Et ekskluksivt Petra og 1.67 meter fra ulovlig/hellig område.

Da var Mr Saudi tilbake. Det har tatt sin tid siden sist og det har sine grunner selvfølgelig. Mest av alt en meget lang påskeferie, som innebærer fri fra alle sysler, også blogging. Men også det at den siste måneden har vært veldig hektisk, så hektisk at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned med pcen på fanget, som nå, og skrive noen halvoverveide tanker. Denne helgen derimot har jeg endelig tid til det, sikkert til glede for noen og irritasjon for andre.

Som noen sikkert har fått med seg så har vi vært en del ute og reist. Først til Mada'in Saleh og deretter en lang påskeferie i Libanon, Syria og Tyrkia. Selve påskeferien skal jeg komme tilbake til i en annen post, for ellers blir det rett og slett for mye. Men spesielt turen til Syria fikk mange til å løfte på øynebrynene. Det kan jeg skjønne, men flott tur var det uansett. Jeg har jo spesialisert meg i Revolusjonsturisme og planlegger allerede en tur til Bahrain om noen uker. Er viktig med litt risiko når en reiser. Ellers blir det jo for lett.

Siden det i stor grad har vært reiser jeg har vært på, så tenker jeg å fortelle litt om det. Og ja, som ekshibisjonisten jeg er, så kommer det noen bilder under som alltid. Viktig å vise seg og sine turer frem. Siden jeg hverken kommer til å være med i Paradise Hotel, være medlem i Frp og ha en Che Guevara tattis på armen (noe som ikke stemmer der eller?) eller bli tatt i et narkoraid mens jeg spiller fotball i eliteserien, så må jeg jo fremheve meg selv på andre måter. Og det blir gjennom bilder.

Mada'inSaleh er Saudi Arabia sitt eneste sted på UNESCO sin verdensarvliste så vidt jeg vet. Og der fortjener det en plass. For er det et turiststed en bør besøke i Saudi så er det nettopp Mada'in Saleh. For dem som har vært i Petra i Jordan så vet dere nok litt hva det innebærer. For Mada'in Saleh var området Nabateerne flyttet til når de emigrerte fra Petra. Så det er på en måte Petra nummer to. Og siden jeg liker å skryte, så er Mada'in Saleh mye mer eksklusivt å besøke. Så det så!

For å komme seg til Mada'in Saleh så valgte vi å ta fly til Medina og kjøre derfra. En tur som tar cirka 5 timer. Som noen sikkert har fått med seg så er det to steder i verden ikke-muslimer ikke kan besøke. Mekka og Medina. Noe som ikke er helt korrekt. For jeg har da altså vært i Medina, fordi flyet vårt landet der. Det som er greia med Medina, i motsetning til Mekka, er at det finnes et «hellig område» som kun er for muslimer. Så når du kjører bil i byen så ser man flere ganger skilting til det hellige området hvor det under står «only muslims». Jeg kan da altså skryte av å ha vært i Medina og kommet 1,67 meter ifra det hellige området. Ikke galt bare det.

På vei til Mada'in Saleh stoppet vi i en relativt kjent oase kalt Khaybar. Dette var før Muhammed sin tid en jødisk oase, som profeten skal ha erobret sånn rundt 630. Alt som var igjen når vi kom var en stor mur og palmetrær. Ikke veldig spennende med andre ord, men området har iallefall en lang historie. Og spesielt Khaybar brukes ofte i deilige diskusjoner om hvilke religioner som er de verste, siden muslimene skal ha vært ganske hardhendte med dem som bodde i området når de erobret det. Slik diskusjoner er så fånyttes at jeg ikke en gang gidder å ta stilling til det. Men jeg vil ikke anbefale en reise til nåtidens Khaybar. Rett og slett fordi det var ganske kjedelig.

Etter en god kjøretur kom vi frem til Mada'in Saleh og der bodde vi på et koselig hotell et par netter. Inkludert var en sjåfør, plass i en buss og en egen guide som konsekvent slet med grammatikken. Han var bra i engelsk, veldig kunnskapsrik, men slett veldig med flertallsendelser og tidene på verb. Så om man forsto guiden ordrett så lever Nabataerne enda og de graver enda gravkamre. Presens og preteritum, ja hva er forskjellen sa du? For bilder og en grammatisk litt bedre guidet tur, kikk under. Ganske spektakulært.

Det som er veldig bra med å være turist i Saudi, er at det ikke finnes andre turister. Det innebærer at man har de fleste attraksjoner for seg selv og man slipper å stå i kø eller presse seg frem for å se. Og spesielt når en drar til steder som Mada'in Saleh så er det digg. For da kan en bevege seg fritt og ta den tiden en føler for, uten at en må bry seg om andre folk. Jeg har ofte uttalt at jeg generelt er lite glad i folk, noe som gjør Saudi til et meget bra turistland i mitt hode. 

Da tror jeg ikke jeg har mer å si foreløpig. Bildene under får tale for seg. Og så skal jeg love at det ikke tar altfor lang tid før en ny post kommer. Den kommer nok også å handle om reise. Og revolusjon. Og pilegrimsreise. Og mye annet. Spennende det. Kanskje.

Vi var mildt sagt tidlig oppe for å ta flyet som gikk 05.20. Og som alltid var det forsinket. Det som er ekstra digg med Saudi er at selv om noe er forsinket så er det alltid «on time». Som du sikkert kan se over. Vårt fly skulle gå 05.20. klokken på skjermen er 05.20. Og vi har enda ikke gått ombord (Siden jeg tross alt tar et bilde av skjermen). Men allikevel «on time». Er for mye arbeid å endre statusen og finne ut når det egentlig skal gå. Viktig å ikke jobbe mer enn nødvendig i Saudi....

Her ser dere meg ta bilde, i buss, cirka 1,67 meter fra den hellige sonen. Eller Haram sonen som det heter. Nå tenker sikkert noen at « her bommer Mr Saudi litt, fordi Haram betyr vitterlig ikke hellig, men forbudt eller ulovlig». Og dere som tenker slikt er ikke helt ute å kjører, selv om dere tar FEIL. Fordi Haram, med en liten a, eller fatah som det heter, betyr hellig. Mens Haraam, med en lang a, eller alif, betyr ulovlig eller forbudt. Dette skjønte ikke amerikanerne bak i bussen vår som i en halvtime pratet om den forbudte sonen. Er deilig med noen amerikanere når man er på reise. En føler seg så smart uten å gjøre så mye......

Dette er da Khaybar. En mur som dere ser. Og ja, det var vel det....

Slik ser det da ut når en del vestlige turister kommer til steder som få vestlige turister får lov til å komme. Da tar man bilder, og klatrer like godt opp på bussen for å få de beste bildene. 

 Ganske spektakulære fjell i hele området. Dette er noen av dem. 

 Dere som har gode øyne kan sikkert se de små firkantene hugget inn i fjellet. Det er alle gravkamre som ble laget for altfor mange år siden. Men nærmere fikk vi ikke lov å komme fordi det enda bedrives utgraving her. Og jeg tror Mada'in Saleh må være et paradis for arkeologer. Problemet er at de ikke er noe glade i vestlige arkeologer i Saudi. Så dere får nok bare fortsette å drømme.

Spektakulært er et ord som ble brukt mye. Dette kan vel betegnes som spektakulært landskap.

Hvilket dyr ligner denne steinen på? ....... Den kalles uansett «elefantsteinen», så kan du jo se om du greide å tippe det før du så svaret. En enorm stein, midt i ørkenen, som ja ser ut som en elefant. Hva sa du? Ja helt riktig, spektakulært. 

 

  Endelig fant vi ordentlig ørken også. Og det er deilig å traske litt rundt i. Og kjøre i selvfølgelig, slik de gjør i Saudi. Der går man jo aldri!

Plutselig dukket det opp en kompis på hest som kom ridende forbi oss. Og da måtte det jo tas bilde. Kombinasjonen av hest + mann + en bowlingkjegle i fjellet er alltid en vinner.

 Dagen etter tok vi en tur til en gjørmelandsby som er blitt bevart fra da muslimene bosatte seg i området. Slik ser en av gangene ut. 

 

Og slik ser den ut ovenifra. Gjørme til vegger og palmer til tak. Det er en del saudiere på landsbygden som har ropt høyt om at denne byen må ødelegges og at det ikke må inviteres turister dit. Hvorfor? Jo fordi mange bor slik som dette enda og de syntes det er flaut at det blir en turistattraksjon. Heldigvis har noen fornuft i dette landet og de har bevart de gamle byene. Bra. Applaus.

På veien til selve Mada'in Saleh så møtte vi disse hyggelige karene som gikk litt for seg selv langs veien. Og da måtte vi jo stoppe å si hei.

Mr Saudi prøvde selvfølgelig å bli kompis med den kuleste i gjengen og ba pent om et bilde. Den kuleste var bare sånn middels interessert, som dere kan se på blikket. Mr Saudi derimot var i hundre. Ja som dere også kan se på ansiktsuttrykket.

Mens vi møtte de nye kompisene våre kom det en kar fra moderlandet som også ville hilse på. Og mens vi i Norge mater duer og måker, så mater man her i Saudi kameler. Og for å slippe å gå, så kjører man bilen så langt man kan og mater dem derfra. Det blir godt mottatt av kamelene, mens andre reagerer litt mer negativt. Som den lille gutten dere ser på bildet som prøver å rømme gjennom førervinduet. Han var ikke helt klar for kamelkos denne gangen. 

Inngangsporten til området som kalles Mada'in Saleh. Altså profeten Saleh sin by. Og profeten Saleh var ikke en muslim. Derfor har mange muslimer også ropt høyt om å ødelegge hele området, siden det er området til en vantro. Heldigvis har noen kommet til fornuften her også, og tatt vare på det. Applaus igjen. 

 

Et av de første gravkamrene vi møtte på. Spektakulært må nok brukes igjen. Alt her er gjort for hånd, og har nok tatt litt tid. 

Flere graver. Enda mer spektakulært.

Slik ser det da ut inne i en av disse gravene. De utgravningene her var ment til barna til dem som bygde det. Greia med Nabateerne var at de ganske kjapt etter de ble født og fikk stiftet seg en familie begynte å lage gravkammer for seg og sine. For livet etter døden var vist viktigere enn selve livet. Og da lagde man også plass til barna man fikk. Dette paret hadde en god del barn. 

Turisme Saudistyle: Da kjører man så nærme som mulig. Slik at man slipper å gå mer enn nødvendig. Og så tar man en liten titt. Og kjører videre.

Vår eminente og morsomme sjåfør Abdullah poserer for en samlet gruppe av turister.

Flere gravkamre, og enda like spektakulært.

 Turisme Saudistyle 2: Om man ikke gidder å gå ut av bilen for å være turist da kjører man så nærme som mulig til det man ønsker å ta bilde av og tar så bilde. Ut av bilvinduet. Og så kjører man videre til neste attraksjon. Viktig å ikke gå mer enn nødvendig. 
 

Spektakulær natur. Spektakulære fjellkjeder. Bildet sier vel det meste.

Hvor er Johannes? Et sted i den spektakulære naturen...

Avstandsbilde av gravkamre. Var vel rundt 100 av dem tilsammen i dette området.

Et av de største kamrene i området.

På toppen av fjellet kan dere sikkert se at det er gravkammer som er påbegynt, men som på langt nær er ferdig. Hadde det blitt ferdigstilt hadde det vært det største kammeret i Mada'in Saleh. Her får dere iallefall et inntrykk av byggeprosessen. De begynte på toppen og jobbet seg nedover. Det tok nok litt tid uansett...

I bakgrunnen kan dere kanskje se den kjente «soppsteinen». Artig liten stein.

Mr Saudi fant sitt favorittkammer og ønsker alle velkommen. 

Dette er det mest kjente gravkammeret i Mada'in Saleh og det klart største. Ligger flott til, alene midt i ørkenen. Det har blitt sagt før og jeg sier det igjen. Spektakulært!

Det var det for denne gang. Om man har mulighet til å reise til Mada'in Saleh så vil iallefall jeg anbefale det sterkt. Og for dem som vil ha flere reisebeskrivelser så kommer det fortere enn dere aner. Da fra andre land enn Saudi. Men hvor Saudi alltid har en finger med i spillet.