Saudiaraberen takker for seg!

Nå sitter jeg ikke lenger i Saudi. Turen ut av ørkenen er gjort permanent og flyet landet for litt over en uke siden i Norge. Jeg er altså blitt en av dere igjen. En slik en normal kar, i et normalt land, som kan gjøre normale ting i i hverdagen, uten at det egentlig er noe å skrive om. Men for å få en liten overgang fra ørken til fruktbar jord og fra påkledde damer til avkledde damer, så tenkte jeg et par ord kunne gjøre seg. Sånn for å avslutte oppholdet og avslutte bloggen. For denne gang.

De siste ukene i Saudi var spesielle. I løpet av det siste året har det skjedd mye i den arabiske verden. Det har vært opprør, krig, kaos, gleder, skuffelse og mye mer. Den arabiske våren har det blitt kalt. Spesielt i mitt daværende nabolag, Jemen, har det vært mye uro. For tre uker siden tok jeg min andre tur ned dit, en veldig merkelig tur. For landet faller vel egentlig ifra hverandre og da må man ta sine forhåndsregler. Alltid kjøre med bilvinduet lukket i tilfelle noen skulle finne på å hive noe inn i bilen. Som en granat eller slik. Alltid ta for alle gardiner som finnes på hotellet i tilfelle vinduet skulle sprenge. Husk også å ligge på den riktige siden av sengen, slik at man kan rulle seg bak sengen om det skulle smelle. Ikke gå ut når det er mørkt, for da er mange påvirket av Qat og i tillegg har de våpen. Den kombinasjonen kan være kjip. Og sånn kan jeg fortsette.

Poenget mitt er at det må være helt fryktelig å leve et sted hvor man aldri vet om et smell er et våpen, en granat, fyrverkeri eller fra et eksosrør. Å leve med den redselen, den usikkerheten og det kaoset må være virkelig tøft. Og allikevel så strømmer folk ut i gatene for å kjempe for det de tror på. Selv om sannsynligheten for å bli skadet er meget stor.

Jeg satt foran Tven når Mubarak ble kastet og kunne ikke annet enn å beundre folket som tok til gatene. Jeg satt foran Tven når jordskjelvet skjedde i Japan. Jeg har på en måte fulgt med på all faenskapen som har skjedd i Den arabiske verden (og resten av verden) denne våren, men aldri helt greid å skjønne nerven, lidenskapen og pasjonen bak ting. Helt til jeg satt foran Tven en fredagskveld og Norge var blitt hovedsaken. Det er nesten ikke mulig å beskrive hvor surrealistisk det er å se på CNN, BCC eller Al Jazeera, hvor alle rapporterer fra Norge. Hvor de prater om naive nordmenn. Gale nordmenn. Heltemodige nordmenn. Om rare Norge. Og hvor fryktelig dårlig reportasjene er. Hvor lite empati de viser. Og hvor dagligdags de får det til å låte. Da savnet jeg norsk tv, norsk radio, ja det å være i Norge. Det er rett og slett fryktelig rart å sitte som nordmann i utlandet uten å kunne ta del i sorgen som landet opplever. Annet enn å se eksperter på CNN som beskriver oss som naive fordi vi vil øke demokratiet og ikke øke sikkerheten. På en annen side. Det er da jeg er glad for at jeg er fra Norge.

For dekningen av terroren i Oslo, i engelsk media, har gitt meg troen på det norske folk iallefall. Det har vært skrevet side opp og side ned om hvor lite hat som har kommet fram. Hvor modige og reflekterte alle berørte fremstår. På twitter har utenlandske journalister som tidligere skrev om Libya og Egypt nå fokus på Norge. Og alle er like overrasket over hvordan det norske folk fremstår. Jeg skal vel ikke dra dette lenger enn nødvendig, men jeg har i negativitetens tegn ofte uttalt at jeg ikke er spesielt glad i folk, at jeg generelt sett ikke har troen på folk. Uken etter terrorangrepet i Oslo har fått meg til å endre på den tankegangen. For å se den norske befolkningen, altså folk, og hvordan folk i Norge taklet en slik hendelse, det viser at det er håp. Så selv om jeg ikke fikk lagt ned blomster ved Domkirken eller delt mine kondolanser, så må jeg iallefall si at fra utlandet så fremstår Norge ennå som det beste landet i verden å leve i. Ikke på grunn av rikdom, fasiliteter eller naturen. Nei på grunn av alle dem som bor i landet vårt. Folket!

Før jeg avslutter den saudiarabiske hverdagen helt, så er det et par ting til som må frem. Dette er litt mer lettbeint enn det jeg har nevnt over. For denne bloggen har i det store vært lettbeint og da føler jeg det også er måten å avslutte den på.

Det å komme hjem til Norge etter et halvt år i ørkenen er spesielt. Og man legger merke til en del ting, som for nordmenn nok er helt normalt, men som for meg er anderledes. Så i god pedagogisk ånd så avslutter jeg med å få frem de tingene som har overrasket meg eller fått meg til å tenke etter en uke på norsk jord. Selvfølgelig i kulepunkter, for å gjøre det så pedagogisk som mulig.

• Husker dere historien om Mutawwaen som kunne EN ting om Norge? At det var grønt? Jeg husker jeg lo litt av ham i Saudi. Men etter bare 10 minutter på norsk jord, så var grønt det eneste jeg kunne tenke på. Jeg kommer fra et brunt, grått og tørt klima uten mye farger. Og Norge er pokker meg GRØNT. Så sykt grønt. Det er grønt over alt. På flybussen inn til Oslo hadde jeg flere ganger lyst å hoppe av og bare legge meg i det grønne gresset og spise det. Så grønt. Så digg. Grønt er digg. Tenk litt på dette. Norge er grønt. Noe helt enormt!

• Og siden det er grønt, så er det liv. I Saudi så jeg av og til en maur. Og kanskje en gekko. Ellers ingen insekter. Og en sørlending som meg som har allergi, for ting som gress og burot, ja da er Saudi et meget bra sted å være. For det finnes ikke noe grønt. Men her i Norge her er det MANGE insekter og smådyr. Og Veps. JEG HATER VEPS. Og allergi. Jeg hadde helt glemt dette med allergi. Bare det å sitte i nærheten av nyklipt gress = begynte jeg å klø og nyse. Saudi er et paradis for dem som hater insekter og har gressallergi. Det er ikke Norge.
  
  
• Så til den størst oppdagelsen. Jeg har levd i cirka 40 til 50 grader de siste månedene. Det er relativt varmt. I Norge er det kun rundt 20. All logikk skal da tilsi at jeg svetter mer i 50 grader enn i 20. Men neida. For midt i ørkenen er det ikke luftfuktighet. I Norge ligger den pokker meg opp mot 100 %. Så det å komme hjem og svette mer enn jeg gjorde i Saudi, det var en meget stor overraskelse. Jeg tror ikke vi nordmenn er helt klar over hvor mye fuktighet vi egentlig har i luften. Enormt mye. Jeg som trodde jeg hadde vendt meg til varme ....... Dårlig spøk, når jeg ikke har vendt meg til luftfuktighet!
  
  
• Ja forresten. Dagen etter jeg kom stod det på nyhetene at Norge hadde sin første tropenatt i år. En hel dag over 20 grader. Hahahaha. Det er ikke rart vi blir kalt nordboere. I Saudi teller de dagene som ikke går over 20 grader. De er det få av.
  
  
• Når man ikke har syklet på et halvt år, så får man vondt i rumpa når en har gjort det jevnlig et par dager. Rart. Selv med et godt sete. Rart.
  
  
• Så dette med kultur. I Saudi viser ikke damer hud. Menn viser litt, men ikke mye. Alt dekkes til. En blir til og med sett rart på om en viser litt mye hud selv i 50 grader. Folk lurer på om det feiler meg noe da. I Norge viser damer og menn hud. Ofte mye hud. En blir i Norge sett rart på om en ikke viser mye hud i 20 grader. Folk lurer da på om det er noe feil med meg. Det er uvant å se så mye hud. I tillegg er den ganske hvit hos de fleste av dere. Noen av dere kunne ha godt av å dekke til det hviteste. Men slikt gjør man jo ikke i Norge. Her skal hud vises, uansett hvithetsgrad. Litt rart, litt artig!
  
  
• Det er sykt DYRT i dette landet. Plutselig er jeg fattig igjen. Kjip opplevelse.
  
  
• En ting som er kulturelt betinget her drikkekulturen. Det var vel det største sjokket. Joda, man kan drikke i Saudi (Eller det er jo forbudt, men lover er til for å brytes ikke sant). Men i Saudi, og de fleste andre land, så drikker man ofte fordi det er sosialt og hyggelig. I Norge virker det som om man drikker fordi man skal bli drita. Drita er liksom målet med å drikke. Dagen etter jeg kom hjem gikk jeg forbi en konsert i hjembyen min og klokken var ikke mer enn 22.30- 23.00. Allerede hadde mange greid å nådd målet. Noen greide til og med ikke å stå på beina. Andre greide ikke prate. Jeg har ikke sett så mange drita mennesker siden jeg dro fra byen. Jeg skjønner at nordmenn på ferie + alkohol kan fremstå som idioter. Trolig fordi de er det! Det å ha som mål å bli drita, det er som å gå inn i en slosskamp med mål om å bli slått ned. Sikkert moro i begynnelsen, men smerten dagen derpå burde få det til å ringe en bjelle. Allikevel er det folk i dette landet som går inn i slosskamper (metafor altså) og slår seg selv i bakken flere ganger per uke. Vi er da et artig folk her oppe.

Det var vel det, sånn kort fortalt. Med det så avslutter jeg dette halvårets bloggferd. Håper det har vært en fin reise. Det har det iallefall vært for min del. Saudiaraberen takker for seg. Eller, han tar iallefall permisjon. Du skal ikke se bort i fra at han etter noen måneder i fedrelandet plutselig begynner å observere nordmenn.

For nordmenn er rare de også. De går på tur. Ja de bare går uten mål og mening. Noen ganger går de på tur eller til og med sykler, for å stoppe et sted å bli drita. For så å sykle videre neste dag og bli drita igjen. Dette gjør de ofte i nabolandet Danmark. Og dette er bare starten. Men om det kommer flere historier, det vil tiden vise.......

Revolusjonsturisme: Jemen i bilder

Som nevnt i forrige post så har jeg vært en tur til Jemen. Og foruten en litt klein flytur, som du kanskje allerede har lest om, så var det en fantastisk opplevelse. Landet er fattig, skittent og kaotisk, men på den andre siden enormt gjestfritt og genuint. Ja det er på mange måter det ekte Midtøsten man møter her. Så jeg tenkte jeg skulle ta dere med på en liten tur gjennom Sana'a sine gater. Og jada, det kommer nok noen halvvittige kommentarer her og der. Selv om noen av bildene taler for seg selv.

Dette er da inngangen til gamlebyen i Sana'a. Bab Al Yemen kalles den. Litt støvete som dere sikkert kan se, men den ser da ganske flott ut også i mørket.

Utenfor Bab Al Yemen sitter det masse folk og selger både det ene og det andre. Så vidt jeg forstod var det et såkalt Second Hand market, spesielt mye klær og den slags. Og for å lyse opp tilværelsen så hadde hver selger hver sin parafin lampe. Et ganske fint skue når det strekker seg et godt stykke bortover.

  

Her ser dere hvordan markedet strekker seg bortover gaten. Dessverre brukte jeg blitz, noe som fører til at parafinlampene ikke kommer like bra frem.

  

 Inne i gamlebyen møtte vi på denne krabaten inne i et hus. Jeg er enda litt usikker på bruksområdet, annet enn at de lokale var klare på at kamelen nå hadde pause. På dagtid går vist denne kamelen rundt det apparatet som du ser over og lager majones eller et eller annet lignende. Om noen har andre opplysninger så gjerne opplys!

 

Og litt bortenfor der hang det jammen meg to kameler, de også hadde lunsj pause. Nå har jeg forstått det slik at kameler ikke spiser så voldsomt mye, men det så nå ut som om de slappet godt av. Og bak dem hang President Saleh på veggen og passet på at de arbeidet.  

Det som er artig når man er på tur er alle overraskelsene en kommer over. Inne i en sidegate hørte vi noe fyrverkeri og som de globetrotterne vi er så måtte det sjekkes ut. Rundt fyrverkeriet var det samlet en masse folk, spesielt mange barn. Som dere sikkert ser. Det som skjedde var rett og slett at de feiret bryllup. Så vi tok på oss ansvaret som Wedding Crasher, Middle Eastern Style, og invitert oss selv inn. Selv om antallet damer var særs labert sammenlignet med den amerikanske versjonen, så var det veldig hyggelig.

Inne i lokalet var det som nevnt masse folk og mye musikk. Spesielt denne mannen med fløyta lagde stemning. Han blåste til han ble rød i toppen, mens kompisen prøvde å holde rytmen. Og alt ble selvfølgelig overført på det ganske store anlegget de hadde. Folk danset, klappet og det var rett og slett god stemning.

 

Her har dere da brudgommen. Han med geværet på skuldrene om du lurte. Det er tradisjon i Jemen å ha et ordentlig håndvåpen, spesielt når man gifter seg. Det sies at alle mannfolk iallefall har et våpen hver. Og mens vi Norge har blomsterbuketter, så drar de frem børsa når det skal feires. Bruden var ikke tilstede, for hun feires et annet sted sammen med den kvinnelige delen av festen. Etter hvert måtte vi også stille opp sammen med brudgommen og børsa, for å blir tatt bilde av. Vi ble etterhvert en liten attraksjon, mange kikket på oss. Som du ser ved at mange kikker rett inn i kameraet. 

  

Etter bryllupsfeiringen så tok vi oss en tur videre i gamlebyen. Til høyre, bygget som du så vidt kan skimte er en av verdens eldste moskeer. Den ble etter ryktene bygget allerede mens Profeten Mohammed levde som er greit lenge siden. Selv om den er restaurert i ettertid, så har den en sjarm man ikke finner så mange andre steder.  

  

 Her har man da en typisk handlegate i gamlebyen. Masse folk som kjører motorsykkel overalt, med masse små butikker spredd overalt. Koselig. 

 

 Rett før vi gikk hjem så møtte vi på denne karen som solgte masse gode nøtter. Så vi kjøpte en god del. Og fikk lov til å ta et bilde. Og bildet, det ble riktig så idylisk synes jeg. 

Morgenen etter var det strålende solskinn. Og til å være en by som ligger over 2000 meter over havet, så er Sana'a veldig vakker og forfriskkende. Her ser dere deler av byen, med presidentmoskeen i bakgrunnen. Grunnet opprøret der fortiden så fikk man ikke lov til å bevege seg i nærheten av den, men man kan se på avstand at her har president Saleh lagt en god del penger på bordet for å bygge.

 

Et annet utsiktbilde. Egentlig ganske kjedelig. Men noen av bildene må jo være det og. Kan ikke være dynamitt alt dere ser. 

 

Mr. Saudi og kompani på ekte Jemenittisk restaurant. Maten du ser er først og fremst verdens største brød. Ellers to lammelår, en hel fisk pluss mye annet spennende jeg bare kan det arabiske navnet på. Og det hjelper dere der hjemme ganske lite har jeg følelse av. Mett ble vi iallefall.

Slik så det da ut etter at vi hadde spist. Alt spises med hendene, og da blir det et salig kaos etterpå. Men sjeldent har jeg spist bedre herremåltid. I Saudi finnes ikke matkultur, men det finnes til gangs i Jemen. Sykt mye god mat.

På nabobordet satt disse gutta boys som gjerne ville bli tatt bilde av. Legg merke til at de ikke smiler, det få gjør når de blir tatt bilde av. Uvisst av hvilken grunn. Dere ser kanskje også de små plastposene de har lagt på bordet? De inneholder Khat. Et narkotisk stoff alle, og da mener jeg ALLE mannfolk over 15 år tygger hver dag i Jemen .Det er helt sykt, men det er en tradisjon der nede. Det kommer til å bli hele landets fall i lengden, men de fleste lever i øyeblikket så da tar de problemene når de kommer. For at khaten skal ha virkning så er det viktig å spise seg mett. Derfor spiser alle en sykt stor lunsj i ett tiden, for så å tygge kaht resten av dagen. Slapt og greit liv.

Etter lunsj gikk vi inn i et gammelt, nedslitt tidligere jødisk nabolag i Jemen. I gamledager bodde det masse jøder i Jemen, men de aller fleste har nå emigrert til Israel og andre steder. Men som dere ser så finnes mye av designet som var på husene enda, som davidstjernen på veggen. Under henger President Saleh og passer på.

Her ser dere også et gammelt jødisk hus. Vakkert, men nedslitt.

Det var veldig gøy å bli tatt bilde av. Guttene foran her har nettopp stilt seg opp på bildet og får nå sett seg selv. Du kan se de liker det godt. I bakgrunnen ser du en liten søt unge og en ivrig far. Han mente han sønnen også måtte bli tatt bilde av. Og som snill nordmann så gjorde jeg selvfølgelig som far sa.

En skikkelig søt gut. Men legg merke til, han smiler heller ikke. Alvorlige folk jemenitter, iallefall når de blir tatt bilde av. Ellers smiler de hele tiden.

Inne i et lite hulerom, det er vel nesten det man må kalle det, satt denne karen og ropte på oss. Om du legger merke til hans venstre kinn, som buler, så er han godt i gang med khattyggingen allerede. Men han inviterte oss inn til å spille dataspill med ungene og se på bilder av President Saleh. Han var så fornøyd med bildene av Saleh at han ville vise dem til oss. Og slikt blir det bilder av. Men da bilder av en mann som tygger khat mens han ser på bilder av President Saleh.

Enda i det jødiske nabolaget. Her ser dere en meget gammel tredør, hvor en også kan skimte davidstjernen.

Her har vi da et av de berømmelige Khat markedene. Vi kom litt sent, så det verste trøkket var allerede over. Men her selges det kaht for store summer hver dag, og det er et lett produkt å selge. For alle vil kjøpe.

Guiden vår behøvde litt kaht for å greie å kjøre oss videre. Så da måtte han handle inn litt. Han tilbød oss også en god klump, men vi takket pent nei. Hadde sikkert vært artig å prøve, men det får bli en annen gang.

Etterhvert dro vi opp i fjellsiden litt utenfor Sana'a. Og som dere ser så stod det masse biler parkert på utsiktpunktene. Nå tenker dere sikkert at det var masse jemenitter som dro opp for å nyte utsikten. Og dere har delvis rett. De kjører bilene sine opp i fjellsiden, tar med seg et par kompiser og noen poser khat og blir sittende der hele kvelden å tygge. Lett liv, det skal sies.

 

Oppe i fjellsiden var det også et flott momument, som ble kalt det egyptiske monument. Så der tok vi en pause for å nyte utsikten. Uten khat da, vel og merke.  

Her er enda en kompis vi møtte på utsiktspunktet. Som også ville bli tatt bilde av, og uten å smile selvfølgelig. Det som er morsomt er at han er kledd i typisk jemenittiske klær. En Thobe, altså en kjoleaktig ting under. En jakke over og et belte med en Jambiya. En dolk som alle i Jemen bærer med seg over alt. Jemen er et stammesamfunn og det kan man spesielt merke på alle typer våpen som er synlige over alt. Jeg synes han er ganske kjekk. Tøffing er han iallefall, med en kniv som kan kutte det meste i to. Og det lett tilgjengelig også!

Flere litt kjedelige bilder. Utsikt over Sana'a sett fra fjellet. Presidentmoskeen i bakgrunnen også her.

Og enda mer utsikt. Jada, kjedelig ser den.

Utenfor utsiktspunktet stod det en kar og lagde noe som skal være en form for jemenittisk fast food. Egg, hvete + noe fett og lignende. Veldig billig og veldig populært. Spesielt om du må fylle magen før khat tyggingen. Ungen flokket seg rundt ham, men plutselig så merket de kameraet. Da ble ikke maten like viktig.

Denne karen var første gutt som turte å spørre om å bli tatt bilde av. Uten å smile så klart. Men stram i blikket er han og han god til å posere. Blikket til han som selger mat er vel enda strammere, om ikke litt flørtende. Og selvfølgelig med khaten godt plassert i kinnet.

Etterhvert så kom det flere unger som ville være med på bildeleken. Og jeg synes det bare var gøy, så jeg spilte med. Kompisen min fra forrige bilde var da blitt så rutinert at han lagde grimaser på hvert bilde, mens de andre poserte. Artige barn uansett, og alltid blide. Jemenitter er et avslappet, men et veldig vennlig folkeslag. Jada en enorm generalisering, men det er min blogg og mine generaliseringer.

Helt til slutt et bilde som på en måte oppsummere Jemen. Hyggelige og blide folk, som slapper av og tygger khat. Disse gutta hadde kjørt bilden opp på fjellet og inviterte oss inn for å slappe av med litt khat. Som dere ser er det ikke store plassen, så vi måtte pent avslå, men humøret deres ble ikke dårligere av den grunn. Tipper nok Khaten hadde en medvirkende del av det ansvaret.

Det var en liten rundtur i Jemen. Nestegang dere dropper innom bloggen er jeg nok tilbake i Saudi, uten Khat, men med nye historier. Forhåpentligvis.

PS: For dere som absolutt ikke får nok av historier fra Saudi, så har jeg et lite tips til. Jeg burde vel ikke nevne dette, mest for min egen del, men min gode venn Knut Melvær har startet en podcast på nettet dere burde sjekke ut. Første episode handler om en viss Mr. Saudi som bor, ja du tippet riktig, i Saudi. Alle radiokanaler rundt om i Norge, dere bør bare hyre inn Mr Melvær først som sist, for makan til behagelig radiostemme må man lete lenge etter. Mr Saudi sin stemme derimot er litt preget av at samtalen går over Skype, men artig er det lell.
Trykk på denne linken for å bli tatt videre til første episode av Teori i Praksis