Revolusjonsturisme: Harrytur til Bahrain

I Norge drar folk på harrytur. Enten over Svinesund eller med båt fra Norge til Danmark. Harrytur er vist begrepet for slikt, når man drar fra sitt eget land til et annet land for å nyte livets glade forfriskninger billigere enn man kan hjemme. I Saudi finnes ikke alkohol eller svin. Ergo; det en vanlig norsk harrytur ofte har som mål om å skaffe: Billig alkohol, billig svin. Det er heller ikke lov å ta med seg slikt inn i landet. Derfor er harrytur i norsk forstand noe man ikke finner her i Saudi. 

Men ellers er det mye likt. Eller helt likt. For fem og en halv times kjøretur fra Riyadh, der ligger Bahrain. På en liten øy ute i havet finnes det som mange saudiere ser på som en oase fylt med fristelser og gleder deres eget land ikke kan tilby. For en drøy uke siden så hadde vi vært innestengt i Riyadh i over to måneder. Kanskje til og med tre. Og når man bor så lenge i ørkenen av gangen, da blir man litt koko i toppen. Så vi bestemte oss for å gjøre det alle saudiere en gang har gjort, nemlig ta en helgetur til Bahrain. Og vi var vist ikke alene om det. Det er mange, mange saudiere som vist trenger å komme seg vekk i helgene, for det var mange som hadde tenkt samme tanke som oss.

Etter 4 timers kjøring, saudistyle (120-180 km i timen) så dukket plutselig vannet opp foran oss. Et hint om at Bahrain nærmer seg. Saudi har vært så snille å bygget en 22 km lang Causeway eller bro over til Bahrain slik at man slipper å ta ferge som i gamle dager. Og på midten av denne broen er det en øy, med fast-food og passkontroll. Der tilbrakte vi en time i kø, sammen med mange andre saudiere før vi kunne kjøre inn i et av verdens minste land, Bahrain. Og ja forresten, det har vist vært opptøyer her også. Kommer tilbake til det.

Bahrain trenger Saudi like mye som Saudi trenger Bahrain. Saudi bringer inn penger, turister, investering og sikkerhet til miniputtlandet, og tilbake gir Bahrain en liten oase saudiere kan flykte til når de får sitt eget land opp i halsen. I Bahrain kan man gå i shorts og jentene kan vise hud. Det finnes kino. Badeland for begge kjønn. En trafikk som ikke er kaos. Alkohol. Svin. Barer. Nattklubber. Drinker. Sjø. Frisk luft. Og sånn kan jeg fortsette. Det er nesten ubeskrivelig deilig å kjenne sjøluften når man kjører inn i landet, isteden for den tørre sandete luften som finnes her i Riyadh. (mens jeg nå skriver så har det vært sandstorm her i byen, og vi har glemt å lukke et vindu. Noe som har ført til et sandlag på ALT inne i leiligheten. Sand altså. Det finnes kulere ting). Jeg tror rett og slett myndighetene i Saudi priser seg lykkelige for at deres innbyggere kan dra til Bahrain for å få utløp for litt av sine ønsker, ellers hadde jo faren vært større for at de ville forlangt slikt hjemme. Og det er jo HARAM

Så hva gjør man i Bahrain. Og er det opptøyer der ennå? Kort fortalt, og pedagogisk, så får dere svarene gjennom kulepunkter.

• Taxisjåfører kjører med taksameter i Bahrain. Det skjer sjeldent i resten av Midtøsten. Det er til og med slik at glemmer de å slå det på, så får du turen gratis! Resten av Midtøsten, følg den trenden.
• Det er ikke tegn til noe opprør i landet. Ikke på overflaten iallefall. Alt var stille og rolig. Satte du deg derimot inn i en taxi, som oftest kjørt av en mann fra Bahrain med shia bakgrunn, da skjønte man fort at opprøret ikke var over. De var forbanna og det kommer nok ikke til å endre seg med det første. 
• Trafikken går av og til litt sent. Vi måtte vente 10 minutter i et veikryss for å få grønt lys. 10 minutter! Og det er ikke en overdrivelse en gang.
• Jeg fikk for første gang på 5 måneder både spilt biljard og drukket øl på samme tid. Sykt!
• Alle som jobber i utebransjen i Bahrain er fra Filipinene. Litt som svensker i Norge.
• Det er så mange tomme leilighetsbygg i Bahrain at de leies ut som hotell. Vi bodde i en to etasjesleilighet med 3 STORE soverom, 4 bad og en enorm stue. Vi betalte cirka 200 kr hver for to netter. 
• Bahrain sliter økonomisk. De har mange flotte bygg, men alle står tomme.
• Det er nesten ikke turister i landet. Dermed sliter de ennå mer økonomisk.
• Midtøstens beste drinker har de på Traders Vic i Bahrain. Jeg smakte en mojito som smakte bedre enn jeg noen gang har smakt.
• Ja forresten. Det er mulig å kjøpe drinker i Bahrain.
• Saudiere drar til Bahrain for å drikke. Saudiere flest kan ikke drikke. Saudiere oppfører seg dermed litt som nordmenn på danskebåten eller på harrytur skjærtorsdag. Saudiere som oppfører seg pent er veldig flaue over å være saudier når de ser sine landsmenn.
• Bahrain har mange rare bygninger.
• Bahrain er ikke stort. Det er vist et land, men landet fremstår som en middels stor by.
• Bahrain er verdt et besøk

Ja det var vel det. Jeg var det tross alt bare en helg. Eller en ting til føler jeg må fortelles. For det var en opplevelse å komme seg ut av Bahrain en fredag formiddag. Av to grunner. Saudiere og sand.

Vi begynner med saudierne.

Det sies at verdens farligste veistrekning en fredag ettermiddag er strekningen mellom Bahrain og Riyadh. For da skal alle saudiere som har vært på harrytur hjem igjen. Problemet er at alle ikke respekterer 24 timers regelen. Altså de kjører selv om de har glemt å avslutte festen. På vei ut av landet i passkontrollen så var det flere litt større biler, hvor passasjerene ramlet ut av døren for å tisse og så vidt kunne stå på beina. Som sagt, saudiere kan ikke alltid kontrollere sitt inntak av alkohol. Der og da så det veldig artig ut. Vi lo ganske mye. Like artig er det ikke at noen av disse karene setter seg bak rattet.

Så var det dette med sand. Jeg har kjørt bil noen ganger når det er snøstorm i Norge. Hvor sikten er maks 50 meter og man må konsentrere seg veldig for å holde seg å veien. I Saudi er det ikke snø, men sand. Og da får man av og til sandstormer. Vi møtte på en skikkelig kraftig en på vei hjem. Så kraftig at sikten var rundt 50 meter og hvor bilen nesten blåste av veien et par ganger. En artig opplevelse. Det er ikke bare bare å kjøre igjennom ørkenen når det blåser.

Jeg hiver med noen bilder under slik at dere kan se hvordan en tur til Bahrain, en harrytur, kan se ut. Så kommer det nok en siste bloggpost før jeg drar hjem. Har bare tre uker igjen i sanddynene!

  

Slik ser det ofte ut når man kikker ut av bilvinduet på vei gjennom ørkenen. Isteden for kyr, hester og sauer som vi er vant med hjemme, så sprader kamelene rundt og koser seg!

 Starten på «causewayen» eller broen som fører oss over til Bahrain. Sett fra baksetet som dere kanskje forstår. 

 

 

Langt der borte ser dere øyen fylt med fast-food og passkontroll. Der er jo slik i Saudi at det er like vanskelig å komme ut av landet som inn, så det tar ofte litt tid. Ennå lenger bak der, kan dere kanskje skimte paradiset, Bahrain.

 

Slik ser en handlegate ut i den litt eldre delen av Manama. For dere som ikke er helt med så er det hovedstaden i Bahrain.

 

Det å gå på sightseeing i sol, 40 grader og HØY luftfuktighet gjør at man svetter litt. Eller det var en underdrivelse. Det renner og renner og renner og renner. Da er det deilig å kunne stoppe på en kafe, med aircondition og ferskpresset juice fylt med isbiter. Ahhh.

 

Taggingen i Bahrain er litt mer konstruktiv. Har ennå ikke sjekket ut nettsiden men tipper du kan få løst de fleste problemer her. På norsk står det altså kjapt oversatt: «Om du har noen problemer, gjerne fortell meg. Min hjemmeside er, www.anyproblem.com». Check it out!

Det er vannvittig mange stilige bygg i Bahrain. Dette bygget tar vel allikevel kaka! For som dere ser så har de bygget vindmøller inn i bygget slik at de skal generere energi til alt som skjer der inne. Utrolig bra ide og utrolig miljøvennlig. Er bare et problem. De har aldri virket. Og der falt ideen fra fantastisk til idioti! (Det har skjedd noe galt med formatering her, men trykker du på bildet så får du det frem slik det skal se ut. Og da får du et ennå bedre inntrykk av bygget!)

Bab al-Bahrain, inngangen til Souqen i Manama, med Harbour towers i bakgrunnen. Også et utrolig tøft bygg, som er bygget der havnen tidligere lå. Høye tårn på begge sider og det står majestetisk og kikker ut over Manama.

Et ennå bedre bilde av Harbour Towers. Men er et lite problem med dette bygget også. Svaret kommer til neste bilde.......... (Trykk også på dette bildet for å se det ordentlig)

Hele bygget var tomt! Vi måtte jo ta en tur bort for å kikke på det vi trodde var Bahrains største kjøpesenter og kanskje også få en tur opp i tårnene. Men neida. Tårnene var stengt og det fantes En, EN kafe i hele senteret som var på 7 etasjer. Den økonomiske krisen har rammet Bahrain hardt, noe som fører til mange mange mange tomme bygninger. 

Også i Bahrain er de «glad» i sin kongefamilie, Al-Khalifa. Her er iallefall en bitte liten plakat av kongen på en bitte liten bygning.

Enda et av de litt spesielle byggene. Ser ut som underrennet på en skibakke. Men that's Bahrain!

Her er vi på vei hjem til Riyadh. Og vanligvis så er det bare kameler som er faren på veien. (I tillegg til litt berusete saudiere) Men som du sikkert ser så er det greit med sand i luften, noe som gjør både sikten og kjøringen vanskeligere for vår saudiske venn som kjører.

Sikten er som dere sikkert ser, ikke helt topp. Mye sand over alt og etterhvert kom det til og med inn i bilen gjennom aircondition. Sand altså. Ikke bare kos, klemz og sommer det altså.

 Ennå sandstorm. Og fortsatt dårlig sikt. Slik var det de første tre timene på biltur. Litt artig og da, det må sies! 

 

Vi ble kjørt av vår saudiske venn. Her kjører han i 150 km/t, i sandstorm, på autopilot. Slik gjør man det i Saudi når man koser seg og kjører bil. Når man ikke har beina på dashbordet, så sitter man i lotusstilling i stolen og skriver meldinger mens bilen kjører på autopilot i 140 km/t. Men kvinner, de kan ikke kjøre. «Er fali det»!

Rett før vi kom til Riyadh så lettet det, vinden løyet og solen var på vei ned. Slik ser det da ut. Ganske idyllisk sett fra bilvinduet.

Et ekskluksivt Petra og 1.67 meter fra ulovlig/hellig område.

Da var Mr Saudi tilbake. Det har tatt sin tid siden sist og det har sine grunner selvfølgelig. Mest av alt en meget lang påskeferie, som innebærer fri fra alle sysler, også blogging. Men også det at den siste måneden har vært veldig hektisk, så hektisk at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned med pcen på fanget, som nå, og skrive noen halvoverveide tanker. Denne helgen derimot har jeg endelig tid til det, sikkert til glede for noen og irritasjon for andre.

Som noen sikkert har fått med seg så har vi vært en del ute og reist. Først til Mada'in Saleh og deretter en lang påskeferie i Libanon, Syria og Tyrkia. Selve påskeferien skal jeg komme tilbake til i en annen post, for ellers blir det rett og slett for mye. Men spesielt turen til Syria fikk mange til å løfte på øynebrynene. Det kan jeg skjønne, men flott tur var det uansett. Jeg har jo spesialisert meg i Revolusjonsturisme og planlegger allerede en tur til Bahrain om noen uker. Er viktig med litt risiko når en reiser. Ellers blir det jo for lett.

Siden det i stor grad har vært reiser jeg har vært på, så tenker jeg å fortelle litt om det. Og ja, som ekshibisjonisten jeg er, så kommer det noen bilder under som alltid. Viktig å vise seg og sine turer frem. Siden jeg hverken kommer til å være med i Paradise Hotel, være medlem i Frp og ha en Che Guevara tattis på armen (noe som ikke stemmer der eller?) eller bli tatt i et narkoraid mens jeg spiller fotball i eliteserien, så må jeg jo fremheve meg selv på andre måter. Og det blir gjennom bilder.

Mada'inSaleh er Saudi Arabia sitt eneste sted på UNESCO sin verdensarvliste så vidt jeg vet. Og der fortjener det en plass. For er det et turiststed en bør besøke i Saudi så er det nettopp Mada'in Saleh. For dem som har vært i Petra i Jordan så vet dere nok litt hva det innebærer. For Mada'in Saleh var området Nabateerne flyttet til når de emigrerte fra Petra. Så det er på en måte Petra nummer to. Og siden jeg liker å skryte, så er Mada'in Saleh mye mer eksklusivt å besøke. Så det så!

For å komme seg til Mada'in Saleh så valgte vi å ta fly til Medina og kjøre derfra. En tur som tar cirka 5 timer. Som noen sikkert har fått med seg så er det to steder i verden ikke-muslimer ikke kan besøke. Mekka og Medina. Noe som ikke er helt korrekt. For jeg har da altså vært i Medina, fordi flyet vårt landet der. Det som er greia med Medina, i motsetning til Mekka, er at det finnes et «hellig område» som kun er for muslimer. Så når du kjører bil i byen så ser man flere ganger skilting til det hellige området hvor det under står «only muslims». Jeg kan da altså skryte av å ha vært i Medina og kommet 1,67 meter ifra det hellige området. Ikke galt bare det.

På vei til Mada'in Saleh stoppet vi i en relativt kjent oase kalt Khaybar. Dette var før Muhammed sin tid en jødisk oase, som profeten skal ha erobret sånn rundt 630. Alt som var igjen når vi kom var en stor mur og palmetrær. Ikke veldig spennende med andre ord, men området har iallefall en lang historie. Og spesielt Khaybar brukes ofte i deilige diskusjoner om hvilke religioner som er de verste, siden muslimene skal ha vært ganske hardhendte med dem som bodde i området når de erobret det. Slik diskusjoner er så fånyttes at jeg ikke en gang gidder å ta stilling til det. Men jeg vil ikke anbefale en reise til nåtidens Khaybar. Rett og slett fordi det var ganske kjedelig.

Etter en god kjøretur kom vi frem til Mada'in Saleh og der bodde vi på et koselig hotell et par netter. Inkludert var en sjåfør, plass i en buss og en egen guide som konsekvent slet med grammatikken. Han var bra i engelsk, veldig kunnskapsrik, men slett veldig med flertallsendelser og tidene på verb. Så om man forsto guiden ordrett så lever Nabataerne enda og de graver enda gravkamre. Presens og preteritum, ja hva er forskjellen sa du? For bilder og en grammatisk litt bedre guidet tur, kikk under. Ganske spektakulært.

Det som er veldig bra med å være turist i Saudi, er at det ikke finnes andre turister. Det innebærer at man har de fleste attraksjoner for seg selv og man slipper å stå i kø eller presse seg frem for å se. Og spesielt når en drar til steder som Mada'in Saleh så er det digg. For da kan en bevege seg fritt og ta den tiden en føler for, uten at en må bry seg om andre folk. Jeg har ofte uttalt at jeg generelt er lite glad i folk, noe som gjør Saudi til et meget bra turistland i mitt hode. 

Da tror jeg ikke jeg har mer å si foreløpig. Bildene under får tale for seg. Og så skal jeg love at det ikke tar altfor lang tid før en ny post kommer. Den kommer nok også å handle om reise. Og revolusjon. Og pilegrimsreise. Og mye annet. Spennende det. Kanskje.

Vi var mildt sagt tidlig oppe for å ta flyet som gikk 05.20. Og som alltid var det forsinket. Det som er ekstra digg med Saudi er at selv om noe er forsinket så er det alltid «on time». Som du sikkert kan se over. Vårt fly skulle gå 05.20. klokken på skjermen er 05.20. Og vi har enda ikke gått ombord (Siden jeg tross alt tar et bilde av skjermen). Men allikevel «on time». Er for mye arbeid å endre statusen og finne ut når det egentlig skal gå. Viktig å ikke jobbe mer enn nødvendig i Saudi....

Her ser dere meg ta bilde, i buss, cirka 1,67 meter fra den hellige sonen. Eller Haram sonen som det heter. Nå tenker sikkert noen at « her bommer Mr Saudi litt, fordi Haram betyr vitterlig ikke hellig, men forbudt eller ulovlig». Og dere som tenker slikt er ikke helt ute å kjører, selv om dere tar FEIL. Fordi Haram, med en liten a, eller fatah som det heter, betyr hellig. Mens Haraam, med en lang a, eller alif, betyr ulovlig eller forbudt. Dette skjønte ikke amerikanerne bak i bussen vår som i en halvtime pratet om den forbudte sonen. Er deilig med noen amerikanere når man er på reise. En føler seg så smart uten å gjøre så mye......

Dette er da Khaybar. En mur som dere ser. Og ja, det var vel det....

Slik ser det da ut når en del vestlige turister kommer til steder som få vestlige turister får lov til å komme. Da tar man bilder, og klatrer like godt opp på bussen for å få de beste bildene. 

 Ganske spektakulære fjell i hele området. Dette er noen av dem. 

 Dere som har gode øyne kan sikkert se de små firkantene hugget inn i fjellet. Det er alle gravkamre som ble laget for altfor mange år siden. Men nærmere fikk vi ikke lov å komme fordi det enda bedrives utgraving her. Og jeg tror Mada'in Saleh må være et paradis for arkeologer. Problemet er at de ikke er noe glade i vestlige arkeologer i Saudi. Så dere får nok bare fortsette å drømme.

Spektakulært er et ord som ble brukt mye. Dette kan vel betegnes som spektakulært landskap.

Hvilket dyr ligner denne steinen på? ....... Den kalles uansett «elefantsteinen», så kan du jo se om du greide å tippe det før du så svaret. En enorm stein, midt i ørkenen, som ja ser ut som en elefant. Hva sa du? Ja helt riktig, spektakulært. 

 

  Endelig fant vi ordentlig ørken også. Og det er deilig å traske litt rundt i. Og kjøre i selvfølgelig, slik de gjør i Saudi. Der går man jo aldri!

Plutselig dukket det opp en kompis på hest som kom ridende forbi oss. Og da måtte det jo tas bilde. Kombinasjonen av hest + mann + en bowlingkjegle i fjellet er alltid en vinner.

 Dagen etter tok vi en tur til en gjørmelandsby som er blitt bevart fra da muslimene bosatte seg i området. Slik ser en av gangene ut. 

 

Og slik ser den ut ovenifra. Gjørme til vegger og palmer til tak. Det er en del saudiere på landsbygden som har ropt høyt om at denne byen må ødelegges og at det ikke må inviteres turister dit. Hvorfor? Jo fordi mange bor slik som dette enda og de syntes det er flaut at det blir en turistattraksjon. Heldigvis har noen fornuft i dette landet og de har bevart de gamle byene. Bra. Applaus.

På veien til selve Mada'in Saleh så møtte vi disse hyggelige karene som gikk litt for seg selv langs veien. Og da måtte vi jo stoppe å si hei.

Mr Saudi prøvde selvfølgelig å bli kompis med den kuleste i gjengen og ba pent om et bilde. Den kuleste var bare sånn middels interessert, som dere kan se på blikket. Mr Saudi derimot var i hundre. Ja som dere også kan se på ansiktsuttrykket.

Mens vi møtte de nye kompisene våre kom det en kar fra moderlandet som også ville hilse på. Og mens vi i Norge mater duer og måker, så mater man her i Saudi kameler. Og for å slippe å gå, så kjører man bilen så langt man kan og mater dem derfra. Det blir godt mottatt av kamelene, mens andre reagerer litt mer negativt. Som den lille gutten dere ser på bildet som prøver å rømme gjennom førervinduet. Han var ikke helt klar for kamelkos denne gangen. 

Inngangsporten til området som kalles Mada'in Saleh. Altså profeten Saleh sin by. Og profeten Saleh var ikke en muslim. Derfor har mange muslimer også ropt høyt om å ødelegge hele området, siden det er området til en vantro. Heldigvis har noen kommet til fornuften her også, og tatt vare på det. Applaus igjen. 

 

Et av de første gravkamrene vi møtte på. Spektakulært må nok brukes igjen. Alt her er gjort for hånd, og har nok tatt litt tid. 

Flere graver. Enda mer spektakulært.

Slik ser det da ut inne i en av disse gravene. De utgravningene her var ment til barna til dem som bygde det. Greia med Nabateerne var at de ganske kjapt etter de ble født og fikk stiftet seg en familie begynte å lage gravkammer for seg og sine. For livet etter døden var vist viktigere enn selve livet. Og da lagde man også plass til barna man fikk. Dette paret hadde en god del barn. 

Turisme Saudistyle: Da kjører man så nærme som mulig. Slik at man slipper å gå mer enn nødvendig. Og så tar man en liten titt. Og kjører videre.

Vår eminente og morsomme sjåfør Abdullah poserer for en samlet gruppe av turister.

Flere gravkamre, og enda like spektakulært.

 Turisme Saudistyle 2: Om man ikke gidder å gå ut av bilen for å være turist da kjører man så nærme som mulig til det man ønsker å ta bilde av og tar så bilde. Ut av bilvinduet. Og så kjører man videre til neste attraksjon. Viktig å ikke gå mer enn nødvendig. 
 

Spektakulær natur. Spektakulære fjellkjeder. Bildet sier vel det meste.

Hvor er Johannes? Et sted i den spektakulære naturen...

Avstandsbilde av gravkamre. Var vel rundt 100 av dem tilsammen i dette området.

Et av de største kamrene i området.

På toppen av fjellet kan dere sikkert se at det er gravkammer som er påbegynt, men som på langt nær er ferdig. Hadde det blitt ferdigstilt hadde det vært det største kammeret i Mada'in Saleh. Her får dere iallefall et inntrykk av byggeprosessen. De begynte på toppen og jobbet seg nedover. Det tok nok litt tid uansett...

I bakgrunnen kan dere kanskje se den kjente «soppsteinen». Artig liten stein.

Mr Saudi fant sitt favorittkammer og ønsker alle velkommen. 

Dette er det mest kjente gravkammeret i Mada'in Saleh og det klart største. Ligger flott til, alene midt i ørkenen. Det har blitt sagt før og jeg sier det igjen. Spektakulært!

Det var det for denne gang. Om man har mulighet til å reise til Mada'in Saleh så vil iallefall jeg anbefale det sterkt. Og for dem som vil ha flere reisebeskrivelser så kommer det fortere enn dere aner. Da fra andre land enn Saudi. Men hvor Saudi alltid har en finger med i spillet.