftest er i slike feriepresentasjoner) så må det fortelles et par hverdagshistorier fra Saudi-Arabia. Og det å reise med fly i dette landet det er pokker meg noe for seg selv.

Vi møtte opp på flyplassen her i Riaydh og til alles overraskelse var flyet presis og alt var klart. Tipper det var noen få av de andre passasjerene som reagerte på at noen hvite mannfolk skulle med fly ned til Jemen, for vi var de eneste som var i nærheten av vestlige menn. Jemen er liksom ikke «i vinden» for tiden som feriemål for å si det sånn.

Jeg er på vei inn i flyet, men blir som vanlig stoppet av en sikkerhetssjef for å vise billett og pass. Han kikker litt i passet og roper plutselig, «Stamp, Stamp». Jeg skjønner lite, men prøver å vise at jeg har visum til Jemen, noe han ikke kunne brydd seg mindre om. Igjen roper han «stamp, where is stamp?». Som de fleste vet, så er passet et sted det ofte er mer enn ett stempel. Etter en deilig dialog som gikk på et nivå som dette, Meg: What stamp? Vakten: Where is stamp? Meg: Which kind of stamp? Vakten: Stamp, Stamp? Meg: I'm sorry, I don't understand: Vakten: Where is stamp? Plutselig forstod jeg hva han mente. Det holder å hyle STAMP nok ganger, så tar jeg det til slutt. For Saudi er et morsomt land. Her må man ha tillatelse for å komme inn i landet, men også tillatelse for å forlate landet. Og stempelet han ville ha, var tillatelsen på at jeg fikk lov til å forlate dette fantastiske landet. Til slutt fant jeg det, han smilte og ønsket meg god reise. Men det var bare starten.

For Saudi er et land hvor menn styrer. Og kvinner skal dekke seg til og ikke omgås med menn utenfor sin slekt. Da blir flyreiser vanskelig. Ofte kommer kvinner sammen med en mann, han har de flere av konene med seg på tur, som tilsammen ofte kan være en del kvinner.  Og de må for ALL DEL ikke sitte ved siden av menn. Spesielt folk som meg, som er hedninger og skal til helvete uansett. Så da styrer disse mannfolkene noe enormt med å passe på at alle kvinnene i deres entourage ikke blir sittende ved siden av mann. Noe som i seg selv er litt vanskelig i et fly. Derfor er det ofte kaos ganske lenge før alle har satt seg ned på plassene sine. Eller plassene sine er å dra den litt langt. Ingen her bryr seg egentlig om at man har et sete som er reservert. Folk setter seg bare der de føler for. Noe som bare gjør plasseringen av kvinner enda verre. Jeg sier som alltid, heia Saudi. 

Menn er menn. Ofte av den litt dårlige sorten her nede. For på flyene finnes det flyvertinner. Selvfølgelig er dette kvinner. Og like selvfølgelig ikke saudiske kvinner, for de skal for det første ikke jobbe og for det andre ikke mingle med andre menn. Da er jobben som flyvertinne helt utelukket. Alle flyvertinnene er da fra asia og kvinner. Menn her nede har lite respekt for kvinner. Enda mindre respekt for gjestearbeidere. På fly finnes det ofte noen regler. Som å slå opp seteryggen, ikke ha på mobil osv. Dette er det flyvertinnene som skal håndheve. Er det noen som lukter et problem? 

Ja for her tar gutta boys ned stolryggen, de tar ned bordet og ringer i telefonen når flyet tar av. Flyvertinnene kommer pent bort og informerer; gutta boys gir faen. Ingen kvinne skal fortelle dem hva de skal gjøre. I tillegg er ikke gutta boys så smarte. For de lar selvfølgelig mobilen stå på under hele flyturen, men de glemmer alltid å slå av lyden. Dermed hører man med jevne mellomrom at en telefon ringer eller at det tikker inn en melding. Deilig. 

Noen av den yngre garden, 20 +, og nok blant de rike her nede satt også på flyet. Og de var konsekvent uhøflige mot de kvinnelige flyvertinnene. Rett og slett fordi de selv mente de var helt greit. De var menn og kunne gjøre det de selv ville. En gjestearbeider og i tillegg en kvinne, fikk bare finne seg i det. Jeg var centimeter fra å sette fyr på krøllene til disse gutta.

Rett før avgang, iallefall når man flyr med saudiske flyselskap så kommer det annonsering over høyttaleren. Noe som dette «This is a passage of what Prophet Mohammad said before he went on a travel» og så kommer det en bønn på et par minutter. Deretter begynner å flyet å kjøre. Vi er iallefall beskyttet fra høyeste hold.

Allerede er teksten blitt ganske lang. Og enda har vi ikke lettet. Så jeg skal komprimere det som er å si. Selve flyturen forløp som andre flyturer. Helt til vi nærmer oss bakken. For tror det er et eller annet i drikkevannet her nede, for det er veldig viktig for alle å være først ut av flyet. Det vil da si at man må først ut at setet sitt for å få tak i bagasjen i hylla slik at man kommer seg først ut. Så med en gang flyet treffer bakken så våkner folk. Mobilene som ikke var på under flyturen er nå iallefall påskrudd og det ringer over alt. Folk er allerede på vei opp av setene og klare for å komme seg ut. Til å være et samfunn hvor det å komme tidsnok ikke eksisterer, så er det imponerende hvor kjapt alle har det når de sitter på et fly.

Ja en ting til. Eller to. Her serverer de mat på flyturer som tar en time og tyve minutter. 3 flyvertinner og et fullt fly. Det innebærer at de har dårlig tid. På vei hjem fra Sana'a greide de å rydde vekk siste matfat 2 minutter før flyet traff bakken. Og da var det flere som klagde, mannfolk selvfølgelig, over at de ikke hadde fått påfyll på teen eller litt ekstra vann. Av og til lurer jeg på om noen folk her, mannfolk igjen,  noen ganger ser lenger enn sin egen navle. Selvsentrerthet er de verdensmestre i. 

Ting nummer to. Flyplassen i Sanaa er nok en av verdens fem verste hovedstadsflyplasser. Den er en slitt versjon av Kjevik i Kristiansand og enda mindre. Vi ble kjørt ut til flyet i buss. Der ble vi sluppet ut en og en foran flyet, for der lå all bagasjen på bakken. For de har ikke fingerID og slikt i Jemen. Der går man ut på bakken og peker på den bagasjen som en eier, og da blir den lempet inn i flyet. Det tar tid, spesielt når alle her nede har med seg minst tre kofferter hver. 

Deretter står vi i kø i flytrappen. En kø som ikke beveger seg. Først tenkte jeg at det var fordi en av mannfolkene med en del koner på slep måtte plassere dem i sikkerhet fra oss hedenske vestlige og andre skumle mannfolk. Men neida, det er sikkerhetskontroll på vei inn i flyet. Saudiske flyselskap stoler altså ikke på sikkerhetsjekken på flyplassen, så de har en egen sikkerhetsjekk før man går inn i flyet. Hvor alt blir gjennomsøkt. Det tar også tid. Ting tar med andre ord lang tid. 

Jeg har tidligere uttrykt min irritasjon for både det ene og det andre her på bloggen. Også den litt ironsike ideen om å skrive en bok dedikert til dette temaet. Sitatet «jeg misliker folk», står iallefall sterkt etter noen flyturer her nede i Saudi. Eller det bør kanskje omformuleres til «jeg misliker rike mannfolk på flyturer på den arabiske halvkule». Men nå er jeg rar også. Og jeg tipper jeg var den eneste på hele flyturen som reagerte på noe som helst. Det er slik det skal være her nede. Ingen hedensk hvit vestlig gutt skal komme å si noe annet. Jeg er jo tross alt bare en gjestearbeider jeg og. Men heldigvis ikke kvinne. Det må jeg ærlig innrømme at jeg er glad for. For det kan ikke være lett, spesielt når du har den beste sorten av mannfolk innesperret i et fly og man kan ikke stikke av fra problemet. Ikke si at det er overraskende om du plutselig hører om en flyvertinne som har forlatt flyet i fallskjerm en gang i fremtiden. Da tipper jeg det var her nede det hendte. For den tålmodigheten disse damene har, den er imponerende!

Siden dette ble en altfor lang tekst (denne kunne blitt sykt mye lengre) så flytter jeg bilder og slikt fra Jemen til en ny post. Gi meg en dag eller to. To be continued!

Det finnes vist vær i ørkenen også, og fridager. Mange fridager!

Så var tiden inne for å igjen fortelle om hvordan saudi behandler oss. Og som alltid er det mye skryt, og litt klaging. Alt med en litt sarkastisk undertone.

Før jeg skal fortelle om uka som har gått, som egentlig har vært som hvilken som helst annen uke, med et lite unntak, så må jeg holde på spenningen med å fortelle litt nyheter. Ja for i går dukket Kongen opp. Ikke hjemme hos oss, så kjente er vi ikke blitt enda, men på TV skjermen. Det er vist ganske sjeldent at han dukker opp der, så da blir det ofte en stor begivenhet. Kong Abdullah satt der med sitt utrolig kule skjegg og lovet bort ikke mindre enn 91 milliarder dollar som skulle brukes på både det ene og det andre. Da ble de fleste ganske fornøyde. Og dere husker sikkert jeg fortalte om at hele Saudi fikk en fridag når Kongen kom hjem? For det skjedde jammen meg i dag og. For å feire sin egen giverglede erklærte Kongen også at lørdagen, som egentlig er vanlig arbeidsdag, nå skulle være fridag. I ære for givergleden og som en gave til folket.

Tenk dere hver gang Stoltenberg fant ut at han skulle gi bort litt penger, så kunne han toppe kaka med å feire seg selv med en fridag den nesten dagen. Ikke bare for seg selv men for hele Norge. Bare fordi han hadde lov. Da er du Konge med stor K. Samfunnsøkonomisk er det jo helt koko, men så er ikke dette landet bygget på samfunnsøkonomiske prinsipper i det hele tatt heller. Og skal man først være et kongedømme, så setter jeg stor pris på at de gjør ting ordentlig. Og erklære offentlige fridager sånn når det passer kongen er akkurat det en Konge med stor K skal gjøre. Sorry Harald, men du blir en konge med veldig liten k i denne sammenheng. 

Viste dere forresten at det finnes noe som heter Google Translate. Flott program det. Har de siste ukene funnet ut at flere av mine bekjente her nede, både saudiere og andre også har funnet dette programmet på nettet. For har fått flere meldinger om at de leser bloggen, selv om de ikke skjønner et ord norsk. Tar det som et kompliment, men minuset er nå at jeg i enda større grad må passe på hva jeg skriver. Tenkte egentlig å ha en presentasjon av alle rare mennesker her nede, men når alle disse allikevel leser dette (og de er ikke rare, bare utrolig hyggelig....... Dere skjønner at her må det smiskes) så blir det mindre offentlig sladder. Men den som venter på noe godt, får kanskje se!

Så var det over til uken. Og uken har vært ganske lik alle andre uker, med et unntak. Været har vært KJIPT. Eller kjipt i saudisk forstand. Gradestokken har vært nede i nærmere 10 grader midt på dagen og til å være i ørkenen så er det kaldt! Ja nå mener sikkert dere der hjemme at jeg syter (og det gjør jeg forsåvidt, bare for å irritere), men en blir godt vant her nede. På to dager gikk det fra sol og nærmere 40 grader til regn, ja REGN og 10 grader. Og akkurat det med regn er en liten historie i seg selv her nede.

For vi kan av og til bli overrasket i Norge over at litt snø kan skape store problemer. Her nede skaper en middels regnbyge, som bergensere ville fnyst av, store problemer. Vi var en tur i Batha, hvor skredderen vår er, og plutselig så begynte det å regne. Vi som nordmenn tenkte ikke noe videre over det, men panikken den spredde seg kjapt. For her nede finnes ikke drenering. Ikke noe som ligner en gang. Så etter at det hadde regnet ganske kraftig i 10 minutter så var det allerede tilløp til flom. Og gutta boys her nede som bruker livet som innsats når de kjører bil, ble plutselig pusekatter. Folk kjørte sakte som bare juling, mange hadde nødlysene på for de mente det var såpass krise. Og folk kræsja. På vei hjem så vi to veistrekninger hvor trafikken stod for folk hadde kræsja i panikk. En skal ikke spøke med regn her nede. Jeg gjør det allikevel, for vi kunne ikke annet enn å le. Gi dette landet en snøbyge og de kommer til å dø av panikkangst etter 15 minutter. Herlig.

Men så har vi dette ordtaket som sier noe som om «ja det er like sannsynlig som om det skulle snø i Sahara» eller noe sånt. Snø i ørkenen er ikke sannsynlig. Jeg bor i ørkenen. Midt i ørkenen. Om noen ikke tror meg, søk opp Riyadh på Google Maps og se selv. Midt i ørkenen. For en uke siden snødde det i ørkenen. Eller rettere sagt det haglet is. Isklumper. Så store som GOLFBALLER! Det er kanskje noe av det sykeste jeg har opplevd. Plutselig åpnet bare himmelen seg og det falt ned. Heldigvis var jeg innendørs, for det kan ikke ha vært sunt å ha vært utendørs da. Om dere kikker litt under så legger jeg med en del bilder av flott vær. Og hvordan det påvirker både bil, vei og andre forhold. Men bare så det er avklart først som sist. Det kan snø i ørkenen. Eller iallefall

hagle isklumper. Så vet dere det.

Ingen video denne gangen, men noen bilder som får frem det «ekte» Saudi skal dere få. Med utdypende kommentarer til og med. Er dere ikke heldige på lørdagskvelden.... Og forresten, nå er det 35 grader og sol igjen om noen lurte. Er i stor grad greit å være i ørkenen. Spesielt når Kongen med stor K styrer.

 

Slik ser det altså ut i vinduskarmen vår etter 10 minutter med hagl, saudistyle! Om ikke dette er isKLUMPER, så vet ikke jeg.

 

Her er da en av disse klumpene lagt ved siden av bilnøklene våre bare for å illustrere. Kunne nesten blitt politidetektiv så flinke er vi til å samle bevis....

  

Bilen vår, en Nissan Sunny, ser slik ut når den er vasket og fin.

 

Etter at det har haglet i ti minutter så ser vinduene slik ut. Og legg merke til at det er blader som er blitt slengt bort på bilen mens bilen har stått stille.

  

Bare for å avklare ting med en gang. Regn gjør ikke akkurat bilen mer plankpolert og vakker

  

Her har det regnet cirka 7,5 minutter. Flommen er på vei.

  

Enda flere tilløp til flom. Nå 8 minutter med regn.

Det har nå regnet 10 minutter. Mr Saudi står og poserer pent mens det enda fosser ned. Legg merke til vannstrålen i bakgrunnen som er noe som skal ligne avløp til en takrenne. Som renner rett ned på bilen under. Heia Saudi.

Saudi i et nøtteskall (En bildeserie)

En kommer over mange morsomme ting her nede. Her er noen få av dem i bildeformat. Ganske artige, noen av dem iallefall.

 

Dette bildet er Saudi i et nøtteskall. Det finnes masse regler her, men de følges sjeldent. Spesielt sjeldent når det kommer til trafikken. 

   

Om det forrige ikke lagde nok nøtteskall så gjør dette det til gangs. Skal man på kontorer, restauranter, butikker, ja you name it, så må man passe på at det ikke er bønn. Ellers så møter man dette skiltet!

  

De gjør det litt anderledes når de gifter seg her nede. For eksempel å spraye over hele frontruten slik at man ikke kan se når man kjører. Bra bryllup å kræsje første kvelden. Eller det finnes et lite utsiktspunkt, i det flott hjertet som er det eneste stedet det går ann å se for føreren. Trafikksikkerhet 0 poeng. Oppfinnsomhet 1 poeng. Dumskap 10 poeng og full pott!

 

Det er mye biler her. Og alle vil frem først. Da blir det kø og kaos. Men gøy er det, en blir inkludert i tutingen og bilreglene ganske kjapt. 

 

Det er ikke alltid det er avkjørsler der det burde. Det gjør ingenting her. Da kjører man bare ut i grøfta og lager en ny avkjørsel. Og det er som i barnehagen. Når en gjør noe, så vil alle andre også gjøre det samme. Resultatet ser du her!

 

Til slutt, et heller kjedelig bilde. Er rett og slett Mr Saudi som poserer foran det som er det nærmeste han noen gang kommer Kabaen i Mekka. Dette er nemlig ett av de «teppene» som dekker Kabaen, utstilt på nasjonalmuseet her i Riyadh! Se på det deilige smilet. Er ikke falskt i det hele tatt... Og da var ukens sarkastiske blogg ferdig for denne gang. Kos dere i kulden der hjemme, er sikkert koselig det.... Sa han med et smil. Av det sarkastiske slaget.

Kvinner og bilkjøring! I nåtid og i fremtid.

Det er ikke alltid like lett å finne på noe spennende og kreativt å skrive om fra dette morsomme landet hver uke. Akkurat nå sitter jeg foran Al Jazeera, en TV kanal som den siste måneden har gått i fronten for revolusjonen i den arabiske verden og ser på ødeleggelsene i Japan. Ingen ting kan vel beskrive det tydeligere enn at alt er tilfeldigheter. Så for første gang på en god stund er nyhetsfokuset flyttet fra Midtøsten, det er bare synd det er slik saker som må til før det skjer. 

Siden sist har det vært kvinnedagen i hele verden. 8. Mars har vært feiret og markert, men her nede har det vært heller stille. Som nevnt tidligere så er det kvinnedager her flere ganger i uken, med litt annet innhold da selvfølgelig en kvinnedagen hjemme. Det er ikke spesielt lett å være kvinne her nede. Eller, det er sikkert lett, men som kvinne mister man mye av den naturlige friheten som vi menn selvfølgelig har. Kvinner har ikke lov å kjøre bil, kvinner må bruke en egen inngang på restauranter og kafeer, og alle kvinner må dekke seg med en abaya (en lang svart kjole) som de må bruke når de er ute i offentligheten. Mens vi menn kan gå som vi vil! Sangen «It's a man's world» tillegges nok en annen betydning i disse trakter!

Det som er artig er allikevel at kvinnedagen har blitt markert i nasjonal presse, men på en veldig pen og lite kontroversiell måte. Det har vært flere artikler der skribentene ser inn i fremtiden. Og bare for å være sikre på at ingen blir provosert, så kikker vi fremover mot år 3000. Jepp, vi hopper tusen år fremover. Ganske vanskelig å spå med andre ord. Hva tror du har skjedd her nede i 3000? Romvesener har tatt over? Alle har vinger og flyr rundt i luften? Det er bygget en bro til månen? Nope! Her er de litt mer beskjedne når de spår. De spår at i år 3000 da kan kvinner kjøre bil! Fremtidsoptimisme kan man ikke si at de har her nede. Om du selv vil lese selv, (veldig artig artikkel), kikk her:  http://arabnews.com/opinion/columns/article306202.ece

Kvinnedagen i nyhetene, inkludert saken over, er oppsummert i denne bloggposten, http://xrdarabia.org/2011/03/08/saudis-note-womens-day/, en blogg jeg vil anbefale om noen er interessert i å følge med på hva som sees som nyheter her nede. 

Det er som mange forstår mye som er ulovlig her nede. Alkohol er en ting som offisielt ikke eksisterer her nede. Det er totalforbud og er ikke mulig å kjøpe. Men også i Saudi så eksisterer «Harry-turer». Bare at her er det ikke til Danmark, men til Bahrain. For i Bahrain er det mulig å både kjøpe og drikke alkohol, også for dem som kommer fra andre land. Derfor er det mange saudiere som reiser over grensen i helga for å ta seg en drink eller to, før de kjører tilbake. Og det anbefales i miljøet jeg vanker i å aldri kjøre veien til Bahrain på fredager. Hvorfor? For da kommer det en god del saudiere tilbake fra harry-turer, greit beruset og kjører hjem. Og når man vet at saudiere kjører som svin, så kan du tenke deg hvordan de kjører når de i tillegg har litt harry-veske i kroppen. Farlig farlig.

Og mens vi er inne på dette med å å kjøre som svin. Der har jeg en litt artig historie jeg synes det kan være greit å dele med dere. På onsdag var vi invitert til en «gård» som skulle ligge en 15 minutters kjøretur utenfor Riyadh. Vi trodde de mente norske minutter, men det var selvfølgelig saudiske minutter. Det betyr at du ofte må gange med både en og to, og kjøreturen tok 45 minutter til sammen. Her er de ikke så nøye med tidsperspektivet, ting skjer når ting skjer. Insallah. Hva som skjedde ute på denne gården, det er forsåvidt en annen historie, så det kan vente til en annen gang. Men det er jo slik at for å fortelle en historie, så må man etablere en kontekst, og dette er da konteksten. For historien starter mens vi er på vei hjem, sånn i 2 -3 tiden på natten.

Som de aller fleste har fått med seg, så har det vært en del protester i den arabiske verden. De aller fleste stedene enn her i Saudi. Og slik kommer det nok til å være en god stund til. Men det var meldt noen demonstrasjoner denne uken, og uten at vi hadde tro på at noe ville skje, så er man litt ekstra oppmerksom. På vei hjem satt jeg bak rattet, med et par passasjerer i baksetet. Rundt 20 minutter før vi ankom Riaydh så var det plutselig en ansamling av biler som var parkert midt i veien. Ganske mange biler. Og på midtrabatten stod det haugevis av saudiere. Der og da trodde vi at nå var protestene kommet til Saudi. Men så feil kan man ta. 

For det som skjedde, det var at det var en «drifting» happening.  En aktivitet som i utgangspunktet er ulovlig og derfor arrangeres det som oftest midt på natten. Da drar saudierne med seg bilene sine, vennene sine og galskapen sin, og kjører om kapp på offentlige veier. Det er ulovlig, det er farlig og det er sykt populær blant mannfolkene her nede. Heldigvis for oss så kjørte de på den andre siden av midtrabatten, ellers hadde vi garantert kræsjet. Siden jeg alltid legger med en par videoer av «crazy saudis» så passer det vel bra med et par videoer av hva drifting egentlig er. Fritidsproblemer får en ny dimensjon! (Her er en artikkel om det)

Her en kort reportasje fra Top Gear angående drifting. Hør på kommentarene deres. «This is what happens when you don't let people drink». Sant sant sant.

Videoen under viser hvordan det ser ut når saudiere møtes for å drifte. Og som dere vil se, det er små marginer mellom å kræsje og ikke kræsje.

Men av og til kan det også gå galt. Og da går det galt.

Til slutt må jeg bare legge ved en liten video her fra Riyadh. Og jeg sier som Top Gear. This is what happens when you don't let people drink!

 

Sandtåke og SkiVM i verdens "mest" effektive land

Det er Ski VM hjemme i Norge. Det har jeg skjønt. Og det virker som om mange har tatt turen ut av sofaen og opp til Holmenkollen for å få med seg nasjonalsporten til oss nordmenn. Her nede er ikke folk så veldig interessert i Ski VM eller vintersport i det hele. Så det blir til at vi nordmenn holder oss litt for oss selv, og mobber de svenskene vi kan finne, bare for å føle oss som en del av den nasjonale euforien. 

Det som de ikke-nordiske her nede finner spennende er den enorme nasjonalismen som fremtrer når nordmenn går på ski. Bare det å vise dem alle flaggene, folkene og stemningen får mange til å nesten gremmes litt. For det er ikke så langt i fra de lange folkemassene som stiller seg opp her i Saudi og andre steder og vifter med flagg til støtte for nasjonen. Men det de ikke skjønner her nede er at nordmenn gjør dette helt frivillig. 

-  Ja det er helt sant at mange sover i telt i vinterkulden for å få sett en person i trang kondomdrakt gå forbi på ski. 

- Nei folk blir ikke betalt for å stå å vifte med flaggene og hyle, de betaler derimot masse penger for å få lov til å gjøre det. 

 - Dette mesterskapet er høydepunktet for mange nordmenn dette året, noe de har gledet seg til lenge. 

Er det rart noen synes nordmenn er litt rare? Vi er stinn av penger, er verdens beste land å bo i og det som gir oss størst glede er å sove i en snøhule for å få muligheten til å vifte litt med et flagg den neste dagen i minus ti grader. Det er ikke alltid like lett å forklare folk fra arabiske land hvordan det er i Norge. For de tror vi tuller. For nordmenn er jo også kjent som ironiens folk. Og da skjønner jeg at noen tror at alt bare er en spøk. Men det er det jo ikke. For vintersport er alvorlige greier. 

Jeg har også fått med meg at det er litt tåkeproblemer i Oslo. Det skjer jo ofte i byer som ligger nærme vann og sjø. Nå har det seg sånn at tåkeproblemer finnes også her i Riyadh. Men på en litt annen måte. Av og til når vi våkner om morgenen og kikker ut vinduet, så er sikten cirka 20 meter. Og det ser ut som om hele byen er dekket av et stort tåkelag. Problemet er bare at Riyadh ligger midt i ørkenen, og da er det litt vanskelig å ha store tåkeproblemer. Og det er ikke tåke. Det er sand. Masse sand. For av og til blåser det opp her og da virvler sanden opp i luften og danner et tåkelag. Det begrense både sikt og gjør det litt ekkelt å bevege seg mye ute. Jeg har et par ganger tatt meg en løpetur i «tåken» og kommer da ofte hjem med helt stivt hår og huden dekket av et støvlag. Sanden trenger seg inn over alt, og spesielt klær og hud får svi. Om det i tillegg begynner å regne, ja da er det skikkelig feststemning her. Tenk deg en himmel full av sand som virvler rundt. Tilsett da litt vann og hva får du da? Jo klissete nedbør som setter seg i klærne. Regn her er med andre ord ikke veldig oppfriskende, det gjør alt skittent. Jepp, når det har regnet er alt ganske skittent her. Saudisk tåke og regn er noe annet en norsk tåke og regn. Men så er Saudi et spesielt land. Veldig spesielt. 

De lager for eksempel lite mat her, så alt må importeres. Det innebærer litt rare kvitteringer. Vi skulle ut å handle biffmiddag, og tenkte å kjøpe litt asparges for å få middagen litt grønn. Problemet er bare at en bunt asparges koster dobbelt så mye som fire store stykker biff. Og en paprika er dyrere enn ett stykke indrefilet. For alle grønnsaker importeres, og da blir det dyrt. Så derfor får man sjeldent salat til maten, rett og slett for det koster for mye. Er det rart folk er tjukke her? 

Alt som har sukker på seg er billig som juling, men med en gang det nærmer seg noe grønt så koster det skjorta! Altså en liter vann koster rundt 10 kr. En liter bensin koster 1 kr. En liter cola koster 5 kr. Det å gå et sted koster mye svette. Er det rart folk sitter i bilen sin og drikker brus og take-awaymat uten salat! Det er jo mye billigere. 

De har da også mange artige regler her nede. Vi skulle ta en tur på det mest eksklusive kjøpesenteret her nede forrige fredag. Med vi, så mener jeg fire kjekke unge nordiske menn. Dette kjøpesenteret ligger i Kingdom Tower (ligger bilder av det i en tidligere bloggpost) og har alle de eksklusive butikkene som Gucci, Hugo Boss, Ralph Lauren osv. Men vi fikk ikke lov til å komme inn. Nå lurer du sikkert på hvorfor? Hadde vi kledd oss for stygt? Nope! Var det bare tillatt for Saudiere? Nope. Problemet var at vi var menn. Uten kvinnfolk. For fredag er «familyday». Og det betyr at bare familier har tilgang på kjøpesenteret. Så fire kjøpesterke mannfolk får ikke lov å komme inn uten at vi er akkompagnert av et kvinnfolk. 4 menn + 1 kvinne= Familie. 4 menn + ingen kvinne= Ingen adgang. Dette landet slutter aldri å overraske på effektivitet og regler laget for et enkelt samfunn.

Vi kom oss på Kingdom Mall et par dager senere, og da opplevde min kollega å bli stoppet av to jenter, sikkert rundt 25 år (litt vanskelig å vite siden de gikk i niqab) som spurte om de kunne ta bilde av ham! Så her nede er vi nordmenn så flotte at vi må tas bilde av. 

Jeg nevnte forrige uke at Kong Abdullah kom tilbake til landet. Det feires veldig her. Og i et land hvor det er vanskelig å skille mellom stat og bedrifter, så feires statslederen av de store bedriftene her til lands. Tenk deg at Kong Harald eller Jens Stoltenberg havna på sykehus og måtte ha behandling i utlandet noen måneder. Når de endelig er blitt friske så kommer de hjem til Norge med plakater over hele landet hvor de blir ønsket hjertelig velkommen tilbake. Og alle store bedrifter, Statoil, Telenor, Orkla osv lager tv-reklamer for å hylle våre statsledere. Ville ikke det vært litt rart? Ikke i Saudi.

Under ser dere en tv-reklame fra ekvivalenten til Telenor, Mobily, som ble sendt på Saudisk tv denne uken. En hylles til Abdullah. Og om du lurte, det arabiske som kommer til slutt betyr noe som «Takk Gud for din helbredelse. Mobily». Så nå venter jeg bare på Telenor reklamene som hyller Kong Harald!

På tegningen står det «Far abdullah» om noen lurte. Herlig.